Salmos 78

1 Escutae a minha lei, povo meu: inclinae os vossos ouvidos ás palavras da minha bocca.

Ein song til lærdom av Asaf. Lyd, mitt folk, på læra mi, legg øyra til det munnen min talar!

2 Abrirei a minha bocca n'uma parabola; fallarei enigmas da antiguidade.

Eg vil opna min munn med fyndord, eg vil lata gåtor frå gamall tid strøyma ut.

3 As quaes temos ouvido e sabido, e nossos paes nol-as teem contado.

Det me hev høyrt og veit, og det våre feder hev fortalt oss,

4 Não as encobriremos aos seus filhos, mostrando á geração futura os louvores do Senhor, assim como a sua força e as maravilhas que fez.

det vil me ikkje dylja for deira born, men fortelja Herrens pris for den komande ætti, og hans styrke og hans under, som han hev gjort.

5 Porque elle estabeleceu um testemunho em Jacob, e poz uma lei em Israel, a qual deu aos nossos paes para que a fizessem conhecer a seus filhos.

Han hev sett upp eit vitnemål i Jakob, og ei lov hev han lagt i Israel, som han baud våre feder, til å kunngjera deim for borni,

6 Para que a geração vindoura a soubesse, os filhos que nascessem, os quaes se levantassem e a contassem a seus filhos.

so den komande ætti, dei born som skulde verta fødde, kunde kjenna deim, at dei kunde koma fram og fortelja um deim til sine born,

7 Para que pozessem em Deus a sua esperança, e se não esquecessem das obras de Deus, mas guardassem os seus mandamentos.

og setja si von til Gud, og ikkje gløyma Guds verk, men taka vare på hans bodord,

8 E não fossem como seus paes, geração contumaz e rebelde, geração que não regeu o seu coração, e cujo espirito não foi fiel com Deus

og ikkje vera som deira feder, ei tver og tråssug ætt, ei ætt som ikkje gjorde sitt hjarta fast, og som i si ånd ikkje var trufast mot Gud.

9 Os filhos de Ephraim, armados e trazendo arcos, viraram costas no dia da peleja.

Efraims born, dei væpna bogeskyttarar, dei snudde på stridsdagen.

10 Não guardaram o concerto de Deus, e recusaram andar na sua lei.

Dei heldt ikkje Guds pakt og vilde ikkje ferdast i hans lov.

11 E esqueceram-se das suas obras e das maravilhas que lhes fizera ver.

Og dei gløymde hans storverk og hans under som han hadde synt deim.

12 Maravilhas que elle fez á vista de seus paes na terra do Egypto, no campo de Zoan.

For deira feder hadde han gjort under i Egyptarlandet på Soans mark.

13 Dividiu o mar, e os fez passar por elle; fez com que as aguas parassem como n'um montão.

Han kløyvde havet og let deim ganga igjenom, og let vatnet standa som ein haug.

14 De dia os guiou por uma nuvem, e toda a noite por uma luz de fogo.

Og han leidde deim med skyi um dagen, og heile natti ved elds ljos.

15 Fendeu as penhas no deserto; e deu-lhes de beber como de grandes abysmos.

Han kløyvde berg i øydemarki og let deim drikka som av store vatsdjup.

16 Fez sair fontes da rocha, e fez correr as aguas como rios.

Og han let bekkjer koma or fjellet og fekk vatn til å renna ned som elvar.

17 E ainda proseguiram em peccar contra elle, provocando ao Altissimo na solidão.

Men dei heldt endå på og synda imot honom, og var tråssuge mot den Høgste i øydemarki.

18 E tentaram a Deus nos seus corações, pedindo carne para o seu appetite.

Og dei freista Gud i sitt hjarta, so dei kravde mat for si lyst.

19 E fallaram contra Deus, e disseram: Acaso pode Deus preparar-nos uma mesa no deserto?

Og dei tala imot Gud, dei sagde: «Kann vel Gud duka bord i øydemarki?

20 Eis que feriu a penha, e aguas correram d'ella; rebentaram ribeiros em abundancia: poderá tambem dar-nos pão, ou preparar carne para o seu povo?

Sjå, han slo i berg, so vatn rann ut, og bekkjer fløymde. Tru han og kann gjeva brød, eller koma med kjøt til sitt folk?»

21 Pelo que o Senhor os ouviu, e se indignou: e accendeu um fogo contra Jacob, e furor tambem subiu contra Israel;

Difor, då Herren høyrde det, vart han harm, og eld loga upp mot Jakob, og vreide reiste seg mot Israel;

22 Porquanto não creram em Deus, nem confiaram na sua salvação:

for dei trudde ikkje på Gud og leit ikkje på hans frelsa.

