Lucas 12
1 Ajuntando-se entretanto muitos milhares de pessoas, de sorte que se atropellavam uns aos outros, começou a dizer aos seus discipulos: Acautelae-vos primeiramente do fermento dos phariseos, que é a hypocrisia.
Da folket imens hadde samlet sig i tusentall, så de trådte på hverandre, tok han til orde og sa til sine disipler: Ta eder først og fremst i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri!
2 Mas nada ha encoberto que não haja de ser descoberto; nem occulto, que não haja de ser sabido.
Men intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent;
3 Porquanto tudo o que em trevas dissestes á luz será ouvido; e o que fallastes ao ouvido no gabinete sobre os telhados será apregoado.
derfor skal alt det som I sier i mørket, bli hørt i lyset, og det som I hvisker i øret inne i kammerne, det skal bli forkynt på takene.
4 E digo-vos, amigos meus; Não temaes os que matam o corpo, e depois não teem mais que fazer.
Men jeg sier til eder, mine venner: Frykt ikke for dem som slår legemet ihjel og derefter ikke kan gjøre mere;
5 Mas eu vos mostrarei a quem deveis temer; temei aquelle que, depois de matar, tem poder para lançar no inferno; sim, vos digo, a esse temei. (Geenna g1067)
men jeg vil vise eder hvem I skal frykte for: Frykt for ham som har makt både til å slå ihjel og til derefter å kaste i helvede! Ja, sier jeg eder, for ham skal I frykte. (Geenna g1067)
6 Não se vendem cinco passarinhos por dois ceitis? E nenhum d'elles está esquecido diante de Deus.
Selges ikke fem spurver for to øre? Og ikke én av dem er glemt hos Gud.
7 E até os cabellos da vossa cabeça estão todos contados. Não temaes pois; mais valeis vós do que muitos passarinhos.
Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen; frykt ikke! I er mere enn mange spurver.
8 E digo-vos que todo aquelle que me confessar diante dos homens, tambem o Filho do homem o confessará diante dos anjos de Deus.
Men jeg sier eder: Hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler;
9 Mas quem me negar diante dos homens será negado diante dos anjos de Deus.
men den som fornekter mig for menneskene, han skal fornektes for Guds engler.
10 E a todo aquelle que disser uma palavra contra o Filho do homem ser-lhe-ha perdoada, mas ao que blasphemar contra o Espirito Sancto não lhe será perdoado.
Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det bli forlatt; men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, ham skal det ikke bli forlatt.
11 E, quando vos conduzirem ás synagogas, aos magistrados e potestades, não estejaes solicitos de como ou do que haveis de responder nem do que haveis de fallar.
Men når de fører eder frem for synagogene og øvrighetene og myndighetene, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal svare for eder, eller hvad I skal si;
12 Porque na mesma hora vos ensinará o Espirito Sancto o que vos convenha fallar.
for den Hellige Ånd skal lære eder i samme stund hvad I skal si.
13 E disse-lhe um da multidão: Mestre, dize a meu irmão que reparta comigo a herança.
Og en av folket sa til ham: Mester! si til min bror at han skal skifte arven med mig!
14 Mas elle lhe disse: Homem, quem me poz a mim por juiz ou repartidor entre vós?
Men han sa til ham: Menneske! hvem har satt mig til dommer eller skifter over eder?
15 E disse-lhes: Acautelae-vos e guardae-vos da avareza; porque a vida de qualquer não consiste na abundancia dos bens que possue.
Og han sa til dem: Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.
16 E propoz-lhes uma parabola, dizendo: A herdade d'um homem rico tinha produzido com abundancia;
Og han fortalte dem en lignelse og sa: Der var en rik mann hvis jord bar godt;
17 E arrazoava elle entre si, dizendo: Que farei? Não tenho onde recolher os meus fructos.
og han tenkte ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre? jeg har ikke rum til å samle min grøde i.
18 E disse: Farei isto: Derribarei os meus celleiros, e edificarei outros maiores, e ali recolherei todas as minhas novidades e os meus bens;
Og han sa: Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine lader ned og bygge dem større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods;
19 E direi á minha alma: Alma, tens em deposito muitos bens para muitos annos: descança, come, bebe, e folga.
og så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå dig til ro, et, drikk, vær glad!
