Lucas 20
1 E aconteceu n'um d'aquelles dias que, estando elle ensinando o povo no templo, e annunciando o evangelho, sobrevieram os principaes dos sacerdotes e os escribas com os anciãos,
Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste
2 E fallaram-lhe, dizendo: Dize-nos, com que auctoridade fazes estas coisas? Ou, quem é que te deu esta auctoridade?
og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet?
3 E, respondendo elle, disse-lhes: Tambem eu vos farei uma pergunta: dizei-me pois:
Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig:
4 O baptismo de João era do céu ou dos homens?
Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?
5 E elles arrazoavam entre si, dizendo: Se dissermos: Do céu, elle nos dirá: Então porque o não crestes?
Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
6 E se dissermos: Dos homens; todo o povo nos apedrejará, pois teem por certo que João era propheta.
Men sier vi: Fra mennesker, da stener hele folket oss; for de tror fullt og fast at Johannes var en profet.
7 E responderam que não sabiam d'onde era.
Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra.
8 E Jesus lhes disse: Nem tão pouco eu vos digo com que auctoridade faço estas coisas.
Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
9 E começou a dizer ao povo esta parabola: Um certo homem plantou uma vinha, e arrendou-a a uns lavradores, e partiu para fóra da terra por muito tempo;
Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider.
10 E a seu tempo mandou um servo aos lavradores, para que lhe déssem dos fructos da vinha; mas os lavradores, espancando-o, mandaram-n'o vazio.
Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
11 E tornou ainda a mandar outro servo; mas elles, espancando tambem a este, e affrontando-o, mandaram-n'o vazio.
Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender.
12 E tornou ainda a mandar terceiro; mas elles, ferindo tambem a este, o expulsaram.
Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut.
13 E disse o senhor da vinha: Que farei? Mandarei o meu filho amado; talvez que, vendo-o, o respeitem.
Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham.
14 Mas, vendo-o os lavradores, arrazoaram entre si, dizendo: Este é o herdeiro; vinde, matemol-o, para que a herdade seja nossa.
Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår!
15 E, lançando-o fóra da vinha, o mataram. Que lhes fará pois o senhor da vinha?
Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem?
16 Irá, e destruirá estes lavradores, e dará a outros a vinha. E, ouvindo elles isto, disseram: Assim não seja!
Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
17 Mas elle, olhando para elles, disse: Que é isto pois que está escripto? A pedra, que os edificadores reprovaram, essa foi feita cabeça da esquina.
Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten?
18 Qualquer que cair sobre aquella pedra será quebrantado, e aquelle sobre quem ella cair será feito em pedaços.
Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
19 E os principaes dos sacerdotes e os escribas procuravam lançar mão d'elle n'aquella mesma hora; mas temeram o povo; porque entenderam que contra elles dissera esta parabola.
Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse.
20 E, trazendo-o debaixo de olho, mandaram espias, que se fingissem justos, para o apanhar n'alguma palavra, e entregal-o á jurisdicção e poder do presidente.
Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt.
21 E perguntaram-lhe, dizendo: Mestre, nós sabemos que fallas e ensinas bem e rectamente, e que não attentas para a apparencia da pessoa, mas ensinas com verdade o caminho de Deus:
Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet;
22 É-nos licito dar tributo a Cesar ou não?
er det oss tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
23 E, entendendo elle a sua astucia, disse-lhes: Porque me tentaes?
Men han merket deres list og sa til dem:
24 Mostrae-me uma moeda. De quem tem a imagem e a inscripção? E, respondendo elles, disseram: De Cesar.
Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens.
25 Disse-lhes então: Dae pois a Cesar o que é de Cesar, e a Deus o que é de Deus.
Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
26 E não poderam apanhal-o em palavra alguma diante do povo; e, maravilhados da sua resposta, calaram-se.
Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde.
27 E, chegando-se alguns dos sadduceos, que dizem não haver resurreição, perguntaram-lhe,
Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
28 Dizendo: Mestre, Moysés escreveu-nos que, se o irmão d'algum fallecer, tendo mulher, e não deixar filhos, o irmão d'elle tome a mulher, e suscite posteridade a seu irmão.
Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
29 Houve pois sete irmãos, e o primeiro tomou mulher, e morreu sem filhos;
Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs.
30 E o segundo tomou-a, e tambem este morreu sem filhos;
Og den annen
31 E o terceiro tomou-a, e egualmente tambem os sete: e morreram, e não deixaram filhos.
og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde.
32 E por ultimo, depois de todos, morreu tambem a mulher.
Til sist døde også kvinnen.
33 Portanto, na resurreição, de qual d'elles será a mulher, pois que os sete a tiveram por mulher?
Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
34 E, respondendo Jesus, disse-lhes: Os filhos d'este seculo casam-se, e dão-se em casamento; (aiōn g165)
Og Jesus sa til dem: Denne verdens barn tar til ekte og gis til ekte; (aiōn g165)
35 Mas os que forem havidos por dignos de alcançar aquelle seculo, e a resurreição dos mortos, nem hão de casar, nem ser dados em casamento; (aiōn g165)
men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte; (aiōn g165)
36 Porque não podem mais morrer; pois são eguaes aos anjos, e são filhos de Deus, visto que são filhos da resurreição.
for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn.
37 E que os mortos hão de resuscitar tambem o mostrou Moysés junto da sarça, quando chama ao Senhor Deus de Abrahão, e Deus de Isaac, e Deus de Jacob.
Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud;
38 Ora Deus não é Deus de mortos, porém de vivos; porque para elle vivem todos.
men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.
39 E, respondendo alguns dos escribas, disseram: Mestre, disseste bem.
Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel.
40 E não ousavam perguntar-lhe mais coisa alguma.
For de vågde ikke mere å spørre ham om noget.
41 E elle lhes disse: Como dizem que o Christo é filho de David?
Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn?
42 Dizendo o mesmo David no livro dos Psalmos: Disse o Senhor ao meu Senhor: Assenta-te á minha direita,
David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
43 Até que eu ponha os teus inimigos por escabello de teus pés.
til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
44 De sorte que David lhe chama Senhor; e como é seu filho?
David kaller ham altså herre; hvorledes kan han da være hans sønn?
45 E, ouvindo-o todo o povo, disse Jesus aos seus discipulos:
Men i hele folkets påhør sa han til sine disipler:
46 Guardae-vos dos escribas, que querem andar com vestidos compridos; e amam as saudações nas praças, e as principaes cadeiras nas synagogas, e os primeiros logares nos banquetes;
Vokt eder for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la sig hilse på torvene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
47 Que devoram as casas das viuvas, fazendo, como pretexto, largas orações. Estes receberão maior condemnação.
de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
