Provérbios 14
1 Toda a mulher sabia edifica a sua casa: mas a tola a derriba com as suas mãos.
Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
2 O que anda na sua sinceridade teme ao Senhor, mas o que se desvia de seus caminhos o despreza.
Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
3 Na bocca do tolo está a vara da soberba, mas os labios dos sabios os conservam.
I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
4 Não havendo bois, a mangedoura está limpa, mas pela força do boi ha abundancia de colheitas.
Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
5 A testemunha verdadeira não mentirá, mas a testemunha falsa se desboca em mentiras.
Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
6 O escarnecedor busca sabedoria, e nenhuma acha, mas para o prudente o conhecimento é facil.
Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
7 Vae-te de diante do homem insensato, porque n'elle não divisarás os labios do conhecimento.
Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
8 A sabedoria do prudente é entender o seu caminho, mas a estulticia dos tolos é engano.
Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
9 Os loucos zombam do peccado, mas entre os rectos ha benevolencia.
Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
10 O coração conhece a sua propria amargura, e o estranho não se entremetterá na sua alegria.
Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
11 A casa dos impios se desfará, mas a tenda dos rectos florescerá.
De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
12 Ha caminho que ao homem parece direito, mas o fim d'elle são os caminhos da morte.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
13 Até no riso terá dôr o coração, e o fim da alegria é tristeza.
Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
14 Dos seus caminhos se fartará o que declina no coração, mas o homem bom se fartará de si mesmo.
Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
15 O simples dá credito a cada palavra, mas o prudente attenta para os seus passos.
Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
16 O sabio teme, e desvia-se do mal, mas o tolo se encoleriza, e dá-se por seguro.
Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
17 O que presto se indigna, fará doidices, e o homem de más imaginações será aborrecido.
Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
18 Os simplices herdarão a estulticia, mas os prudentes se coroarão de conhecimento.
De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
19 Os máus se inclinaram diante dos bons, e os impios diante das portas do justo.
De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
20 O pobre é aborrecido até do companheiro, porém os amigos dos ricos são muitos.
Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
21 O que despreza ao seu companheiro pecca, mas o que se compadece dos humildes é bemaventurado.
Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
22 Porventura não erram os que obram o mal? mas beneficencia e fidelidade serão para os que obram o bem.
Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
23 Em todo o trabalho proveito ha, mas a palavra dos labios só encaminha á pobreza.
Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
24 A corôa dos sabios é a sua riqueza, a estulticia dos tolos é só estulticia.
De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
25 A testemunha verdadeira livra as almas, mas o que se desboca em mentiras é enganador.
Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
26 No temor do Senhor ha firme confiança, e elle será um refugio para seus filhos.
Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
27 O temor do Senhor é uma fonte de vida, para se desviarem dos laços da morte.
Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
28 Na multidão do povo está a magnificencia do rei, mas na falta do povo a perturbação do principe.
Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
29 O longanimo é grande em entendimento, mas o que é de espirito impaciente assignala a sua loucura.
Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
30 O coração com saude é a vida da carne, mas a inveja é a podridão dos ossos.
Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
31 O que opprime ao pobre insulta áquelle que o creou, mas o que se compadece do necessitado o honra.
Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
32 Pela sua malicia será lançado fóra o impio, mas o justo até na sua morte tem confiança.
Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
33 No coração do prudente repousa a sabedoria, mas o que ha no interior dos tolos se conhece.
I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
34 A justiça exalta ao povo, mas o peccado é o opprobrio das nações.
Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
35 O Rei tem seu contentamento no servo prudente, mas sobre o que envergonha cairá o seu furor.
En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
