Salmos 38

1 A Senhor, não me reprehendas na tua ira, nem me castigues em teu furor.

Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!

2 Porque as tuas frechas se cravaram em mim, e a tua mão sobre mim desceu.

For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.

3 Não ha coisa sã na minha carne, por causa da tua colera; nem ha paz em meus ossos, por causa do meu peccado.

Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.

4 Pois já as minhas iniquidades sobrepassam a minha cabeça: como carga pesada são de mais para as minhas forças.

For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.

5 As minhas chagas cheiram mal e estão corruptas, por causa da minha loucura.

Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.

6 Estou encurvado, estou muito abatido, ando lamentando todo o dia.

Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.

7 Porque as minhas ilhargas estão cheias de ardor, e não ha coisa sã na minha carne.

For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.

8 Estou fraco e mui quebrantado; tenho rugido pela inquietação do meu coração.

Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.

9 Senhor, diante de ti está todo o meu desejo, e o meu gemido não te é occulto.

Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.

10 O meu coração dá voltas, a minha força me falta; emquanto á luz dos meus olhos, ella me deixou.

Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.

11 Os meus amigos e os meus propinquos estão ao longe da minha chaga; e os meus parentes se pôem em distancia.

Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.

12 Tambem os que buscam a minha vida me armam laços, e os que procuram o meu mal fallam coisas que damnificam, e imaginam astucias todo o dia.

Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.

13 Mas eu, como surdo, não ouvia, e era como mudo que não abre a bocca.

Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.

14 Assim eu sou como homem que não ouve, e em cuja bocca não ha reprovação.

Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.

15 Porque em ti, Senhor, espero; tu, Senhor meu Deus, me ouvirás.

For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!

16 Porque dizia eu: Ouve-me, para que se não alegrem de mim: quando escorrega o meu pé, elles se engrandecem contra mim.

For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»

17 Porque estou prestes a coxear; a minha dôr está constantemente perante mim.

For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.

18 Porque eu declararei a minha iniquidade; affligir-me-hei por causa do meu peccado.

For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.

19 Mas os meus inimigos estão vivos e são fortes, e os que sem causa me odeiam se engrandecem.

Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.

20 Os que dão mal pelo bem são meus adversarios, porquanto eu sigo o que é bom.

Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.

21 Não me desampares, Senhor, meu Deus, não te alongues de mim.

Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!

22 Apressa-te em meu auxilio, Senhor, minha salvação.

Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!