< Marcos 3 >
1 E outra vez entrou na synagoga, e estava ali um homem que tinha uma das mãos mirrada.
Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.
2 E estavam observando-o se curaria no sabbado, para o accusarem.
Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.
3 E disse ao homem que tinha a mão secca: Levanta-te para o meio.
Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!
4 E disse-lhes: É licito no sabbado fazer bem, ou fazer mal? salvar a vida, ou matar? E elles calavam-se.
Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.
5 E, olhando para elles em redor com indignação, condoendo-se da dureza do seu coração, disse ao homem: Estende a tua mão. E elle a estendeu, e foi-lhe restituida a sua mão, sã como a outra.
Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.
6 E, tendo saido os phariseos, tomaram logo conselho com os herodianos contra elle, como o matariam.
Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.
7 E retirou-se Jesus com os seus discipulos para o mar, e seguia-o uma grande multidão da Galilea e da Judea,
Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,
8 E de Jerusalem, e da Idumea, e d'além do Jordão; e de perto de Tyro e Sidon uma grande multidão, ouvindo quão grandes coisas fazia, veem ter com elle.
og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.
9 E disse aos seus discipulos que lhe tivessem sempre prompto um barquinho junto d'elle, por causa da multidão, para que o não opprimisse,
Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;
10 Porque tinha curado a muitos, de tal maneira que todos quantos tinham algum mal se arrojavam sobre elle, para o tocarem.
for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.
11 E os espiritos immundos, vendo-o, prostravam-se diante d'elle, e clamavam, dizendo: Tu és o Filho de Deus.
Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!
12 E elle os ameaçava muito, para que não o manifestassem.
Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.
13 E subiu ao monte, e chamou para si os que elle quiz; e vieram a elle.
Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.
14 E ordenou aos doze que estivessem com elle, para que os mandasse a prégar,
Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet
15 E para que tivessem o poder de curar as enfermidades e expulsar os demonios:
og ha makt til å drive ut de onde ånder,
16 A Simão, a quem poz o nome de Pedro,
og han gav Simon navnet Peter,
17 E a Thiago, filho de Zebedeo, e a João, irmão de Thiago, aos quaes poz o nome de Boanerges, que significa: Filhos do trovão;
og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,
18 E a André, e a Philippe, e a Bartholomeo, e a Mattheus, e a Thomé, e a Thiago, filho de Alpheo, e a Thadeo, e a Simão, o cananeo,
og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus
19 E a Judas Iscariotes, o que o entregou.
og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
20 E foram para casa. E ajuntou-se outra vez a multidão, de tal maneira que nem sequer podiam comer pão.
Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.
21 E, quando os seus ouviram isto, sairam para o prender; porque diziam: Está fóra de si.
Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.
22 E os escribas, que tinham descido de Jerusalem, diziam: Tem Beelzebu, e pelo principe dos demonios expulsa os demonios.
Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.
23 E, chamando-os a si, disse-lhes por parabolas: Como pode Satanaz expulsar Satanaz?
Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?
24 E, se um reino se dividir contra si mesmo, tal reino não pode subsistir.
Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,
25 E, se uma casa se dividir contra si mesma, tal casa não pode subsistir.
og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.
26 E, se Satanaz se levantar contra si mesmo, e fôr dividido, não pode subsistir; antes tem fim.
Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.
27 Ninguem pode roubar as alfaias do valente, entrando-lhe em sua casa, se primeiro não manietar o valente; e então roubará a sua casa.
Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.
28 Na verdade vos digo que todos os peccados serão perdoados aos filhos dos homens, e toda a sorte de blasphemias, com que blasphemarem;
Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;
29 Qualquer, porém, que blasphemar contra o Espirito Sancto, nunca obterá perdão para sempre, mas será réu do eterno juizo. (aiōn , aiōnios )
men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men er skyldig i en evig synd - (aiōn , aiōnios )
30 (Porque diziam: Tem espirito immundo.)
det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.
31 Chegaram então seus irmãos e sua mãe, e, estando de fóra, enviaram a elle, chamando-o.
Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.
32 E a multidão estava assentada ao redor d'elle, e disseram-lhe: Eis que tua mãe e teus irmãos te buscam lá fóra.
Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.
33 E elle lhes respondeu, dizendo: Quem é minha mãe e meus irmãos?
Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?
34 E, olhando em redor para os que estavam assentados junto d'elle, disse: Eis aqui minha mãe e meus irmãos.
Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
35 Porque qualquer que fizer a vontade de Deus esse é meu irmão, e minha irmã, e minha mãe.
Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.