Salmos 71

1 Em ti, Senhor, confio; nunca seja eu confundido.

Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!

2 Livra-me na tua justiça, e faze-me escapar: inclina os teus ouvidos para mim, e salva-me.

Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!

3 Sê tu a minha habitação forte, á qual possa recorrer continuamente: déste um mandamento que me salva, pois tu és a minha rocha e a minha fortaleza.

Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.

4 Livra-me, meu Deus, das mãos do impio, das mãos do homem injusto e cruel.

Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!

5 Pois tu és a minha esperança. Senhor Deus; tu és a minha confiança desde a minha mocidade.

For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.

6 Por ti tenho sido sustentado desde o ventre: tu és aquelle que me tiraste das entranhas de minha mãe: o meu louvor será para ti constantemente.

På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.

7 Sou como um prodigio para muitos, mas tu és o meu refugio forte.

Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.

8 Encha-se a minha bocca do teu louvor da tua gloria todo o dia.

Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.

9 Não me rejeites no tempo da velhice; não me desampares, quando se fôr acabando a minha força.

Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!

10 Porque os meus inimigos fallam contra mim, e os que espiam a minha alma consultam juntos,

For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,

11 Dizendo: Deus o desamparou: persegui-o e tomae-o, pois não ha quem o livre.

og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»

12 Ó Deus, não te alongues de mim: meu Deus, apressa-te em ajudar-me.

Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!

13 Sejam confundidos e consumidos os que são adversarios da minha alma; cubram-se d'opprobrio e de confusão aquelles que procuram o meu mal.

Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!

14 Mas eu esperarei continuamente, e te louvarei cada vez mais.

Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.

15 A minha bocca manifestará a tua justiça e a tua salvação todo o dia, pois não conheço o numero d'ellas.

Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.

16 Sairei na força do Senhor Deus, farei menção da tua justiça, e só d'ella.

Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.

17 Ensinaste-me, ó Deus, desde a minha mocidade; e até aqui tenho annunciado as tuas maravilhas.

Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.

18 Agora tambem, quando estou velho e de cabellos brancos, não me desampares, ó Deus, até que tenha annunciado a tua força a esta geração, e o teu poder a todos os vindouros.

Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.

19 Tambem a tua justiça, ó Deus, está muito alta, pois fizeste grandes coisas: ó Deus, quem é similhante a ti

Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?

20 Tu, que me tens feito ver muitos males e angustias, me darás ainda a vida, e me tirarás dos abysmos da terra.

Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.

21 Augmentarás a minha grandeza, e de novo me consolarás.

Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.

22 Tambem eu te louvarei com o psalterio, bem como á tua verdade, ó meu Deus, cantarei com a harpa a ti, ó Sancto d'Israel.

So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.

23 Os meus labios exultarão quando eu te cantar, assim como a minha alma que tu remiste.

Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.

24 A minha lingua fallará da tua justiça todo o dia; pois estão confundidos e envergonhados aquelles que procuram o meu mal.

Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.