< Eclesiastes 10 >

1 Assim como a mosca morta faz exalar mau cheiro e evaporar o unguênto do perfumador, assim o faz ao famoso em sabedoria e em honra uma pouca de estultícia.
Eiterflugor set illtev og æsing i salven åt salvemakeren; ein grand dårskap veg meir enn visdom, meir enn æra.
2 O coração do sábio está à sua dextra, mas o coração do tolo está à sua esquerda.
Vismanns-hug til retta gjeng, og dåre-hug til keiva.
3 E, até quando o tolo vai pelo caminho, falta-lhe o seu entendimento e diz a todos que é tolo.
Og kvar helst dåren gjeng, tryt vitet hans, og han segjer frå til kvar og ein at han er ein dåre.
4 Levantando-se contra ti o espírito do governador, não deixes o teu lugar, porque é um remédio que aquieta grandes pecados.
Um hovdings vreide reiser seg mot deg, so gakk ikkje frå din post! For roleg åtferd hindrar mange synder.
5 Ainda há um mal que vi debaixo do sol, como o erro que procede de diante do governador.
Det er ei ulukka som eg hev set under soli liksom eit mistak som kjem frå ein magthavar:
6 Ao tolo assentam em grandes alturas, mas os ricos estão assentados na baixeza.
Dårskapen er sett i høge sessar, og rikfolk lyt sitja lågt.
7 Vi os servos a cavalo, e os príncipes que andavam a pé como servos sobre a terra.
Eg hev set trælar på hesteryggen og hovdingar ganga på sin fot som trælar.
8 Quem cavar uma cova, cairá nela, e, quem romper um muro, uma cobra o morderá.
Den som grev ei grav, kann stupa nedi, og den som riv ein mur, kann ormen stinga.
9 Quem acarretar pedras, será maltratado por elas, e o que rachar lenha perigará com ela.
Den som bryt stein, kann få mein; den som høgg ved, kann koma ut i fåre.
10 Se estiver embotado o ferro, e não se amolar o corte, então se devem pôr mais forças: mas a sabedoria é excelente para dirigir.
Når øksi ikkje bit og han ei slipar eggi, då lyt han bruka dess meir magt. Men visdomen veit å vøla til.
11 Se a cobra morder, não estando encantada, então remédio nenhum se espera do encantador, por mais hábil que seja.
Når ormen sting fyrr ein fær mana, hev manaren ingen fyremun.
12 Nas palavras da boca do sábio há favor, porém os lábios do tolo o devoram.
Ord av vismanns munn er gudlege, men lipporne på dåren gløyper honom sjølv.
13 O princípio das palavras da sua boca é a estultícia, e o fim da sua boca um desváiro péssimo.
Dei fyrste ordi i hans munn er dårskap, og røda endar reint i arge vitløysa.
14 Bem que o tolo multiplique as palavras, não sabe o homem o que há de ser; e quem lhe fará saber o que será depois dele?
Dåren brukar mange ord, endå ingen mann veit kva som henda skal, og kva som etter hans tid henda skal, kven kann segja honom det?
15 O trabalho dos tolos a cada um deles fatiga, porque não sabem ir à cidade.
Dåren møder seg med maset sitt, han som ikkje ein gong veit å gå til byen.
16 Ai de ti, ó terra, cujo rei é criança, e cujos príncipes comem de manhã.
Usælt er du land som hev eit barn til konge, og fyrstar som held etarlag um morgonen!
17 Benaventurada tu, ó terra, cujo rei é filho dos nobres, e cujos príncipes comem a tempo, para refazerem as forças, e não para bebedice.
Sælt er du land som hev ein adelboren konge, og fyrstar som held sine mål i rette tid på kara-vis og ei med fyll!
18 Pela muita preguiça se enfraquece o teto, e pela frouxidão das mãos goteja a casa.
Når leta rår, sig bjelkarne ned, og huset lek når henderne heng. -
19 Para rir se fazem convites, e o vinho alegra a vida, e por tudo o dinheiro responde.
Til gaman held dei gilde, og vin gjev livet gleda, og pengar greider alt.
20 Nem ainda no teu pensamento amaldiçoes ao rei, nem tão pouco no mais interior da tua recâmara amaldiçoes ao rico: porque as aves dos céus levariam a voz, e os que tem asas dariam notícia da palavra.
Ikkje ein gong i tankarne må du banna ein konge, og ikkje i ditt sengrom banna ein rikmann. For himmelens fuglar ber ljoden burt, og dei fløygde melder din tala.

< Eclesiastes 10 >