Provérbios 11
1 Balança enganosa é abominação ao Senhor, mas o peso justo o seu prazer.
Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.
2 Vinda a soberba, virá tambem a affronta; mas com os humildes está a sabedoria.
Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.
3 A sinceridade dos sinceros os encaminhará, mas a perversidade dos aleives os destruirá.
Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.
4 Não aproveitam as riquezas no dia da indignação, mas a justiça livra da morte.
Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.
5 A justiça do sincero endireitará o seu caminho, mas o impio pela sua impiedade cairá.
Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.
6 A justiça dos virtuosos os livrará, mas na sua perversidade serão apanhados os iniquos.
Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.
7 Morrendo o homem impio perece a sua expectação, e a esperança dos injustos se perde.
Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.
8 O justo é livre da angustia, e o impio vemem seu logar.
Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.
9 O hypocrita com a bocca destroe ao seu companheiro, mas os justos são livres pelo conhecimento.
Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.
10 No bem dos justos exulta a cidade; e, perecendo os impios, ha jubilo.
Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.
11 Pela benção dos sinceros se exalta a cidade, mas pela bocca dos impios se derriba.
Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.
12 O que carece de entendimento despreza a seu companheiro, mas o homem bem entendido cala-se.
Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.
13 O que anda praguejando descobre o segredo, mas o fiel de espirito encobre o negocio.
Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.
14 Não havendo sabios conselhos, o povo cae, mas na multidão de conselheiros ha segurança.
Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.
15 Decerto soffrerá severamente aquelle que fica por fiador do estranho, mas o que aborrece aos que dão as mãos estará seguro.
Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.
16 A mulher aprazivel guarda a honra, como os violentos guardam as riquezas.
Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.
17 O homem benigno faz bem á sua propria alma, mas o cruel perturba a sua propria carne.
Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.
18 O impio faz obra falsa, mas para o que semeia justiça haverá galardão fiel.
Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.
19 Como a justiça encaminha para a vida, assim o que segue o mal vae para a sua morte.
Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.
20 Abominação são ao Senhor os perversos de coração, mas os sinceros de caminho são o seu deleite.
Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.
21 Ainda que o mau junte mão á mão, não será inculpavel, mas a semente dos justos escapará.
Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.
22 Como joia de oiro na tromba da porca, assim é a mulher formosa, que se aparta da razão.
Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.
23 O desejo dos justos tão sómente é o bem, mas a esperança dos impios é a indignação.
Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.
24 Alguns ha que espalham, e ainda se lhes accrescenta mais, e outros que reteem mais do que é justo, mas é para a sua perda.
Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.
25 A alma abençoante engordará, e o que regar, elle tambem será regado.
Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.
26 Ao que retem o trigo o povo amaldiçoa, mas benção haverá sobre a cabeça do vendedor:
Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.
27 O que busca cedo o bem busca favor, porém o que procura o mal a esse lhe sobrevirá.
Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.
28 Aquelle que confia nas suas riquezas cairá, mas os justos reverdecerão como a rama.
Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.
29 O que perturba a sua casa herdará o vento, e o tolo será servo do entendido de coração.
Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.
30 O fructo do justo é arvore de vida, e o que ganha almas sabio é.
Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.
31 Eis que o justo é recompensado na terra; quanto mais o será o impio e o peccador.
Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!
