Provérbios 13
1 O filho sabio ouve a correcção do pae; mas o escarnecedor não ouve a reprehensão.
En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
2 Do fructo da bocca cada um comerá o bem, mas a alma dos prevaricadores comerá a violencia.
Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
3 O que guarda a sua bocca conserva a sua alma, mas o que dilata os seus labios tem perturbação.
Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
4 A alma do preguiçoso deseja, e coisa nenhuma alcança, mas a alma dos diligentes se engorda.
Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
5 O justo aborrece a palavra de mentira, mas o impio se faz vergonha, e se confunde.
Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
6 A justiça guarda ao sincero de caminho, mas a impiedade transtornará o peccador.
Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
7 Ha alguns que se fazem ricos, e não teem coisa nenhuma, e outros que se fazem pobres e teem muita fazenda.
Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
8 O resgate da vida de cada um são as suas riquezas, mas o pobre não ouve as ameaças.
En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
9 A luz dos justos alegra, mas a candeia dos impios se apagará.
De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
10 Da soberba só provém a contenda, mas com os que se aconselham se acha a sabedoria.
Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
11 A fazenda que procede da vaidade se diminuirá, mas quem a ajunta com a mão a augmentará.
Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
12 A esperança deferida enfraquece o coração, mas o desejo chegado é arvore de vida.
Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
13 O que despreza a palavra perecerá, mas o que teme o mandamento será galardoado.
Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
14 A doutrina do sabio é uma fonte de vida para se desviar dos laços da morte.
Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
15 O bom entendimento dá graça, mas o caminho dos prevaricadores é aspero.
Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
16 Todo o prudente obra com conhecimento, mas o tolo espraia a sua loucura.
Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
17 O impio mensageiro cae no mal, mas o embaixador fiel é saude.
Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
18 Pobreza e affronta virão ao que rejeita a correcção, mas o que guarda a reprehensão será venerado.
Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
19 O desejo que se cumpre deleita a alma, mas apartar-se do mal é abominavel para os loucos.
Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
20 O que anda com os sabios, ficará sabio, mas o companheiro dos tolos soffrerá severamente.
Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
21 O mal perseguirá aos peccadores, mas os justos serão galardoados com bem.
Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
22 O homem de bem deixa uma herança aos filhos de seus filhos, mas a fazenda do peccador se deposita para o justo.
Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
23 A lavoura dos pobres dá abundancia de mantimento, mas alguns ha que se consomem por falta de juizo.
De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
24 O que retem a sua vara aborrece a seu filho, mas o que o ama madruga a castigal-o.
Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
25 O justo come até fartar-se a sua alma, mas o ventre dos impios terá necessidade.
Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