23 Ainda que mandara ás altas nuvens, e abriu as portas dos céus,

Og han gav skyerne ovantil, og himmelportarne let han upp.

24 E chovera sobre elles o manná para comerem, e lhes dera do trigo do céu.

Og han let manna regna yver deim til føda, og himmelkorn gav han deim.

25 O homem comeu o pão dos anjos; elle lhes mandou comida a fartar.

Englebrød fekk menneskje eta, nista sende han deim til mette.

26 Fez ventar o vento do oriente nos céus, e o trouxe do sul com a sua força.

Han let austanvinden fara ut i himmelen, og han førde sunnanvinden fram ved si magt.

27 E choveu sobre elles carne como pó, e aves d'azas como a areia do mar.

Og han let kjøt regna yver deim som dust, og fljugande fuglar som havsens sand,

28 E as fez cair no meio do seu arraial, ao redor de suas habitações.

og han let deim falla ned midt i deira læger, kringum deira bustader.

29 Então comeram e se fartaram bem; pois lhes cumpriu o seu desejo.

Og dei åt og vart ovleg mette, og det dei hadde hug på, let han deim få.

30 Não refreiaram o seu appetite. Ainda lhes estava a comida na bocca,

Dei var ikkje komne burt frå si lyst, endå hadde dei maten i munnen,

31 Quando a ira de Deus desceu sobre elles, e matou os mais gordos d'elles, e feriu os escolhidos d'Israel.

då steig Guds vreide upp imot deim, og han drap deira sterke menner hjå deim, og Israels ungdomar slo han ned.

32 Com tudo isto ainda peccaram, e não deram credito ás suas maravilhas.

Med alt dette synda dei endå, og dei trudde ikkje på hans under.

33 Pelo que consumiu os seus dias na vaidade e os seus annos na angustia.

Og han let deira dagar kverva i fåfengd, og deira år i rædsla.

34 Quando os matava, então o procuravam; e voltavam, e de madrugada buscavam a Deus.

Når han slo deim ned, då spurde dei etter honom, og vende um og søkte Gud,

35 E se lembravam de que Deus era a sua rocha, e o Deus Altissimo o seu Redemptor.

og kom i hug at Gud var deira berg og den høgste Gud var deira atterløysar.

36 Todavia lisongeavam-n'o com a bocca, e com a lingua lhe mentiam.

Men dei gjølte for honom med sin munn, og laug for honom med si tunga.

37 Porque o seu coração não era recto para com elle, nem foram fieis no seu concerto.

Og deira hjarta hekk ikkje fast ved honom, og dei var ikkje true mot hans pakt.

38 Porém elle, que é misericordioso, perdoou a sua iniquidade: e não os destruiu, antes muitas vezes desviou d'elles o seu furor, e não despertou toda a sua ira

Men han er miskunnsam, han forlet skuld og tyner ikkje, og mange gonger let han sin vreide venda um, og han vakte ikkje heile sin harm.

39 Porque se lembrou de que eram de carne, vento que vae e não torna.

Og han kom i hug at dei var kjøt, ein andepust som kverv og ikkje kjem att.

40 Quantas vezes o provocaram no deserto, e o molestaram na solidão!

Kor ofte dei tråssa honom i øydemarki og gjorde honom sorg i audni!

41 Voltaram atraz, e tentaram a Deus; e limitaram o Sancto d'Israel.

Og dei freista atter Gud og krenkte Israels Heilage.

42 Não se lembraram da sua mão, nem do dia em que os livrou do adversario:

Dei kom ikkje handi hans i hug, eller den dagen då han fria deim frå fienden,

43 Como obrou os seus signaes no Egypto, e as suas maravilhas no campo de Zoan;

då han gjorde sine teikn i Egyptarland, og sine undergjerningar på Soans mark.

44 E converteu os seus rios em sangue, e as suas correntes, para que não podessem beber.

Og han gjorde deira elvar til blod, og sine rennande vatn kunde dei ikkje drikka.

45 Enviou entre elles enxames de moscas que os consumiram, e rãs que os destruiram.

Han sende imot deim flugesvermar som åt deim upp, og froskar som tynte deim.

46 Deu tambem ao pulgão a sua novidade, e o seu trabalho aos gafanhotos.

Og han gav deira grøda til gnagaren og deira arbeid til grashoppen.

47 Destruiu as suas vinhas com saraiva, e os seus sycomoros com pedrisco.

Han slo deira vintre ned med hagl og deira morbærtre med haglsteinar.

48 Tambem entregou o seu gado á saraiva, e os seus rebanhos ás brazas ardentes.

Og han gav deira fe til haglet og deira hjorder til eldingarne.

