Salmos 81
1 Exultae a Deus, nossa fortaleza: jubilae ao Deus de Jacob.
Til Sangmesteren; til Githith; af Asaf.
2 Tomae o psalterio, e trazei o adufe, a harpa suave e o alaude.
Synger med Fryd for Gud, vor Styrke, raaber med Glæde for Jakobs Gud!
3 Tocae a trombeta na lua nova, no tempo apontado da nossa solemnidade.
Istemmer Lovsang, og giver Trommen, den liflige Harpe med Psalteren hid!
4 Porque isto era um estatuto para Israel, e uma ordenança do Deus de Jacob.
Blæser i Trompeten ved Nymaane, ved Fuldmaane, til vor Højtidsdag!
5 Ordenou-o em José por testemunho, quando saira pela terra do Egypto, onde ouvi uma lingua que não entendia.
Thi den er en Skik i Israel, en Lov for Jakobs Gud.
6 Tirei de seus hombros a carga; as suas mãos foram livres das marmitas.
Den satte han til et Vidnesbyrd i Josef, der han drog ud imod Ægyptens Land; jeg hørte en Røst, som jeg ikke kendte:
7 Clamaste na angustia, e te livrei; respondi-te no logar occulto dos trovões; provei-te nas aguas de Meribah (Selah)
„Jeg tog Byrden bort fra hans Skuldre, hans Hænder bleve befriede fra Bærekurven.
8 Ouve-me, povo meu, e eu te attestarei: ah, Israel, se me ouvisses!
Du paakaldte i Nøden, og jeg udfriede dig; jeg bønhørte dig fra Tordenskyens Skjul, jeg prøvede dig ved Meriba Vande. (Sela)
9 Não haverá entre ti Deus alheio nem te prostrarás ante um Deus estranho.
Hør, mit Folk! og jeg vil vidne imod dig; Israel! gid du vilde høre mig.
10 Eu sou o Senhor teu Deus, que te tirei da terra do Egypto: abre bem a tua bocca, e t'a encherei.
Der skal ingen fremmed Gud være hos dig, og du skal ikke tilbede andre Folks Gud.
11 Mas o meu povo não quiz ouvir a minha voz, e Israel não me quiz.
Jeg er Herren din Gud, som førte dig op fra Ægyptens Land; lad din Mund vidt op, og jeg vil fylde den.
12 Pelo que eu os entreguei aos desejos dos seus proprios corações, e andaram nos seus mesmos conselhos.
Men mit Folk hørte ikke min Røst, og Israel vilde ikke tjene mig.
13 Oh! se o meu povo me tivesse ouvido! se Israel andasse nos meus caminhos!
Og jeg lod dem fare i deres Hjertes Stivhed; de vandrede efter deres egne Raad.
14 Em breve abateria os seus inimigos, e viraria a minha mão contra os seus adversarios.
Gid mit Folk vilde høre mig! gid Israel vilde vandre paa mine Veje!
15 Os que aborrecem ao Senhor ter-se-lhe-hiam sujeitado, e o seu tempo seria eterno.
Da vilde jeg om et lidet ydmyge deres Fjender og vende min Haand imod deres Modstandere.
16 E o sustentaria com o trigo mais fino, e te fartaria com o mel saido da pedra.
De, som hade Herren, skulde smigre for det, og deres Tid skulde vare evindelig. Og jeg skulde bespise det med den bedste Hvede, ja, jeg vilde mætte dig med Honning af en Klippe‟.
