Provérbios 19
1 Melhor é o pobre que anda na sua sinceridade, do que o perverso de labios e tolo:
Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
2 Assim como ficar a alma sem conhecimento não é bom, e o apressado nos pés pecca.
Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
3 A estulticia do homem perverterá o seu caminho, e o seu coração se irará contra o Senhor.
Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
4 As riquezas grangeiam muitos amigos, mas ao pobre o seu proprio amigo o deixa.
Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
5 A falsa testemunha não ficará innocente, e o que respira mentiras não escapará.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
6 Muitos supplicam a face do principe, e cada um é amigo d'aquelle que dá dadivas.
Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
7 Todos os irmãos do pobre o aborrecem; quanto mais se alongarão d'elles os seus amigos! corre d'após elles com palavras, que não servem de nada.
Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
8 O que adquire entendimento ama a sua alma: o que guarda intelligencia achará o bem.
Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
9 A falsa testemunha não ficará innocente; e o que respira mentiras perecerá.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
10 Ao tolo não está bem o deleite; quanto menos ao servo dominar os principes!
Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
11 O entendimento do homem retem a sua ira, e a sua gloria é passar sobre a transgressão.
Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
12 Como o bramido do filho do leão, é a indignação do rei; mas como o orvalho sobre a herva é a sua benevolencia.
En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
13 Grande miseria é para o pae o filho insensato, e um gotejar continuo as contenções da mulher.
En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
14 A casa e a fazenda são a herança dos paes; porém do Senhor vem a mulher prudente.
Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
15 A preguiça faz cair em profundo somno, e a alma enganadora padecerá fome.
Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
16 O que guardar o mandamento guardará a sua alma; porém o que desprezar os seus caminhos morrerá.
Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
17 Ao Senhor empresta o que se compadece do pobre, e elle lhe pagará o seu beneficio.
Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
18 Castiga a teu filho emquanto ha esperança, porém para o matar não alçarás a tua alma
Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
19 O que é de grande indignação supportará o damno; porque se tu o livrares, ainda terás de tornar a fazel-o.
Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
20 Ouve o conselho, e recebe a correcção, para que sejas sabio nos teus ultimos dias.
Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
21 Muitos propositos ha no coração do homem, porém o conselho do Senhor permanecerá.
Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
22 O desejo do homem é a sua beneficencia; porém o pobre é melhor do que o mentiroso.
Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
23 O temor do Senhor encaminha para a vida; aquelle que o tem ficará satisfeito, e não o visitará mal nenhum.
Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
24 O preguiçoso esconde a sua mão no seio; enfada-se de tornal-a á sua bocca.
Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
25 Fere o escarnecedor, e o simples tomará aviso; reprehende ao entendido, e aprenderá conhecimento.
Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
26 O que afflige a seu pae, ou afugenta a sua mãe, filho é que traz vergonha e deshonra.
Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
27 Cessa, filho meu, ouvindo a instrucção, de te desviares das palavras do conhecimento.
Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
28 A testemunha de Belial escarnece do juizo, e a bocca dos impios engole a iniquidade.
Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
29 Preparados estão os juizos para os escarnecedores e açoites para as costas dos tolos.
Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