49 Lançou sobre elles o ardor da sua ira, furor, indignação, e angustia, mandando maus anjos contra elles.

Han sende på deim sin brennande vreide, sinne og harm og trengsla, ei sending av uferds-englar.

50 Preparou caminho á sua ira; não retirou as suas almas da morte, mas entregou á pestilencia as suas vidas.

Han braut veg for sin vreide, han sparde ikkje deira sjæl for dauden, og deira liv gav han til sotti.

51 E feriu a todo o primogenito no Egypto, primicias da sua força nas tendas de Cão.

Og han slo alle fyrstefødde i Egyptarland, fyrstegrøda av dei sterke i Khams tjeld.

52 Mas fez com que o seu povo saisse como ovelhas, e os guiou pelo deserto como um rebanho.

Og han let sitt folk fara av stad som sauer, og førde deim som ei hjord i øydemarki.

53 E os guiou com segurança, que não temeram; mas o mar cobriu os seus inimigos.

Og han leidde deim trygt, og dei ræddast ikkje, men havet løynde deira fiendar.

54 E o trouxe até ao termo do seu sanctuario, até este monte que a sua dextra adquiriu.

Og han førde deim til sitt heilage landmerke, det fjell som hans høgre hand hadde vunne.

55 E expulsou as nações de diante d'elles, e as partiu em herança por linha, e fez habitar em suas tendas as tribus d'Israel.

Og han dreiv ut heidningar for deim, og let deira land falla til deim som arv, og let Israels ætter bu i deira tjeld.

56 Comtudo tentaram e provocaram o Deus altissimo, e não guardaram os seus testemunhos.

Men dei freista Gud, den Høgste, og tråssa honom, og hans vitnemål agta dei ikkje på.

57 Mas retiraram-se para traz, e portaram-se infielmente como seus paes: viraram-se como um arco enganoso.

Og dei veik av og var utrugne som deira feder, dei vende um som ein veik boge.

58 Pois o provocaram á ira com os seus altos, e moveram o seu zelo com as suas imagens de esculptura.

Dei harma honom med sine haugar og eggja honom med sine avgudar.

59 Deus ouviu isto e se indignou; e aborreceu a Israel em grande maneira.

Gud høyrde det og vart vreid, og han vart svært leid av Israel.

60 Pelo que desamparou o tabernaculo em Silo, a tenda que estabeleceu entre os homens.

Og han gjekk burt frå sin bustad i Silo, det tjeld han hadde slege upp millom menneskje.

61 E deu a sua força ao captiveiro; e a sua gloria á mão do inimigo.

Og han let sin styrke verta førd burt som fange, og gav si æra i fiendehand.

62 E entregou o seu povo á espada; e se enfureceu contra a sua herança.

Og han gav sitt folk til sverdet, og på sin arv harmast han.

63 O fogo consumiu os seus mancebos, e as suas donzellas não foram dadas em casamento.

Eld åt deira unge menner, og deira møyar fekk ingen bruresong.

64 Os seus sacerdotes cairam á espada, e as suas viuvas não fizeram lamentação.

Deira prestar fall for sverdet, og deira enkjor fekk ikkje syrgja

65 Então o Senhor despertou, como quem acaba de dormir, como um valente que se alegra com o vinho.

Då vakna Herren som ein sovande, som ei kjempa frå rus av vin.

66 E feriu os seus adversarios por detraz, e pôl-os em perpetuo desprezo.

Og han slo sine fiendar attende, og han førde yver deim æveleg skam.

67 Além d'isto, recusou o tabernaculo de José, e não elegeu a tribu d'Ephraim.

Og han støytte burt Josefs tjeld, og Efraims ætt valde han ikkje ut.

68 Antes elegeu a tribu de Judah; o monte de Sião, que elle amava.

Men han valde Judas ætt, Sions fjell som han elska.

69 E edificou o seu sanctuario como altos palacios, como a terra que fundou para sempre.

Og han bygde sin heilagdom som høge fjell, liksom jordi som han hev grunnfest til æveleg tid.

70 Tambem elegeu a David seu servo, e o tirou dos apriscos das ovelhas:

Og han valde ut David, sin tenar, og tok honom frå sauegrindarne.

71 E o tirou do cuidado das que se achavam prenhes; para apascentar a Jacob, seu povo, e a Israel, sua herança.

Han førde honom frå lambsauerne som han fylgde, til å gjæta Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.

72 Assim os apascentou, segundo a integridade do seu coração, e os guiou pela industria de suas mãos.

Og han gjætte deim etter sitt ærlege hjarta, og med si kloke hand leidde han deim.