Eclesiastes 10
1 Assim como a mosca morta faz exalar mau cheiro e evaporar o unguênto do perfumador, assim o faz ao famoso em sabedoria e em honra uma pouca de estultícia.
Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
2 O coração do sábio está à sua dextra, mas o coração do tolo está à sua esquerda.
Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre.
3 E, até quando o tolo vai pelo caminho, falta-lhe o seu entendimento e diz a todos que é tolo.
Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
4 Levantando-se contra ti o espírito do governador, não deixes o teu lugar, porque é um remédio que aquieta grandes pecados.
Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
5 Ainda há um mal que vi debaixo do sol, como o erro que procede de diante do governador.
Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
6 Ao tolo assentam em grandes alturas, mas os ricos estão assentados na baixeza.
Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
7 Vi os servos a cavalo, e os príncipes que andavam a pé como servos sobre a terra.
Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
8 Quem cavar uma cova, cairá nela, e, quem romper um muro, uma cobra o morderá.
Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
9 Quem acarretar pedras, será maltratado por elas, e o que rachar lenha perigará com ela.
Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
10 Se estiver embotado o ferro, e não se amolar o corte, então se devem pôr mais forças: mas a sabedoria é excelente para dirigir.
Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
11 Se a cobra morder, não estando encantada, então remédio nenhum se espera do encantador, por mais hábil que seja.
Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier ingen nytte av den.
12 Nas palavras da boca do sábio há favor, porém os lábios do tolo o devoram.
Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
13 O princípio das palavras da sua boca é a estultícia, e o fim da sua boca um desváiro péssimo.
De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
14 Bem que o tolo multiplique as palavras, não sabe o homem o que há de ser; e quem lhe fará saber o que será depois dele?
Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
15 O trabalho dos tolos a cada um deles fatiga, porque não sabem ir à cidade.
Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
16 Ai de ti, ó terra, cujo rei é criança, e cujos príncipes comem de manhã.
Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
17 Benaventurada tu, ó terra, cujo rei é filho dos nobres, e cujos príncipes comem a tempo, para refazerem as forças, e não para bebedice.
Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
18 Pela muita preguiça se enfraquece o teto, e pela frouxidão das mãos goteja a casa.
Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
19 Para rir se fazem convites, e o vinho alegra a vida, e por tudo o dinheiro responde.
For å more sig holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.
20 Nem ainda no teu pensamento amaldiçoes ao rei, nem tão pouco no mais interior da tua recâmara amaldiçoes ao rico: porque as aves dos céus levariam a voz, e os que tem asas dariam notícia da palavra.
Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.
