João 5

1 Depois d'isto havia uma festa entre os judeos, e Jesus subiu a Jerusalem.

Ei tid etterpå var det ei av høgtiderne åt jødarne, og Jesus for upp til Jerusalem.

2 Ora em Jerusalem ha, proximo á porta das ovelhas, um tanque, chamado em hebreo Bethesda, o qual tem cinco alpendres.

Ved Saueporten i Jerusalem er det ein dam som dei på hebraisk kallar Betesda, med fem sulehallar kringum;

3 N'este jazia grande multidão de enfermos; cegos, mancos e resicados, esperando o movimento das aguas.

i deim låg det ei heil mengd med sjuke - blinde, halte, nomne - som venta på at vatnet skulle rørast upp;

4 Porque um anjo descia em certo tempo ao tanque, e agitava a agua; e o primeiro que ali descia, depois do movimento da agua, sarava de qualquer enfermidade que tivesse.

for ein engel for frå tid til tid ned i dammen og rørde upp vatnet, og den fyrste som då steig uti, etter at vatnet var upprørt, han vart frisk, kva sjukdom han so leid av.

5 E estava ali um certo homem que, havia trinta e oito annos, se achava enfermo.

No var det der ein mann som hadde dregest med sjukdomen sin i åtte og tretti år.

6 E Jesus, vendo este deitado, e, sabendo que estava n'este estado havia muito tempo, disse-lhe: Queres ficar são?

Då Jesus såg honom liggja der, og fekk vita at han hadde vore sjuk i lang tid, sagde han til honom: «Vil du verta frisk?»

7 O enfermo respondeu-lhe: Senhor, não tenho homem algum que, quando a agua é agitada, me metta no tanque; mas, emquanto eu vou, desce outro adiante de mim.

«Herre, » svara den sjuke, «eg hev ingen som kann bera meg ned i dammen når vatnet tek til å rørast, og med eg er på vegen, stig ein annan ned fyre meg.»

8 Jesus disse-lhe: Levanta-te, toma a tua cama, e anda.

Jesus segjer til honom: «Statt upp, tak sengi di og gakk!»

9 Logo aquelle homem ficou são; e tomou a sua cama, e partiu. E aquelle dia era sabbado.

Og straks vart mannen frisk, og tok sengi si og gjekk. Det var ein kviledag dette hende;

10 Depois os judeos disseram áquelle que tinha sido curado: É sabbado, não te é licito levar a cama.

difor sagde jødarne til den som hadde vorte lækt: «Det er kviledag! Du hev ikkje lov til å bera sengi.»

11 Elle respondeu-lhes: Aquelle que me curou, esse disse: Toma a tua cama, e anda.

Han svara: «Den som gjorde meg frisk, han sagde til meg: «Tak sengi di og gakk!»»

12 Perguntaram-lhe pois: Quem é o homem que te disse: Toma a tua cama, e anda?

Dei spurde honom: «Kva var det for ein mann som sagde til deg: «Tak sengi di og gakk?»»

13 E o que fôra curado não sabia quem era; porque Jesus se havia retirado, porquanto n'aquelle logar havia grande multidão.

Men den som hadde vorte lækt, visste ikkje kven det var, for Jesus hadde drege seg undan av di det var so mykje folk der på staden.

14 Depois Jesus encontrou-o no templo, e disse-lhe: Eis que já estás são; não peques mais, para que te não succeda alguma coisa peior.

Sidan fekk Jesus sjå honom i templet og sagde til honom: «No hev du fenge att helsa di. Synda no ikkje meir! elles kunde det henda deg noko verre!»

15 E aquelle homem foi, e annunciou aos judeos que Jesus era o que o curára.

Mannen gjekk av stad og sagde med jødarne at det var Jesus som hadde gjort honom frisk.

16 E por isso os judeos perseguiram a Jesus, e procuravam matal-o; porque fazia estas coisas no sabbado.

Og difor forfylgde jødarne Jesus, sidan han gjorde slikt på ein kviledag.

17 E Jesus lhes respondeu: Meu Pae obra até agora, e eu obro tambem.

Han svara deim: «Far min arbeider til no; eg arbeider og.»

18 Por isso pois os judeos ainda mais procuravam matal-o, porque não só quebrantava o sabbado, mas tambem dizia que Deus era seu proprio Pae, fazendo-se egual a Deus.

Difor var jødarne endå meir huga på å drepa honom, sidan han ikkje berre braut helgi, men jamvel kalla Gud Far sin, og gjorde seg sjølv lik med Gud.

19 Mas Jesus respondeu, e disse-lhes: Na verdade, na verdade vos digo que o Filho por si mesmo não pode fazer coisa alguma, se o não vir fazer ao Pae; porque tudo quanto elle faz o Filho o faz egualmente.

So tok Jesus til ords og sagde til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Sonen kann ingen ting gjera av seg sjølv, anna enn det han ser Faderen gjer; for det han gjer, det gjer Sonen og like eins.

20 Porque o Pae ama o Filho, e mostra-lhe todas as coisas que faz; e elle lhe mostrará maiores obras do que estas, para que vos maravilheis.

For Faderen Sonen kjær, og syner honom alt det han gjer sjølv, og han skal syna honom større verk enn desse, so de skal koma til å undrast.

21 Porque, como o Pae resuscita os mortos, e os vivifica, assim tambem o Filho vivifica aquelles que quer.

For liksom Faderen vekkjer upp dei daude og gjev deim liv, soleis gjev Sonen og liv åt kven han vil.

