Salmos 18
1 Eu te amarei do coração, ó Senhor, fortaleza minha.
Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
2 O Senhor é o meu rochedo, e o meu logar forte e o meu libertador; o meu Deus, a minha fortaleza, em quem confio, o meu escudo, a força da minha salvação, e o meu alto refugio.
Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
3 Invocarei o nome do Senhor, que é digno de louvor, e ficarei livre dos meus inimigos.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
4 Tristezas de morte me cercaram, e torrentes de impiedade me assombraram.
Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
6 Na angustia invoquei ao Senhor, e clamei ao meu Deus: desde o seu templo ouviu a minha voz, aos seus ouvidos chegou o meu clamor perante a sua face.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
7 Então a terra se abalou e tremeu; e os fundamentos dos montes tambem se moveram e se abalaram, porquanto se indignou.
Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
8 Do seu nariz subiu fumo, e da sua bocca saiu fogo que consumia; carvões se accenderam d'elle.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
9 Abaixou os céus, e desceu, e a escuridão estava debaixo de seus pés.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
10 E montou n'um cherubim, e voou; sim, voou sobre as azas do vento.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
11 Fez das trevas o seu logar occulto; o pavilhão que o cercava era a escuridão das aguas e as nuvens dos céus.
Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
12 Ao resplandor da sua presença as nuvens se espalharam; a saraiva e as brazas de fogo.
Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
13 E o Senhor trovejou nos céus, o Altissimo levantou a sua voz; a saraiva e as brazas de fogo.
Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
14 Despediu as suas settas, e os espalhou: multiplicou raios, e os perturbou.
Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
15 Então foram vistas as profundezas das aguas, e foram descobertos os fundamentos do mundo; pela tua reprehensão. Senhor, ao sopro do vento dos teus narizes.
Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
16 Enviou desde o alto, e me tomou: tirou-me das muitas aguas.
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
17 Livrou-me do meu inimigo forte e dos que me aborreciam, pois eram mais poderosos do que eu.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
18 Surprehenderam-me no dia da minha calamidade; mas o Senhor foi o meu encosto.
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
19 Trouxe-me para um logar espaçoso; livrou-me, porque tinha prazer em mim.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
20 Recompensou-me o Senhor conforme a minha justiça, retribuiu-me conforme a pureza das minhas mãos.
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
21 Porque guardei os caminhos do Senhor, e não me apartei impiamente do meu Deus.
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
22 Porque todos os seus juizos estavam diante de mim, e não rejeitei os seus estatutos.
For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
23 Tambem fui sincero perante elle, e me guardei da minha iniquidade.
Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
24 Portanto retribuiu-me o Senhor conforme a minha justiça, conforme a pureza de minhas mãos perante os seus olhos.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
25 Com o benigno te mostrarás benigno; e com o homem sincero te mostrarás sincero;
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
26 Com o puro te mostrarás puro; e com o perverso te mostrarás indomavel.
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
27 Porque tu livrarás ao povo afflicto, e abaterás os olhos altivos.
For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
28 Porque tu accenderás a minha candeia; o Senhor meu Deus allumiará as minhas trevas.
For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
29 Porque comtigo entrei pelo meio d'um esquadrão, com o meu Deus saltei uma muralha.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
30 O caminho de Deus é perfeito; a palavra do Senhor é provada: é um escudo para todos os que n'elle confiam.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
31 Porque quem é Deus senão o Senhor? e quem é rochedo senão o nosso Deus?
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
32 Deus é o que me cinge de força e aperfeiçoa o meu caminho.
Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
33 Faz os meus pés como os das cervas, e põe-me nas minhas alturas.
som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
34 Ensina as minhas mãos para a guerra, de sorte que os meus braços quebraram um arco de cobre.
som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
35 Tambem me déste o escudo da tua salvação: a tua mão direita me susteve, e a tua mansidão me engrandeceu.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
36 Alargaste os meus passos debaixo de mim, de maneira que os meus artelhos não vacillaram.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
37 Persegui os meus inimigos, e os alcancei: não voltei senão depois de os ter consumido.
Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
38 Atravessei-os, de sorte que não se poderam levantar: cairam debaixo dos meus pés.
Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
39 Pois me cingiste de força para a peleja: fizeste abater debaixo de mim aquelles que contra mim se levantaram.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
40 Déste-me tambem o pescoço dos meus inimigos para que eu podesse destruir os que me aborrecem.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
41 Clamaram, mas não houve quem os livrasse: até ao Senhor, mas elle não lhes respondeu.
De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
42 Então os esmiucei como o pó diante do vento; deitei-os fóra como a lama das ruas.
Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
43 Livraste-me das contendas do povo, e me fizeste cabeça das nações; um povo que não conheci, me servirá.
Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
44 Em ouvindo a minha voz, me obedecerão: os estranhos se submetterão a mim.
Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
45 Os estranhos decairão, e terão medo nos seus encerramentos.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
46 O Senhor vive: e bemdito seja o meu rochedo, e exaltado seja o Deus da minha salvação.
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
47 É Deus que me vinga inteiramente, e sujeita os povos debaixo de mim;
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
48 O que me livra de meus inimigos; --sim, tu me exaltas sobre os que se levantam contra mim, tu me livras do homem violento.
som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
49 Pelo que, ó Senhor, te louvarei entre as nações, e cantarei louvores ao teu nome.
Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
50 Pois engrandece a salvação do teu rei, e usa de benignidade com o seu ungido, com David, e com a sua semente para sempre.
Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
