< Atos 24 >
1 E cinco dias depois o sumo sacerdote Ananias desceu com os anciãos, e um certo Tertulo, orador, os quais compareceram perante o presidente contra Paulo.
Fem dager seinere kom øverstepresten Ananias og noen av de religiøse lederne sammen med advokaten Tertullus til Cæsarea for å anklage Paulus for landshøvdingen.
2 E, sendo citado, Tertulo começou a accusa-lo, dizendo:
Da Paulus ble ført inn, begynte Tertullus å legge fram anklagene. Slik lød prosedyren hans:
3 Que por ti tenhamos tanta paz e que, por tua prudência, a este povo se façam muitos e louvaveis serviços, sempre e em todo o lugar, ó potentíssimo Felix, com todo o agradecimento o reconhecemos.
”Høyt ærede Feliks! Det er takket være deg at vi jøder kan leve i fred og trygghet. Du har også sett til at vårt folk på alle måter har fått det bedre. Dette er vi alle uendelig takknemlige for.
4 Porém, para que te não detenha muito, rogo-te que brevemente, conforme a tua equidade, nos ouças:
Jeg vil ikke ta for mye av tiden din, men jeg ber deg være så vennlig å høre etter på meg mens jeg i korthet legger fram våre anklager.
5 Porque temos achado que este homem é uma peste, e levantador de sedições entre todos os judeus, por todo o mundo; e o principal defensor da seita dos nazarenos;
Vi har funnet at denne mannen sprer uro og elendighet blant jødene over alt i verden. Han er leder for sekten til nasaréerne.
6 O qual intentou também profanar o templo: ao qual também prendemos, e conforme a nossa lei o quizemos julgar.
Han har til og med forsøkt å skjende templet. Det var derfor vi arresterte ham.
7 Porém, sobrevindo o tribuno Lysias, no-lo tirou dentre as mãos com grande violência:
8 Mandando aos seus acusadores que viessem a ti: do qual tu mesmo, examinando-o, poderás entender tudo o de que o acusamos.
Dersom du forhører ham, kan du selv få bekreftet at våre anklager er sanne.”
9 E também os judeus consentiram, dizendo serem estas coisas assim.
De andre jødene samtykket og sa at alt som Tertullus hadde prosedert var riktig.
10 Porém Paulo, fazendo-lhe o presidente sinal que falasse, respondeu: Porque sei que já vai para muitos anos que desta nação és juiz, com tanto melhor ânimo respondo por mim.
Landshøvdingen gjorde tegn til Paulus at det var hans tur til å forklare seg. Han begynte sin tale:”Jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år. Det føler jeg som en fordel og trygghet når jeg nå skal forsvare meg.
11 Pois bem podes entender que não há mais de doze dias que subi a Jerusalém a adorar;
Du kan lett kontrollere at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg kom til Jerusalem for å be i templet.
12 E não me acharam no templo falando com alguém, nem amotinando o povo nas sinagogas, nem na cidade.
Du kan også få bekreftet at jeg i denne tiden ikke har diskutert med noen eller har stelt til uroligheter, det være seg i templet, i synagogene eller ute på gatene.
13 Nem tão pouco podem provar as coisas de que agora me acusam.
Det finnes heller ikke fnugg av bevis for at jeg skulle ha gjort alt dette som disse mennene anklager meg for.
14 Porém confesso-te isto: que, conforme aquele caminho que chamam seita, assim sirvo ao Deus de nossos pais, crendo tudo quanto está escrito na lei e nos profetas.
Jeg erkjenner at jeg tilhører den gruppen som følger Jesu vei, den gruppen som de kaller en sekt. Gjennom dette tjener jeg våre forfedres Gud, og jeg tror på alt som Gud har sagt i Moseloven og det profetene har skrevet.
15 Tendo esperança em Deus, como estes mesmos também, esperam, de que há de haver ressurreição de mortos, assim dos justos como dos injustos.
Jeg tror, akkurat som disse mennene, at Gud en dag skal la alle stå opp fra de døde, noen til evig straff, noen til evig liv.
