Salmos 71
1 Em ti, Senhor, confio; nunca seja eu confundido.
Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!
2 Livra-me na tua justiça, e faze-me escapar: inclina os teus ouvidos para mim, e salva-me.
Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!
3 Sê tu a minha habitação forte, á qual possa recorrer continuamente: déste um mandamento que me salva, pois tu és a minha rocha e a minha fortaleza.
Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.
4 Livra-me, meu Deus, das mãos do impio, das mãos do homem injusto e cruel.
Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!
5 Pois tu és a minha esperança. Senhor Deus; tu és a minha confiança desde a minha mocidade.
For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.
6 Por ti tenho sido sustentado desde o ventre: tu és aquelle que me tiraste das entranhas de minha mãe: o meu louvor será para ti constantemente.
Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.
7 Sou como um prodigio para muitos, mas tu és o meu refugio forte.
Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.
8 Encha-se a minha bocca do teu louvor da tua gloria todo o dia.
Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
9 Não me rejeites no tempo da velhice; não me desampares, quando se fôr acabando a minha força.
Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!
10 Porque os meus inimigos fallam contra mim, e os que espiam a minha alma consultam juntos,
For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen
11 Dizendo: Deus o desamparou: persegui-o e tomae-o, pois não ha quem o livre.
og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!
12 Ó Deus, não te alongues de mim: meu Deus, apressa-te em ajudar-me.
Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!
13 Sejam confundidos e consumidos os que são adversarios da minha alma; cubram-se d'opprobrio e de confusão aquelles que procuram o meu mal.
La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!
14 Mas eu esperarei continuamente, e te louvarei cada vez mais.
Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
15 A minha bocca manifestará a tua justiça e a tua salvação todo o dia, pois não conheço o numero d'ellas.
Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.
16 Sairei na força do Senhor Deus, farei menção da tua justiça, e só d'ella.
Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
17 Ensinaste-me, ó Deus, desde a minha mocidade; e até aqui tenho annunciado as tuas maravilhas.
Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.
18 Agora tambem, quando estou velho e de cabellos brancos, não me desampares, ó Deus, até que tenha annunciado a tua força a esta geração, e o teu poder a todos os vindouros.
Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
19 Tambem a tua justiça, ó Deus, está muito alta, pois fizeste grandes coisas: ó Deus, quem é similhante a ti
Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
20 Tu, que me tens feito ver muitos males e angustias, me darás ainda a vida, e me tirarás dos abysmos da terra.
Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.
21 Augmentarás a minha grandeza, e de novo me consolarás.
Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.
22 Tambem eu te louvarei com o psalterio, bem como á tua verdade, ó meu Deus, cantarei com a harpa a ti, ó Sancto d'Israel.
Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!
23 Os meus labios exultarão quando eu te cantar, assim como a minha alma que tu remiste.
Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.
24 A minha lingua fallará da tua justiça todo o dia; pois estão confundidos e envergonhados aquelles que procuram o meu mal.
Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.
