< Romanos 11 >

1 Digo pois: Porventura rejeitou Deus o seu povo? De modo nenhum; porque tambem eu sou israelita, da descendencia d'Abrahão, da tribu de Benjamin.
Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;
2 Deus não rejeitou o seu povo, o qual antes conheceu. Ou não sabeis o que a Escriptura diz de Elias? Como falla a Deus contra Israel, dizendo:
Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:
3 Senhor, mataram os teus prophetas, e derribaram os teus altares; e só eu fiquei, e buscam a minha alma.
Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.
4 Mas que lhe diz a resposta divina? Reservei para mim sete mil varões, que não dobraram os joelhos diante de Baal.
Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.
5 Assim pois tambem agora n'este tempo ficou um resto, segundo a eleição da graça.
Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;
6 E, se é por graça, já não é pelas obras: de outra maneira, a graça já não é graça. E, se é pelas obras, já não é graça: de outra maneira a obra já não é obra.
men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.
7 Pois que? O que Israel buscava não o alcançou; mas os eleitos o alcançaram, e os outros foram endurecidos.
Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,
8 Como está escripto: Deus lhes deu espirito de profundo somno; olhos para não vêrem, e ouvidos para não ouvirem, até ao dia d'hoje.
som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.
9 E David diz: Torne-se-lhes a sua mesa em laço, e em armadilha, e em tropeço e em sua retribuição;
Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!
10 Escureçam-se-lhes os olhos para não verem, e encurvem-se-lhes continuamente as costas.
la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!
11 Digo pois: Porventura tropeçaram, para que caissem? De modo nenhum, mas pela sua queda veiu a salvação aos gentios, para os incitar á emulação.
Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;
12 E, se a sua queda é a riqueza do mundo, e a sua diminuição a riqueza dos gentios, quanto mais a sua plenitude?
men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!
13 Porque comvosco fallo, gentios, que, emquanto fôr apostolo dos gentios, glorificarei o meu ministerio;
For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,
14 Para vêr se de alguma maneira posso incitar á emulação os da minha carne, e salvar alguns d'elles.
om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.
15 Porque, se a sua rejeição é a reconciliação do mundo, qual será a sua admissão, senão a vida d'entre os mortos?
For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?
16 E, se as primicias são sanctas, tambem a massa o é; se a raiz é sancta, tambem os ramos o são.
Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.
17 E, se alguns dos ramos foram quebrados, e tu, sendo zambujeiro, foste enxertado em logar d'elles, e feito participante da raiz e da seiva da oliveira,
Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,
18 Não te glories contra os ramos; e, se contra elles te gloriares, não és tu que sustentas a raiz, mas a raiz a ti
da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.
19 Dirás pois: Os ramos foram quebrados, para que eu fosse enxertado.
Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.
20 Bem: por incredulidade foram quebrados, e tu estás em pé pela fé: não te ensoberbeças, mas teme
Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!
21 Porque, se Deus não poupou os ramos naturaes, teme que te não poupe a ti tambem.
for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.
22 Considera pois a bondade e a severidade de Deus: para com os que cairam, severidade; porém para comtigo, a benignidade de Deus, se permaneceres na sua benignidade; de outra maneira, tambem tu serás cortado.
Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.
23 Porém tambem elles, se não permanecerem na incredulidade, serão enxertados; porque poderoso é Deus para os tornar a enxertar.
Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.
24 Porque, se tu foste cortado do natural zambujeiro, e, contra a natureza, enxertado na boa oliveira, quanto mais esses, que são naturaes, serão enxertados na sua propria oliveira?
For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.
25 Porque não quero, irmãos, que ignoreis este segredo (para que não presumaes de vós mesmos): que o endurecimento veiu em parte sobre Israel, até que a plenitude dos gentios haja entrado.
For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,
26 E assim todo o Israel será salvo, como está escripto: De Sião virá o Libertador, e desviará de Jacob as impiedades.
og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,
27 E este será o meu concerto com elles, quando eu tirar os seus peccados.
og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.
28 Assim que, quanto ao evangelho, são inimigos por causa de vós; mas, quanto á eleição, amados por causa dos paes
Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;
29 Porque os dons e a vocação de Deus são sem arrependimento.
for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.
30 Porque assim como vós tambem antigamente fostes desobedientes a Deus, porém agora alcançastes misericordia pela desobediencia d'elles,
For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,
31 Assim tambem estes agora foram desobedientes, para tambem alcançarem misericordia pela vossa misericordia.
så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;
32 Porque Deus encerrou a todos debaixo da desobediencia, para com todos usar de misericordia. (eleēsē g1653)
for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle. (eleēsē g1653)
33 Ó profundidade das riquezas, tanto da sabedoria, como da sciencia de Deus! Quão insondaveis são os seus juizos, e quão inexcrutaveis os seus caminhos!
O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!
34 Porque quem comprehendeu o intento do Senhor? ou quem foi seu conselheiro?
For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?
35 Ou quem lhe deu primeiro a elle, e lhe será recompensado?
Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?
36 Porque d'elle e por elle, e para elle, são todas as coisas; gloria pois a elle eternamente. Amen. (aiōn g165)
For av ham og ved ham og til ham er alle ting; ham være æren i evighet! Amen. (aiōn g165)

< Romanos 11 >