20 Porém Deus lhe disse: Louco, esta noite te pedirão a tua alma; e o que tens preparado para quem será?
Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av dig; hvem skal så ha det du har samlet?
21 Assim é o que para si ajunta thesouros, e não é rico para com Deus.
Således er det med den som samler sig skatter og ikke er rik i Gud.
22 E disse aos seus discipulos: Portanto vos digo: Não estejaes solicitos pela vossa vida, no que comereis, nem pelo corpo, no que vestireis.
Og han sa til sine disipler: Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete, heller ikke for eders legeme, hvad I skal klæ eder med!
23 Mais é a vida do que o sustento, e o corpo mais do que o vestido.
Livet er mere enn maten, og legemet mere enn klærne.
24 Considerae os corvos, que nem semeiam, nem segam, nem teem dispensa nem celleiro, e Deus os alimenta: quanto mais valeis vós do que as aves?
Gi akt på ravnene: de hverken sår eller høster, de har ikke matbod eller lade, og Gud før dem allikevel. Hvor meget mere er ikke I enn fuglene!
25 E qual de vós, sendo solicito, pode accrescentar um covado á sua estatura?
Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?
26 Pois, se nem ainda podeis fazer as coisas minimas, porque estaes solicitos pelo mais?
Formår I da ikke engang det minste, hvorfor er I da bekymret for det andre?
27 Considerae os lirios, como elles crescem; não trabalham, nem fiam; e digo-vos que nem ainda Salomão, em toda a sua gloria, se vestiu como um d'elles.
Gi akt på liljene, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som én av dem.
28 E, se Deus assim veste a herva que hoje está no campo, e ámanhã é lançada no forno, quanto mais a vós, homens de pouca fé?
Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, hvor meget mere skal han da klæ eder, I lite troende!
29 Vós pois não pergunteis que haveis de comer, ou que haveis de beber, e não andeis inquietos.
Så skal da I heller ikke søke efter hvad I skal ete, eller hvad I skal drikke, og ikke la eders tanker fare hit og dit.
30 Porque as gentes do mundo buscam todas essas coisas; mas vosso Pae sabe que haveis mister d'ellas.
For alt slikt søker hedningene i verden efter; men eders Fader vet at I trenger til det.
31 Buscae antes o reino de Deus, e todas estas coisas vos serão accrescentadas.
Men søk hans rike, så skal I få dette i tilgift!
32 Não temas, ó pequeno rebanho, porque a vosso Pae agradou dar-vos o reino.
Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.
33 Vendei o que tendes, e dae esmola. Fazei para vós bolsas que não se envelheçam; thesouro nos céus que nunca acabe, aonde não chega ladrão, e a traça não roe.
Selg det I eier, og gi almisse! Gjør eder punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår, i himmelen, der hvor tyve-hånd ikke når, og møll ikke tærer!
34 Porque, onde estiver o vosso thesouro, ali estará tambem o vosso coração.
For hvor eders skatt er, der vil også eders hjerte være.
35 Estejam cingidos os vossos lombos, e accesas as vossas candeias.
La eders lender være ombundet og eders lys brennende,
36 E sêde vós similhantes aos homens que esperam a seu senhor, quando houver de voltar das bodas, para que, quando vier, e bater, logo possam abrir-lhe.
og vær I likesom folk som venter på sin herre når han vil fare hjem fra bryllupet, forat de kan lukke op for ham straks han kommer og banker på!
37 Bemaventurados aquelles servos, os quaes, quando o Senhor vier, os achar vigiando! Em verdade vos digo que se cingirá, e os fará assentar á mesa, e, chegando-se, os servirá.
Salige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal binde op om sig og la dem sette sig til bords og gå frem og tjene dem.
38 E, se vier na segunda vigilia, e se vier na terceira vigilia, e os achar assim, bemaventurados são os taes servos.
Og om han kommer i den annen vakt, og om han kommer i den tredje og finner det så, salige er de.
39 Sabei, porém, isto, que, se o pae de familia soubesse a que hora, havia de vir o ladrão, vigiaria, e não deixaria minar a sua casa.
Men dette skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da vilde han våke og ikke la nogen bryte inn i sitt hus.
