< Salmos 130 >
1 Das profundezas a ti clamo, ó Senhor.
En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
2 Senhor, escuta a minha voz: sejam os teus ouvidos attentos á voz das minhas supplicas.
Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
3 Se tu, Senhor, observares as iniquidades, Senhor, quem subsistirá?
Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
4 Porém comtigo está o perdão, para que sejas temido.
For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
5 Aguardo ao Senhor; a minha alma o aguarda, e espero na sua palavra.
Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
6 A minha alma aguarda ao Senhor, mais do que os guardas pela manhã, mais do que aquelles que vigiam pela manhã.
Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
7 Espere Israel no Senhor, porque no Senhor ha misericordia, e n'elle ha abundante redempção.
Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
8 E elle remirá a Israel de todas as suas iniquidades.
og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.