Salmos 17
1 Ouve, Senhor, a justiça, attende ao meu clamor; dá ouvidos á minha oração, que não é feita com labios enganosos.
Ei bøn av David. Herre, høyr på rettvis sak, lyd etter mitt rop, vend øyra til mi bøn frå saklause lippor!
2 Saia o meu juizo de diante do teu rosto; attendam os teus olhos á razão.
Lat min rett ganga ut frå ditt andlit, dine augo skoda kva rett er!
3 Provaste o meu coração; visitaste-me de noite; examinaste-me, e nada achaste; propuz que a minha bocca não transgredirá.
Du prøver mitt hjarta, gjestar det um natti, du ransakar meg, du finn ingen ting; min tanke vik ikkje av frå min munn.
4 Quanto ao trato dos homens, pela palavra dos teus labios me guardei das veredas do destruidor.
Mot det som menneskje hev gjort meg, hev eg etter ordet frå dine lippor teke meg i vare for valdsmanns stigar.
5 Dirige os meus passos nos teus caminhos, para que as minhas pégadas não vacillem.
Mine stig heldt seg stødt til dine farvegar, mine føtar snåva ikkje.
6 Eu te invoquei, ó Deus, pois me queres ouvir; inclina para mim os teus ouvidos, e escuta as minhas palavras.
Eg ropar til deg, for du svarar meg, Gud! Bøyg ditt øyra til meg, høyr mitt ord!
7 Faze maravilhosas as tuas beneficencias, ó tu que livras aquelles que em ti confiam dos que se levantam contra a tua mão direita.
Vis di underfulle miskunn, du som frelsar deim som flyr til deg, frå deim som stend imot di høgre hand!
8 Guarda-me como á menina do olho, esconde-me debaixo da sombra das tuas azas,
Vakta meg som din augnestein! gøym meg i skuggen av dine vengjer
9 Dos impios que me opprimem, dos meus inimigos mortaes que me andam cercando.
for dei ugudlege som øydelegg meg, mine fiendar til dauden, som kringset meg!
10 Na sua gordura se encerram, com a bocca fallam soberbamente.
Dei let sitt feite hjarta att, med sin munn talar dei i ovmod.
11 Teem-nos cercado agora nossos passos; e abaixaram os seus olhos para a terra;
Kvar me gjeng, kringgjeng dei oss no; sine augo set dei på å støyta meg ned til jordi.
12 Parecem-se com o leão que deseja arrebatar a sua preza, e com o leãosinho que se põe em esconderijos.
Han er lik ei løva som stundar etter å riva sund, og ei ungløva som ligg i løyne.
13 Levanta-te, Senhor, detem-n'a, derriba-o, livra a minha alma do impio, com a espada tua,
Statt upp, Herre, stig fram imot honom, støyt honom ned, frels mi sjæl frå den ugudlege med ditt sverd,
14 Dos homens que são a tua mão, Senhor, dos homens do mundo, cuja porção está n'esta vida, e cujo ventre enches do teu thesouro occulto: estão fartos de filhos e dão os seus sobejos ás suas creanças.
frå menner med di hand, Herre, frå menner av denne verdi, som hev sin lut i dette liv, og som du fyller buken på med dine skattar, dei som er rike på søner og let sine avleivor etter seg til sine born!
15 Emquanto a mim, contemplarei a tua face na justiça; satisfazer-me-hei da tua similhança quando acordar.
Eg skal i rettferd skoda ditt andlit, eg skal, når eg vaknar, mettast av di åsyn.
