Salmos 22
1 Meu Deus, meu Deus, porque me desamparaste? porque te alongas do meu auxilio e das palavras do meu bramido?
Til songmeisteren etter «Morgonraudens hind»; ein salme av David. Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg? Dei ord eg skrik ut, er langt burte frå mi frelsa.
2 Meu Deus, eu clamo de dia, e tu não me ouves; de noite, e não tenho socego.
Min Gud! eg ropar um dagen, og du svarar meg ikkje, og um natti, og eg fær ikkje tegja.
3 Porém tu és Sancto, o que habitas entre os louvores d'Israel.
Og du er då heilag, du som bur yver Israels lovsongar.
4 Em ti confiaram nossos paes; confiaram, e tu os livraste.
På deg leit våre feder; dei leit på deg, og du frelste deim.
5 A ti clamaram e escaparam; em ti confiaram, e não foram confundidos.
Til deg ropa dei og slapp undan; på deg leit dei og vart ikkje til skammar.
6 Mas eu sou verme, e não homem, opprobrio dos homens e desprezado do povo.
Men eg er ein makk og ikkje ein mann, ei spott for menneskje og vanvyrd av folk.
7 Todos os que vêem zombam de mim, arreganham os beiços e meneiam a cabeça, dizendo:
Alle som ser meg, spottar meg, rengjer munnen og rister på hovudet og segjer:
8 Confiou no Senhor, que o livre; livre-o, pois n'elle tem prazer.
«Legg det på Herren! han frelse honom, han berge honom, sidan han hev hugnad i honom!»
9 Mas tu és o que me tiraste do ventre: fizeste-me esperar, estando aos peitos de minha mãe.
Ja, du er den som drog meg fram frå morslivet, som let meg kvila trygt ved morsbrjostet.
10 Sobre ti fui lançado desde a madre; tu és o meu Deus desde o ventre de minha mãe.
På deg er eg kasta frå morslivet, frå morsfanget er du min Gud.
11 Não te alongues de mim, pois a angustia está perto, e não ha quem ajude.
Ver ikkje langt burte frå meg! for trengsla er nær, for det finst ingen hjelpar.
12 Muitos toiros me cercaram; fortes toiros de Bazan me rodearam.
Sterke uksar ringar meg inne, Basans stutar kringset meg.
13 Abriram contra mim suas boccas, como um leão que despedaça e que ruge.
Dei spilar upp sitt gap imot meg, som ei flengjande og burande løva.
14 Como agua me derramei, e todos os meus ossos se desconjuntaram: o meu coração é como cera, derreteu-se no meio das minhas entranhas.
Eg er runnen ut som vatn, og alle mine bein skilst frå kvarandre; mitt hjarta hev vorte voks, smolte inst i mitt liv.
15 A minha força se seccou como um caco, e a lingua se me pega ao paladar: e me pozeste no pó da morte.
Mi kraft er uppturka som eit krusbrot, mi tunga kleimer seg til min gom, og du legg meg ned i daudens dust.
16 Pois me rodearam cães: o ajuntamento de malfeitores me cercou, traspassaram-me as mãos e os pés.
For hundar hev sanka seg um meg, ein hop av illmenne kringsett meg; dei hev gjenombora mine hender og mine føter.
17 Poderia contar todos os meus ossos: elles o vêem e me contemplam.
Eg kann telja alle mine bein; dei skodar til, dei ser på meg med lyst.
18 Repartem entre si os meus vestidos, e lançam sortes sobre a minha tunica.
Dei skifte mine klæde millom seg og kasta lut um min kjole.
19 Mas tu, Senhor, não te alongues de mim: força minha, apressa-te em soccorrer-me.
Men du, Herre, ver ikkje langt burte, du min styrke, skunda deg å hjelpa meg!
20 Livra-me a minha alma da espada, e a minha predilecta da força do cão.
Fria mi sjæl frå sverdet, mi einaste frå hundevald!
21 Salva-me da bocca do leão, sim, ouviste-me, desde as pontas dos unicornios.
Frels meg frå løvegap, og frå villukse-horn - du bønhøyrer meg!
22 Então declararei o teu nome aos meus irmãos: louvar-te-hei no meio da congregação.
Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, midt i ålmugen vil eg lova deg.
23 Vós, que temeis ao Senhor, louvae-o; todos vós, semente de Jacob, glorificae-o; e temei-o todos vós, semente d'Israel.
De som ottast Herren, lova honom, all Jakobs ætt, æra honom, og hav age for honom, all Israels ætt!
24 Porque não desprezou nem abominou a afflicção do afflicto, nem escondeu d'elle o seu rosto; antes, quando elle clamou, o ouviu.
For han hev ikkje vanvyrdt og ikkje stygst ved ein armings armodsdom, og ikkje løynt si åsyn for honom; men då han ropa til honom, høyrde han.
25 O meu louvor virá de ti na grande congregação: pagarei os meus votos perante os que o temem.
Frå deg kjem min lovsong i ein stor ålmuge; eg vil avgjera mine lovnader for deira augo som ottast honom.
26 Os mansos comerão e se fartarão; louvarão ao Senhor os que o buscam: o vosso coração viverá eternamente.
Dei audmjuke skal eta og verta mette; dei som søkjer Herren, skal lova honom. Dykkar hjarta live til æveleg tid!
27 Todos os limites da terra se lembrarão, e se converterão ao Senhor: e todas as gerações das nações adorarão perante a tua face.
Alle endarne av jordi skal koma det i hug og venda um til Herren, og alle heidninge-ætter skal tilbeda for di åsyn.
28 Porque o reino é do Senhor, e elle domina entre as nações.
For riket høyrer Herren til, og han råder yver alle hedningarne.
29 Todos os que na terra são gordos comerão e adorarão, e todos os que descem ao pó se prostrarão perante elle: e ninguem poderá reter viva a sua alma.
Alle rikmenner på jordi skal eta og tilbeda; for hans åsyn skal dei bøygja kne, alle dei som stig ned i dusti, og den som ikkje kann halda si sjæl i live.
30 Uma semente o servirá: será contada ao Senhor de geração em geração.
Etterkomarar skal tena honom; det skal verta fortalt um Herren til den komande ætt.
31 Chegarão e annunciarão a sua justiça ao povo que nascer, porquanto elle o fez.
Dei skal koma og forkynna hans rettferd for det folk som vert født, at han hev gjort det.