40 Portanto, estae vós tambem apercebidos; porque virá o Filho do homem a hora que não imaginaes.
Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.
41 E disse-lhe Pedro: Senhor, dizes essa parabola a nós, ou tambem a todos?
Da sa Peter til ham: Herre! er det oss du taler om i denne lignelse, eller alle?
42 E disse o Senhor: Qual é pois o mordomo fiel e prudente, a quem o senhor poz sobre os seus servos, para lhes dar a tempo a ração?
Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans husbond vil sette over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?
43 Bemaventurado aquelle servo, o qual o senhor, quando vier, achar fazendo assim.
Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.
44 Em verdade vos digo que sobre todos os seus bens o porá.
Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.
45 Mas, se aquelle servo disser em seu coração: O meu senhor tarda em vir; e começar a espancar os creados e creadas, e a comer, e a beber, e a embriagar-se,
Men dersom denne tjener sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme, og så gir sig til å slå drengene og pikene og å ete og drikke og fylle sig,
46 Virá o senhor d'aquelle servo no dia em que o não espera, e n'uma hora que elle não sabe, e separal-o-ha, e porá a sua parte com os infieis.
da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet, og hugge ham sønder og gi ham lodd og del med de utro.
47 E o servo que soube a vontade do seu senhor, e não se apercebeu, nem fez conforme a sua vontade, será castigado com muitos açoites;
Men den tjener som kjente sin herres vilje, og ikke stelte til eller satte i verk det han vilde, han skal få mange slag;
48 Mas o que a não soube, e fez coisas dignas de açoites, com poucos açoites será castigado. E, a qualquer que muito fôr dado, muito se lhe pedirá, e ao que muito se lhe confiou muito mais se lhe pedirá.
men den som ikke kjente den, men gjorde det som er slag verd, han skal få færre. Hver den som meget er gitt, av ham skal meget kreves, og den som meget er overgitt, av ham skal dess mere fordres.
49 Vim lançar fogo na terra; e que quero, se já está acceso?
Ild er jeg kommet for å kaste på jorden; og hvor gjerne jeg vilde den alt var tendt!
50 Importa, porém, que seja baptizado com um baptismo; e como me angustio até que venha a cumprir-se!
Men en dåp har jeg å døpes med; og hvor jeg gruer til den er fullført!
51 Cuidaes vós que vim dar paz á terra? Não, vos digo, mas antes dissensão;
Tror I at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg eder, men strid.
52 Porque d'aqui em diante estarão cinco divididos n'uma casa: tres contra dois, e dois contra tres:
For fra nu av skal fem være i strid i ett hus, tre mot to og to mot tre,
53 O pae estará dividido contra o filho, e o filho contra o pae; a mãe contra a filha, e a filha contra a mãe; a sogra contra sua nora, e a nora contra sua sogra.
far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.
54 E dizia tambem á multidão: Quando vêdes a nuvem que vem do occidente, logo dizeis: Lá vem chuva, e assim succede.
Men han sa også til folket: Når I ser det stiger en sky op i vest, sier I straks: Det kommer regn, og det skjer så;
55 E, quando assopra o sul, dizeis: Haverá calma; e assim succede.
og når I ser det blåser sønnenvind, sier I: Det blir hete, og det blir så.
56 Hypocritas, sabeis distinguir a face da terra e do céu, e como não distinguis este tempo?
I hyklere! Jordens og himmelens utseende vet I å tyde; hvorfor kan I da ikke tyde denne tid?
57 E porque não julgaes tambem por vós mesmos o que é justo?
Hvorfor dømmer I da ikke også av eder selv hvad rett er?
58 Quando pois vaes com o teu adversario ao magistrado, procura livrar-te d'elle no caminho; para que não succeda que te conduza ao juiz, e o juiz te entregue ao meirinho, e o meirinho te encerre na prisão.
For når du går avsted til øvrigheten med din motstander, da gjør dig umak for å bli forlikt med ham mens du er på veien, forat han ikke skal dra dig frem for dommeren, og dommeren overgi dig til fangevokteren, og fangevokteren kaste dig i fengsel.
59 Digo-te que não sairás d'ali emquanto não pagares o derradeiro ceitil.
Jeg sier dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt til siste øre.
