2 Samuel 22
1 E falou David ao Senhor as palavras deste cântico, no dia em que o Senhor o livrou das mãos de todos os seus inimigos e das mãos de Saul.
David kvad dette kvædet åt Herren då Herren hadde frelst honom frå alle uvenerne sine, og frå Saul:
2 Disse pois: O Senhor é o meu rochedo, e o meu lugar forte, e o meu libertador.
«Herren er mitt berg og mi festning og min frelsar.
3 Deus é o meu rochedo, nele confiarei: o meu escudo, e a força da minha salvação, o meu alto retiro, e o meu refúgio. O meu Salvador, de violência me salvaste.
Gud er mitt berg som eg flyr til! Min skjold og mitt frelseshorn Mi høge borg! mi livd! Frelsaren min som friar meg ifrå vald!
4 O Senhor, digno de louvor, invoquei, e de meus inimigos fiquei livre.
Eg kallar på Herren, den høglova: Frå fiendarne mine frelsar han meg.
5 Porque me cercaram as ondas de morte: as torrentes de Belial me assombraram.
Daudens brot og brand kringsette meg. Straumar av vondskap skræmde meg.
Helheims reip var snørde ikring meg. Daudsens snaror fanga meg. (Sheol h7585)
7 Estando em angústia, invoquei ao Senhor, e a meu Deus clamei: do seu templo ouviu ele a minha voz, e o meu clamor chegou aos seus ouvidos.
Men Herren kalla eg på i mi trengsla, eg ropa til min Gud. Han høyrde frå templet sitt røysti mi, mitt rop rakk fram til øyro hans.
8 Então se abalou e tremeu a terra, os fundamentos dos céus se moveram e abalaram, porque ele se irou.
Jordi skok seg og skalv, himmelens grunnvollar dirra, Dei skok seg, for harmen hans loga upp:
9 Subiu o fumo de seus narizes, e da sua boca um fogo devorador: carvões se incenderam dele.
Røyk steig upp frå nasen hans, eld frå munnen hans åt ikring seg, gloande kol loga frå honom.
10 E abaixou os céus, e desceu: e uma escuridão havia debaixo de seus pés.
Han lægde himmelen og steig ned, med kolmyrker under føterne sine.
11 E subiu sobre um cherubim, e voou: e foi visto sobre as asas do vento.
Han for fram på kerub og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
12 E por tendas pôs as trevas ao redor de si: ajuntamento de águas, nuvens dos céus.
Myrkret gjorde han til åklæde kring seg, tjeldet hans var myrke vatn, tjukke skyer.
13 Pelo resplendor da sua presença brasas de fogo se accendem.
Frå glansen fyre andlitet hans brann gloande kol.
14 Trovejou desde os céus o Senhor: e o altíssimo fez soar a sua voz.
Herren tora i himmelen, den Høgste let høyra si røyst:
15 E disparou flechas, e os dissipou: raios e os perturbou.
Pilerne sine skaut han og spreidde deim, eldingar sende han og fortulla deim.
16 E apareceram as profundezas do mar, os fundamentos do mundo se descobriram: pela repreensão do Senhor, pelo sopro do vento dos seus narizes.
Djupålarne i havet kom upp i dagen, grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved Herrens trugsmål, ved andepusten frå hans nase.
17 Desde o alto enviou, e me tomou: tirou-me das muitas águas.
Han rette ut handi frå høgdi og greip meg, han drog meg upp or store vatn.
18 Livrou-me do meu possante inimigo, e daqueles que me tinham ódio, porque eram mais fortes do que eu.
Han frelste meg frå min megtige fiende, frå uvenern’ mine, dei var meg for sterke.
19 Encontraram-me no dia da minha calamidade: porém o Senhor se fez o meu esteio.
Dei for imot meg på motgangsdagen; men Herren vart studnaden min.
20 E tirou-me à largura, e arrebatou-me dali; porque tinha prazer em mim.
Han førde meg ut i vidt rom. Han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
21 Recompensou-me o Senhor conforme à minha justiça: conforme à pureza de minhas mãos me retribuiu.
Herren gjorde med meg etter rettferdi mi, han lønte meg etter reinleiken i henderne mine.
22 Porque guardei os caminhos do Senhor: e não me apartei impiamente do meu Deus.
For eg tok vare på Herrens vegar, fall ikkje i vondskap frå min Gud.
23 Porque todos os seus juízos estavam diante de mim: e de seus estatutos me não desviei.
Nei, alle hans rettar hadde eg for auga, bodordi hans veik eg ikkje ifrå.
24 Porém fui sincero perante ele: e guardei-me da minha iniquidade.
So var eg ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
25 E me retribuiu o Senhor conforme à minha justiça, conforme à minha pureza diante dos seus olhos.
Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken min for hans augo.
