Salmos 22
1 Meu Deus, meu Deus, porque me desamparaste? porque te alongas do meu auxilio e das palavras do meu bramido?
Til Sangmesteren; til „Morgenrødens Hind‟; en Psalme af David.
2 Meu Deus, eu clamo de dia, e tu não me ouves; de noite, e não tenho socego.
Min Gud, min Gud! hvorfor har du forladt mig, du er fjern fra min Frelse, fra mit Klageskrig.
3 Porém tu és Sancto, o que habitas entre os louvores d'Israel.
Min Gud! jeg raaber om Dagen, og du svarer ikke; og om Natten, og jeg kan ikke være stille.
4 Em ti confiaram nossos paes; confiaram, e tu os livraste.
Men du er hellig, du, som bor iblandt Israels Lovsange!
5 A ti clamaram e escaparam; em ti confiaram, e não foram confundidos.
Vore Fædre forlode sig paa dig; de forlode sig paa dig, og du friede dem.
6 Mas eu sou verme, e não homem, opprobrio dos homens e desprezado do povo.
Til dig raabte de og frelstes; de forlode sig paa dig, og bleve ikke beskæmmede.
7 Todos os que vêem zombam de mim, arreganham os beiços e meneiam a cabeça, dizendo:
Men jeg er en Orm og ikke en Mand, Menneskens Spot og Folks Foragt.
8 Confiou no Senhor, que o livre; livre-o, pois n'elle tem prazer.
Alle de, som se mig, spotte mig; de vrænge Mund, de ryste med Hovedet:
9 Mas tu és o que me tiraste do ventre: fizeste-me esperar, estando aos peitos de minha mãe.
„Vælt det paa Herren, han befri ham; han redde ham, efterdi han har Lyst til ham‟!
10 Sobre ti fui lançado desde a madre; tu és o meu Deus desde o ventre de minha mãe.
Du er dog den, som drog mig af Moders Liv, du lod mig hvile trygt ved min Moders Bryster.
11 Não te alongues de mim, pois a angustia está perto, e não ha quem ajude.
Paa dig er jeg kastet fra Moders Liv af; du er min Gud fra min Moders Skød.
12 Muitos toiros me cercaram; fortes toiros de Bazan me rodearam.
Vær ikke langt fra mig, thi Angest er nær; thi der er ingen Hjælper.
13 Abriram contra mim suas boccas, como um leão que despedaça e que ruge.
Mange Øksne have omgivet mig; Basans Tyre have omringet mig.
14 Como agua me derramei, e todos os meus ossos se desconjuntaram: o meu coração é como cera, derreteu-se no meio das minhas entranhas.
De oplode deres Gab imod mig som en Løve, der river og brøler.
15 A minha força se seccou como um caco, e a lingua se me pega ao paladar: e me pozeste no pó da morte.
Jeg er udøst som Vand, og alle mine Ben adskille sig; mit Hjerte er som Voks, det smelter midt i mit Liv.
16 Pois me rodearam cães: o ajuntamento de malfeitores me cercou, traspassaram-me as mãos e os pés.
Min Kraft er tørret som et Potteskaar, min Tunge hænger ved mine Gummer, og du lægger mig ned i Dødens Støv.
17 Poderia contar todos os meus ossos: elles o vêem e me contemplam.
Thi Hunde have omgivet mig; de ondes Hob har omringet mig; de have gennemboret mine Hænder og mine Fødder.
18 Repartem entre si os meus vestidos, e lançam sortes sobre a minha tunica.
Jeg kan tælle alle mine Ben; de se til, de se paa mig.
19 Mas tu, Senhor, não te alongues de mim: força minha, apressa-te em soccorrer-me.
De dele mine Klæder imellem sig og kaste Lod om mit Klædebon.
20 Livra-me a minha alma da espada, e a minha predilecta da força do cão.
Men du, Herre, vær ikke langt borte! min Styrke, skynd dig at hjælpe mig!
21 Salva-me da bocca do leão, sim, ouviste-me, desde as pontas dos unicornios.
Red min Sjæl fra Sværdet, min eneste fra Hundes Vold!
22 Então declararei o teu nome aos meus irmãos: louvar-te-hei no meio da congregação.
Frels mig fra Løvens Gab og fra Enhjørningens Horn! Du har bønhørt mig.
23 Vós, que temeis ao Senhor, louvae-o; todos vós, semente de Jacob, glorificae-o; e temei-o todos vós, semente d'Israel.
Jeg vil forkynde dit Navn for mine Brødre, midt i Forsamlingen vil jeg love dig.
24 Porque não desprezou nem abominou a afflicção do afflicto, nem escondeu d'elle o seu rosto; antes, quando elle clamou, o ouviu.
I, som frygte Herren, lover ham! al Jakobs Sæd, ærer ham! og bæver for ham, al Israels Sæd!
25 O meu louvor virá de ti na grande congregação: pagarei os meus votos perante os que o temem.
Thi han har ikke foragtet og ej havt Vederstyggelighed for den elendiges Elendighed og ikke skjult sit Ansigt for ham; men der han raabte til ham, hørte han det.
26 Os mansos comerão e se fartarão; louvarão ao Senhor os que o buscam: o vosso coração viverá eternamente.
Fra dig begynder min Lovsang i en stor Forsamling; jeg vil betale mine Løfter i Paasyn af dem, som frygte ham.
27 Todos os limites da terra se lembrarão, e se converterão ao Senhor: e todas as gerações das nações adorarão perante a tua face.
De sagtmodige skulle æde og mættes, Herren skal prises af dem, som søge ham; eders Hjerter leve altid!
28 Porque o reino é do Senhor, e elle domina entre as nações.
Alle Verdens Ender skulle komme det i Hu og omvende sig til Herren; og alle Hedningernes Slægter skulle tilbede for dit Ansigt.
29 Todos os que na terra são gordos comerão e adorarão, e todos os que descem ao pó se prostrarão perante elle: e ninguem poderá reter viva a sua alma.
Thi Riget hører Herren til, og han hersker over Hedningerne.
30 Uma semente o servirá: será contada ao Senhor de geração em geração.
Alle mægtige paa Jorden skulle æde og tilbede; for ham skulle alle de bøje sig, som sank i Muld, og den, som ikke kunde holde sin Sjæl i Live.
31 Chegarão e annunciarão a sua justiça ao povo que nascer, porquanto elle o fez.
Efterkommerne skulle tjene ham; der skal fortælles om Herren til Efterslægten. De skulle komme og forkynde hans Retfærdighed for det Folk, som bliver født; thi han har gjort det.
