Salmos 104
1 Bemdize, ó alma minha, ao Senhor: Senhor Deus meu, tu és magnificentissimo, estás vestido de gloria e de magestade.
Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
2 Elle se cobre de luz como de um vestido, estende os céus como uma cortina.
Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
3 Põe nas aguas as vigas das suas camaras; faz das nuvens o seu carro, anda sobre as azas do vento.
han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
4 Faz dos seus anjos espiritos, dos seus ministros um fogo abrazador.
Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5 Lançou os fundamentos da terra, para que não vacille em tempo algum.
Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6 Tu a cobres com o abysmo, como com um vestido: as aguas estavam sobre os montes.
Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
7 Á tua reprehensão fugiram: á voz do teu trovão se apressaram.
For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
8 Sobem aos montes, descem aos valles, até ao logar que para ellas fundaste.
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
9 Termo lhes pozeste, que não ultrapassarão, para que não tornem mais a cobrir a terra.
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10 Tu, que fazes sair as fontes nos valles, as quaes correm entre os montes.
Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
11 Dão de beber a todo o animal do campo; os jumentos montezes matam a sua sêde.
De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
12 Junto d'ellas as aves do céu terão a sua habitação, cantando entre os ramos.
Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13 Elle rega os montes desde as suas camaras: a terra se farta do fructo das suas obras.
Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14 Faz crescer a herva para as bestas, e a verdura para o serviço do homem, para fazer sair da terra o pão,
Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15 E o vinho que alegra o coração do homem, e o azeite que faz reluzir o seu rosto, e o pão que fortalece o coração do homem.
Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16 As arvores do Senhor fartam-se de seiva, os cedros do Libano que elle plantou,
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
17 Onde as aves se aninham: emquanto á cegonha, a sua casa é nas faias.
der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
18 Os altos montes são um refugio para as cabras montezes, e as rochas para os coelhos.
De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19 Designou a lua para as estações: o sol conhece o seu occaso.
Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
20 Ordenas a escuridão, e faz-se noite, na qual saem todos os animaes da selva.
Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
21 Os leõesinhos bramam pela preza, e de Deus buscam o seu sustento.
De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
22 Nasce o sol e logo se acolhem, e se deitam nos seus covis.
Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
23 Então sae o homem á sua obra e ao seu trabalho, até á tarde.
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
24 Ó Senhor, quão variadas são as tuas obras! todas as coisas fizeste com sabedoria; cheia está a terra das tuas riquezas.
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
25 Assim é este mar grande e muito espaçoso, onde ha reptis sem numero, animaes pequenos e grandes.
Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
26 Ali andam os navios; e o leviathan que formaste para n'elle folgar.
Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
27 Todos esperam de ti, que lhes dês o seu sustento em tempo opportuno.
Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
28 Dando-lh'o tu, elles o recolhem; abres a tua mão, e se enchem de bens.
Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
29 Escondes o teu rosto, e ficam perturbados: se lhes tiras o folego, morrem, e voltam para o seu pó.
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
30 Envias o teu Espirito, e são creados, e assim renovas a face da terra.
Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
31 A gloria do Senhor durará para sempre: o Senhor se alegrará nas suas obras.
Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
32 Olhando elle para a terra, ella treme; tocando nos montes, logo fumegam.
Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
33 Cantarei ao Senhor emquanto eu viver; cantarei louvores ao meu Deus, emquanto eu tiver existencia.
Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
34 A minha meditação ácerca d'elle será suave: eu me alegrarei no Senhor.
Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
35 Desçam da terra os peccadores, e os impios não sejam mais. Bemdize, ó alma minha, ao Senhor. Louvae ao Senhor.
Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
