2 Samuel 22
1 E falou David ao Senhor as palavras deste cântico, no dia em que o Senhor o livrou das mãos de todos os seus inimigos e das mãos de Saul.
David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2 Disse pois: O Senhor é o meu rochedo, e o meu lugar forte, e o meu libertador.
Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
3 Deus é o meu rochedo, nele confiarei: o meu escudo, e a força da minha salvação, o meu alto retiro, e o meu refúgio. O meu Salvador, de violência me salvaste.
min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
4 O Senhor, digno de louvor, invoquei, e de meus inimigos fiquei livre.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5 Porque me cercaram as ondas de morte: as torrentes de Belial me assombraram.
Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
7 Estando em angústia, invoquei ao Senhor, e a meu Deus clamei: do seu templo ouviu ele a minha voz, e o meu clamor chegou aos seus ouvidos.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
8 Então se abalou e tremeu a terra, os fundamentos dos céus se moveram e abalaram, porque ele se irou.
Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
9 Subiu o fumo de seus narizes, e da sua boca um fogo devorador: carvões se incenderam dele.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10 E abaixou os céus, e desceu: e uma escuridão havia debaixo de seus pés.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11 E subiu sobre um cherubim, e voou: e foi visto sobre as asas do vento.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
12 E por tendas pôs as trevas ao redor de si: ajuntamento de águas, nuvens dos céus.
Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
13 Pelo resplendor da sua presença brasas de fogo se accendem.
Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
14 Trovejou desde os céus o Senhor: e o altíssimo fez soar a sua voz.
Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
15 E disparou flechas, e os dissipou: raios e os perturbou.
Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
16 E apareceram as profundezas do mar, os fundamentos do mundo se descobriram: pela repreensão do Senhor, pelo sopro do vento dos seus narizes.
Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
17 Desde o alto enviou, e me tomou: tirou-me das muitas águas.
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
18 Livrou-me do meu possante inimigo, e daqueles que me tinham ódio, porque eram mais fortes do que eu.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
19 Encontraram-me no dia da minha calamidade: porém o Senhor se fez o meu esteio.
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
20 E tirou-me à largura, e arrebatou-me dali; porque tinha prazer em mim.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
21 Recompensou-me o Senhor conforme à minha justiça: conforme à pureza de minhas mãos me retribuiu.
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
22 Porque guardei os caminhos do Senhor: e não me apartei impiamente do meu Deus.
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
23 Porque todos os seus juízos estavam diante de mim: e de seus estatutos me não desviei.
for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
24 Porém fui sincero perante ele: e guardei-me da minha iniquidade.
og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
25 E me retribuiu o Senhor conforme à minha justiça, conforme à minha pureza diante dos seus olhos.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
26 Com o benigno te mostras benigno: com o varão sincero te mostras sincero.
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
27 Com o puro te mostras puro: mas com o perverso te mostras avesso.
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
28 E o povo aflito livras: mas teus olhos são contra os altivos, e tu os abaterás.
Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
29 Porque tu, Senhor, és a minha candeia: e o Senhor esclarece as minhas trevas.
For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
30 Porque contigo passo pelo meio dum esquadrão: pelo meu Deus salto um muro.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
31 O caminho de Deus é perfeito, e a palavra do Senhor refinada; e é o escudo de todos os que nele confiam.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32 Porque, quem é Deus, senão o Senhor? e quem é rochedo, senão o nosso Deus?
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
33 Deus é a minha fortaleza e a minha força, e ele perfeitamente desembaraça o meu caminho.
Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
34 Faz ele os meus pés como os das cervas, e me põe sobre as minhas alturas.
Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
35 Instrui as minhas mãos para a peleja, de maneira que um arco de cobre se quebra pelos meus braços.
Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36 Também me deste o escudo da tua salvação, e pela tua brandura me vieste a engrandecer.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
37 Alargaste os meus passos debaixo de mim, e não vacilaram os meus artelhos.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
38 Persegui os meus inimigos, e os derrotei, e nunca me tornei até que os consumisse.
Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39 E os consumi, e os atravessei, de modo que nunca mais se levantaram, mas cairam debaixo dos meus pés.
Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
40 Porque me cingiste de força para a peleja, fizeste abater-se debaixo de mim os que se levantaram contra mim.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
41 E deste-me o pescoço de meus inimigos, daqueles que me tinham ódio, e os destruí.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
42 Olharam, porém não houve libertador: sim, para o Senhor, porém não lhes respondeu.
De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
43 Então os moí como o pó da terra; como a lama das ruas os trilhei e dissipei.
Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
44 Também me livraste das contendas do meu povo; guardaste-me para cabeça das nações; o povo que não conhecia me servirá.
Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
45 Os filhos de estranhos se me sujeitaram; ouvindo a minha voz, me obedeceram.
Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
46 Os filhos de estranhos descairam; e, cingindo-se, sairam dos seus encerramentos.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47 Vive o Senhor, e bendito seja o meu rochedo; e exaltado seja Deus, a rocha da minha salvação:
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
48 O Deus que me dá inteira vingança, e sujeita os povos debaixo de mim.
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49 E o que me tira dentre os meus inimigos: e tu me exaltas sobre os que contra mim se levantam; do homem violento me livras.
og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50 Por isso, ó Senhor, te louvarei entre as gentes, e entoarei louvores ao teu nome.
Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
51 Ele é a torre das salvações do seu rei, e usa de benignidade com o seu ungido, com David, e com a sua semente para sempre.
Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
