< Salmos 73 >
1 Verdadeiramente bom é Deus para com Israel, para com os limpos de coração.
Ein salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot deim som hev eit reint hjarta.
2 Emquanto a mim, os meus pés quasi que se desviaram; pouco faltou para que escorregassem os meus passos.
Men eg - mine føter hadde so nær snåva, det skilde lite at mine stig hadde skride ut.
3 Pois eu tinha inveja dos loucos, quando via a prosperidade dos impios.
For eg harmast på dei ovmodige, når eg såg at det gjekk dei gudlause godt.
4 Porque não ha apertos na sua morte, mas firme está a sua força.
For dei er frie frå verk til dei døyr, og deira kropp er feit.
5 Não se acham em trabalhos como outra gente, nem são afflictos como outros homens.
Dei veit ikkje av naud som andre folk, og dei vert ikkje plåga som andre menneskje.
6 Pelo que a soberba os cerca como um colar; vestem-se de violencia como de adorno.
Difor er ovmod deira halsprydnad, vald sveiper seg um deim som eit klædeplagg.
7 Os olhos d'elles estão inchados de gordura: elles teem mais do que o coração podia desejar.
Augo deira glytter ut or feitt, deira hjartans tankar bryt fram.
8 São corrompidos e tratam maliciosamente de oppressão; fallam arrogantemente.
Dei spottar og talar i vondskap um valdsverk, frå høgdi talar dei.
9 Põem as suas boccas contra os céus, e as suas linguas andam pela terra.
Dei set sin munn til himmelen, og deira tunga fer fram yver jordi.
10 Pelo que o seu povo volta aqui, e aguas de copo cheio se lhes espremem.
Difor vendar deira folk seg til, og mykje vatn syg dei inn.
11 E dizem: Como o sabe Deus? ou ha conhecimento no Altissimo?
Og dei segjer: «Korleis skulde Gud vita noko? Finst det vel kunnskap hjå den Høgste?»
12 Eis que estes são impios, e prosperam no mundo; augmentam em riquezas.
Sjå desse er ugudlege, og æveleg trygge veks dei i magt.
13 Na verdade que em vão tenho purificado o meu coração; e lavei as minhas mãos na innocencia.
Ja, fåfengt hev eg reinsa mitt hjarta og tvege mine hender i uskyld,
14 Pois todo o dia tenho sido afflicto, e castigado cada manhã.
eg vart like vel plåga heile dagen, og kvar morgon fekk eg tukt.
15 Se eu dissesse: Fallarei assim; eis que offenderia a geração de teus filhos.
Dersom eg hadde sagt: «Eg vil tala soleis, » då hadde eg vore utru mot ætti av dine born.
16 Quando pensava em entender isto foi para mim muito doloroso;
Og når eg tenkte etter korleis eg skulda skyna dette, vart det for mødesamt var det for meg
17 Até que entrei no sanctuario de Deus: então entendi eu o fim d'elles.
- til dess eg gjekk inn i Guds heilagdomar og agta på deira ende.
18 Certamente tu os pozeste em logares escorregadios: tu os lanças em destruição.
Ja, på hålka set du deim; du let deim falla radt til grunns.
19 Como caem na desolação, quasi n'um momento! ficam totalmente consumidos de terrores.
Kor dei vart øydelagde i ein augneblink! Dei gjekk under, fekk ein skræmeleg ende.
20 Como um sonho, quando se acorda, assim, ó Senhor, quando acordares, desprezarás a apparencia d'elles.
Som ein vanvyrder ein draum når ein vaknar, soleis vanvyrder du, Herre, deira bilæte når du vert vaken.
21 Assim o meu coração se azedou, e sinto picadas nos meus rins.
Når mitt hjarta var beiskt, og eg fekk styng i nyro,
22 Assim me embruteci, e nada sabia; fiquei como uma besta perante ti.
då var eg uvitug og skyna inkje, eit fe var eg imot deg.
23 Todavia estou de continuo comtigo; tu me sustentaste pela minha mão direita.
Men eg er alltid hjå deg, du hev gripe mi høgre hand.
24 Guiar-me-has com o teu conselho, e depois me receberás em gloria.
Du vil leida meg med di råd og sidan tek du meg upp til æra.
25 Quem tenho eu no céu senão a ti? e na terra não ha a quem eu deseje além de ti.
Kven hev eg i himmelen? Og når du er min, hev eg ingen hug til jordi.
26 A minha carne e o meu coração desfallecem; mas Deus é a fortaleza do meu coração, e a minha porção para sempre
Um mitt kjøt og hjarta vert til inkjes, so er Gud æveleg mitt hjartans berg og min deil.
27 Pois eis que os que se alongam de ti, perecerão; tu tens destruido todos aquelles que se desviam de ti.
For sjå, dei som er langt burte frå deg, skal ganga til grunnar; du tyner alle som i hor gjeng frå deg.
28 Mas para mim, bom é approximar-me de Deus; puz a minha confiança no Senhor Deus, para annunciar todas as tuas obras.
Men for meg er det godt å halda meg nær til Gud, eg set mi lit til Herren, Herren, at eg må fortelja alle dine gjerningar.