26 Com o benigno te mostras benigno: com o varão sincero te mostras sincero.
Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande kjempa ulastande.
27 Com o puro te mostras puro: mas com o perverso te mostras avesso.
Mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde syner du deg rang.
28 E o povo aflito livras: mas teus olhos são contra os altivos, e tu os abaterás.
For du frelsar arme folk, men augo dine er mot dei ovmodige til å tvinga deim ned.
29 Porque tu, Senhor, és a minha candeia: e o Senhor esclarece as minhas trevas.
For du er mi lampa, Herre, og Herren gjer myrkret mitt bjart.
30 Porque contigo passo pelo meio dum esquadrão: pelo meu Deus salto um muro.
Ved deg eg renner mot herflokkar, ved min Gud stormar eg murar.
31 O caminho de Deus é perfeito, e a palavra do Senhor refinada; e é o escudo de todos os que nele confiam.
Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
32 Porque, quem é Deus, senão o Senhor? e quem é rochedo, senão o nosso Deus?
For kven er Gud forutan Herren? Kven er eit berg utan vår Gud?
33 Deus é a minha fortaleza e a minha força, e ele perfeitamente desembaraça o meu caminho.
Gud, han som gyrder meg med kraft, og leider den ulastande på hans veg,
34 Faz ele os meus pés como os das cervas, e me põe sobre as minhas alturas.
som gjev meg føter liksom hindarne, og set meg upp på høgderne mine,
35 Instrui as minhas mãos para a peleja, de maneira que um arco de cobre se quebra pelos meus braços.
som lærer henderne mine upp til strid, so armarne spenner koparbogen.
36 Também me deste o escudo da tua salvação, e pela tua brandura me vieste a engrandecer.
Du gav meg frelsa di til skjold, og småminkingi di ho gjorde meg stor.
37 Alargaste os meus passos debaixo de mim, e não vacilaram os meus artelhos.
Du gjorde rom for stigi mine, og oklo mine vagga ikkje.
38 Persegui os meus inimigos, e os derrotei, e nunca me tornei até que os consumisse.
Eg forfylgde fiendarne mine og tynte deim. Eg vende ikkje um fyrr eg fekk gjort ende på deim.
39 E os consumi, e os atravessei, de modo que nunca mais se levantaram, mas cairam debaixo dos meus pés.
Eg gjorde ende på deim og slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg. Dei fall under føterne mine.
40 Porque me cingiste de força para a peleja, fizeste abater-se debaixo de mim os que se levantaram contra mim.
Du gyrde meg med kraft til striden. Du bøygde motmennern’ mine under meg.
41 E deste-me o pescoço de meus inimigos, daqueles que me tinham ódio, e os destruí.
Fiendarne mine let du snu ryggen til meg, deim som hatar meg, rudde eg ut.
42 Olharam, porém não houve libertador: sim, para o Senhor, porém não lhes respondeu.
Dei såg seg um - men ingen frelste - til Herren, men han svara deim ikkje.
43 Então os moí como o pó da terra; como a lama das ruas os trilhei e dissipei.
Eg smuldra deim som dust på jordi; som søyla på gator krasa eg deim; eg trakka deim ned.
44 Também me livraste das contendas do meu povo; guardaste-me para cabeça das nações; o povo que não conhecia me servirá.
Du frelste meg ut or mitt folks ufred, til hovud for heidningar vara du meg; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
45 Os filhos de estranhos se me sujeitaram; ouvindo a minha voz, me obedeceram.
Ukjende folk smeikte for meg, ved gjetordet um meg lydde dei meg.
46 Os filhos de estranhos descairam; e, cingindo-se, sairam dos seus encerramentos.
Ja, framandfolk visna av, gjekk skjelvande ut or borgerne sine.
47 Vive o Senhor, e bendito seja o meu rochedo; e exaltado seja Deus, a rocha da minha salvação:
Herren liver! lova vere han, mitt berg! Ja, upphøgd vere Gud, mitt frelse-berg,
48 O Deus que me dá inteira vingança, e sujeita os povos debaixo de mim.
Gud som gjev meg hemn, legg folkeslag under meg
49 E o que me tira dentre os meus inimigos: e tu me exaltas sobre os que contra mim se levantam; do homem violento me livras.
og fører meg ut frå fiendarne mine! Ja - du som lyfter meg høgt yver motmennern’ mine og bergar meg undan frå valdsmanns hand!
50 Por isso, ó Senhor, te louvarei entre as gentes, e entoarei louvores ao teu nome.
Difor, Herre, vil eg prisa deg millom heidningarn’, og lovsyngja ditt namn.
51 Ele é a torre das salvações do seu rei, e usa de benignidade com o seu ungido, com David, e com a sua semente para sempre.
For han gjer kongen sin sigersæl, gjer miskunn mot honom han salva, mot David og ætti hans til æveleg tid.»
