Provérbios 1
1 Proverbios de Salomão, filho de David, rei d'Israel;
Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
2 Para se conhecer a sabedoria e a instrucção; para se entenderem as palavras da prudencia;
Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
3 Para se receber a instrucção do entendimento, a justiça, o juizo, e a equidade;
Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
4 Para dar aos simplice prudencia, e aos moços conhecimento e bom siso;
Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
5 Para o sabio ouvir e crescer em doutrina, e o entendido adquirir sabios conselhos;
so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
6 Para entender proverbios e a sua declaração: como tambem as palavras dos sabios, e as suas adivinhações.
Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
7 O temor do Senhor é o principio da sciencia: os loucos desprezam a sabedoria e a instrucção.
Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
8 Filho meu, ouve a instrucção de teu pae, e não deixes a doutrina de tua mãe.
Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
9 Porque diadema de graça serão para a tua cabeça, e colares para o teu pescoço.
For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
10 Filho meu, se os peccadores te attrahirem com afagos, não consintas.
Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
11 Se disserem: Vem comnosco; espiemos o sangue; espreitemos o innocente sem razão;
Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol h7585)
13 Acharemos toda a sorte de fazenda preciosa; encheremos as nossas casas de despojos;
Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
14 Lança a tua sorte entre nós; teremos todos uma só bolsa.
du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
15 Filho meu, não te ponhas a caminho com elles: desvia o pé das suas veredas;
Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
16 Porque os seus pés correm para o mal, e se apressam a derramar sangue.
For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
17 Na verdade debalde se estende a rede perante os olhos de toda a sorte d'aves.
Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
18 E estes armam ciladas contra o seu proprio sangue; e as suas proprias vidas espreitam.
Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
19 Assim são as veredas de todo aquelle que usa d'avareza: ella prenderá a alma de seus amos.
So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
20 A suprema sabedoria altamente clama de fóra: pelas ruas levanta a sua voz.
Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
21 Nas encruzilhadas, em que ha tumultos, clama: ás entradas das portas, na cidade profere as suas palavras.
På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
22 Até quando, ó simplices, amareis a simplicidade? e vós, escarnecedores, desejareis o escarneo? e vós, loucos, aborrecereis o conhecimento?
«Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
23 Tornae-vos á minha reprehensão: eis que abundantemente vos derramarei de meu espirito e vos farei saber as minhas palavras.
Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
24 Porquanto clamei, e vós recusastes; estendi a minha mão, e não houve quem désse attenção;
Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
25 Mas rejeitastes todo o meu conselho, e não quizestes a minha reprehensão.
De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
26 Tambem eu me rirei na vossa perdição, e zombarei, vindo o vosso temor;
So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
27 Vindo como a assolação o vosso temor, e vindo a vossa perdição como uma tormenta, sobrevindo-vos aperto e angustia.
når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
28 Então a mim clamarão, porém eu não responderei; de madrugada me buscarão, porém não me acharão.
Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
29 Porquanto aborreceram o conhecimento; e não elegeram o temor do Senhor;
Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
30 Não consentiram ao meu conselho e desprezaram toda a minha reprehensão.
ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
31 Assim que comerão do fructo do seu caminho, e fartar-se-hão dos seus proprios conselhos.
skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
32 Porque o desvio dos simplices os matará, e a prosperidade dos loucos os destruirá.
For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
33 Porém o que me der ouvidos habitará seguramente, e estará descançado do temor do mal
Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
