Salmos 50
1 O Deus poderoso, o Senhor, fallou e chamou a terra desde o nascimento do sol até ao seu occaso.
Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.
2 Desde Sião, a perfeição da formosura, resplandeceu Deus.
Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.
3 Virá o nosso Deus, e não se calará; um fogo se irá consumindo diante d'elle, e haverá grande tormenta ao redor d'elle.
Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.
4 Chamará os céus lá do alto, e a terra, para julgar o seu povo.
Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.
5 Ajuntae-me os meus sanctos, aquelles que fizeram comigo um concerto com sacrificios.
«Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»
6 E os céus annunciarão a sua justiça; pois Deus mesmo é o Juiz (Selah)
Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)
7 Ouve, povo meu, e eu fallarei; Ó Israel, e eu protestarei contia ti: Sou Deus, sou o teu Deus.
«Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.
8 Não te reprehenderei pelos teus sacrificios, ou holocaustos, que estão continuamente perante mim.
Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.
9 Da tua casa não tirarei bezerro nem bodes dos teus curraes.
Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.
10 Porque meu é todo o animal da selva, e o gado sobre milhares de montanhas.
For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.
11 Conheço todas as aves dos montes; e minhas são todas as feras do campo.
Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.
12 Se eu tivesse fome, não t'o diria, pois meu é o mundo e toda a sua plenitude.
Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.
13 Comerei eu carne de toiros? ou beberei sangue de bodes?
Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?
14 Offerece a Deus sacrificio de louvor, e paga ao Altissimo os teus votos.
Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,
15 E invoca-me no dia da angustia: eu te livrarei, e tu me glorificarás.
og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»
16 Mas ao impio diz Deus: Que fazes tu em recitar os meus estatutos, e em tomar o meu concerto na tua bocca?
Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,
17 Visto que aborreces a correcção, e lanças as minhas palavras para detraz de ti
etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?
18 Quando vês o ladrão, consentes com elle, e tens a tua parte com adulteros.
Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.
19 Soltas a tua bocca para o mal, e a tua lingua compõe o engano.
Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.
20 Assentas-te a fallar contra teu irmão; fallas mal contra o filho de tua mãe.
Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.
21 Estas coisas tens feito, e eu me calei; pensavas que era tal como tu; mas eu te arguirei, e as porei por ordem diante dos teus olhos.
Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.
22 Ouvi pois isto, vós que vos esqueceis de Deus; para que vos não faça em pedaços, sem haver quem vos livre.
Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.
23 Aquelle que offerece o sacrificio de louvor me glorificará; e áquelle que bem ordena o seu caminho eu mostrarei a salvação de Deus.
Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»