16 E por isso procuro sempre ter uma consciência sem ofensa, tanto para com Deus como para com os homens.
Derfor gjør jeg mitt beste for alltid å ha en ren samvittighet for Gud og mennesker.
17 Porém, muitos anos depois, vim trazer à minha nação esmolas e ofertas.
Etter å ha vært borte fra byen i flere år, vendte jeg tilbake til Jerusalem med penger for å hjelpe jødene og for å ofre til Gud.
18 Nisto me acharam já santificado no templo, não com gente, nem com alvoroços, uns certos judeus da Asia,
Det var i templet de fikk øye på meg. Jeg holdt nettopp på å avslutte seremonien for renselse. Det var ikke noen folkemasse rundt meg, og ikke antydning til uro.
19 Os quais convinha que estivessem presentes perante ti, e me acusassem, se alguma coisa contra mim tivessem.
Noen jøder fra provinsen Asia var der. Det var egentlig de som burde stått her i dag dersom de mente å ha noe å anklage meg for.
20 Ou digam estes mesmos, se acharam em mim alguma iniquidade, quando compareci perante o conselho.
Når de ikke er her, må du ta til takke med å høre hva de som er på plass, har å anklage meg for. De kan fortelle hvilken forbrytelse Det jødiske rådet fant meg skyldig til.
21 Senão só estas palavras, que estando entre eles, clamei: Hoje sou julgado por vós acerca da ressurreição dos mortos.
Jeg tror ikke de har noe annet å anklage meg for enn det som jeg høyt og tydelig ga uttrykk for da jeg sto foran dem:’Jeg står her for retten i dag på grunn av troen min på at døde står opp igjen!’”
22 Então Felix, havendo ouvido estas coisas, lhes pôs delação, dizendo: Havendo-me informado melhor deste caminho, quando o tribuno Lysias tiver descido, então tomarei inteiro conhecimento dos vossos negócios.
Feliks, som visste en hel del om Jesu vei, utsatte rettsforhandlingene og sa:”La oss vente til kommandanten Lysias kommer hit fra Jerusalem. Da skal jeg dømme i saken.”
23 E mandou ao centurião que guardassem a Paulo, e estivesse com alguma liberdade, e que a ninguém dos seus proibisse servi-lo ou vir ter com ele.
Han sendte Paulus tilbake til fengslet, og sa til vaktene at de skulle behandle ham mildt. De fikk også befaling om å la vennene til Paulus besøke ham, og at de kunne gi ham alt han trengte.
24 E alguns dias depois, vindo Felix com sua mulher Drusila, que era judia, mandou chamar a Paulo, e ouviu-o acerca da fé em Cristo.
Noen dager seinere kom Feliks, som var landshøvding, tilbake sammen med sin kone som het Drusilla, og var jødinne. Han ba om å få Paulus hentet, fordi han ville at han skulle fortelle mer om troen på Jesus som Messias, den lovede kongen.
25 E, tratando ele da justiça, e da temperança, e do juízo vindouro, Felix, espavorido, respondeu: Por agora vai-te, e em tendo oportunidade te chamarei.
Da Paulus begynte å snakke om å leve etter Guds vilje, om å avstå fra enkelte ting, og om at Gud en dag vil dømme alle mennesker, ble Feliks redd og sa:”Dette holder for i dag. Nå kan du gå. Når jeg har god tid, skal jeg sende bud etter deg igjen.”
26 Esperando também juntamente que Paulo lhe desse dinheiro, para que o soltasse; pelo que também muitas vezes o mandava chamar, e falava com ele.
Feliks sendte virkelig bud på Paulus gang etter gang for å snakke med ham. Det var nok helst for at han håpet at Paulus skulle bestikke ham.
27 Porém, cumpridos dois anos, Felix teve por sucessor a Porcio Festo; e, querendo Felix comprazer aos judeus, deixou a Paulo preso.
Slik fortsatte det i to år. Da sluttet Feliks som landshøvding og fikk en etterfølger som het Porkius Festus. Etter som Feliks ville holde seg godt inne med jødene, lot han Paulus bli igjen i fengslet da han sluttet som landshøvding.