22 Porque tambem o Pae a ninguem julga, mas deu ao Filho todo o juizo;

For Faderen dømer ikkje heller nokon, men hev gjeve heile domen yver til Sonen,

23 Para que todos honrem o Filho, como honram o Pae. Quem não honra o Filho, não honra o Pae que o enviou.

so alle skal æra Sonen som dei ærar Faderen. Den som ikkje ærar Sonen, ærar ikkje Faderen, som hev sendt honom.

24 Na verdade, na verdade vos digo que quem ouve a minha palavra, e crê n'aquelle que me enviou, tem a vida eterna, e não entrará em condemnação, mas passou da morte para a vida (aiōnios g166)

Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som høyrer mitt ord og trur den som sende meg, han hev ævelegt liv, og kjem ikkje for domen, men hev gjenge yver frå dauden til livet. (aiōnios g166)

25 Em verdade, em verdade vos digo que vem a hora, e agora é, em que os mortos ouvirão a voz do Filho de Deus, e os que a ouvirem viverão.

Det segjer eg dykk for visst og sant: Det kjem ei tid, ja, ho hev alt kome, då dei daude skal høyra røysti åt Guds Son, og dei som lyder på henne, skal liva.

26 Porque, como o Pae tem a vida em si mesmo, assim deu tambem ao Filho ter a vida em si mesmo.

For liksom Faderen hev liv i seg sjølv, so gav han og Sonen den gåva at han hev liv i seg sjølv;

27 E deu-lhe o poder de exercer o juizo, porque é o Filho do homem.

og han gav honom fullmagt til å halda dom, av di han er ein menneskjeson.

28 Não vos maravilheis d'isto; porque vem a hora em que todos os que estão nos sepulchros ouvirão a sua voz.

De må ikkje undrast på det! For det kjem ein time då alle dei som ligg i graverne skal høyra hans røyst,

29 E os que fizeram o bem sairão para a resurreição da vida; e os que fizeram o mal para a resurreição da condemnação.

og dei skal koma ut; dei som hev gjort godt, skal standa upp til liv, og dei som hev gjort vondt, skal standa upp til dom.

30 Eu não posso de mim mesmo fazer coisa alguma: como ouço, assim julgo; e o meu juizo é justo, porque não busco a minha vontade, mas a vontade do Pae que me enviou.

Eg kann ikkje gjera noko av meg sjølv; eg dømer etter det eg høyrer, og domen min er rettferdig; for eg gjeng ikkje etter min eigen vilje, men etter hans vilje som sende meg.

31 Se eu testifico de mim mesmo, o meu testemunho não é verdadeiro.

Dersom eg vitnar um meg sjølv, so sæter ikkje vitnemålet mitt.

32 Ha outro que testifica de mim, e sei que o testemunho que elle dá de mim é verdadeiro.

Det er ein annan som vitnar um meg, og eg veit at det vitnemålet han gjev meg, er sant.

33 Vós mandastes a João, e elle deu testemunho da verdade.

De hev sendt bod til Johannes, og han hev vitna for sanningi.

34 Eu, porém, não recebo testemunho de homem; mas digo isto, para que vos salveis.

Men eg tek ikkje mot vitnemål av noko menneskje; dette nemner eg berre av di eg gjerne vil de skal frelsast.

35 Elle era a candeia ardente e resplandecente; e vós quizestes alegrar-vos por um pouco de tempo com a sua luz.

Han var lampa som brann og skein, og de hadde hug til å gleda dykk eit bil i ljoset hans.

36 Mas eu tenho maior testemunho do que o de João; porque as obras que o Pae me deu que cumprisse, as mesmas obras que eu faço, testificam de mim, que o Pae me enviou.

Men eg hev eit vitnemål som er større enn det frå Johannes; for dei verki som Far min hev gjeve meg, og vil eg fullføra, sjølve dei verki eg gjer, vitnar um meg at Faderen hev sendt meg.

37 E o Pae, que me enviou, elle mesmo testificou de mim. Vós nunca ouvistes a sua voz, nem vistes o seu parecer;

Og Faderen, som sende meg, hev sjølv vitna um meg. Hans røyst hev de aldri høyrt, og hans skapnad hev de aldri set,

38 E a sua palavra não permanece em vós; porque n'aquelle que elle enviou não crêdes vós

og hans ord ber de ikkje i hjarta dykkar; for den han sende, honom trur de ikkje.

39 Examinae as Escripturas; porque vós cuidaes ter n'ellas a vida eterna, e são ellas que de mim testificam. (aiōnios g166)

De granskar skrifterne av di de tenkjer at de hev eit ævelegt liv i deim, og dei er det som vitnar um meg. (aiōnios g166)

40 E não quereis vir a mim para terdes vida.

Og endå vil de ikkje koma til meg, so de kann hava liv.

41 Eu não recebo a honra dos homens;

Eg tek ikkje mot æra av menneskje,

42 Mas bem vos conheço, que não tendes em vós o amor de Deus.

men eg kjenner dykk og for at de ikkje hev kjærleiken til Gud i dykk.

43 Eu vim em nome de meu Pae, e não me acceitaes; se outro vier em seu proprio nome, a esse acceitareis.

Eg er komen i far min’s namn, og de tek ikkje imot meg; kjem ein annan i sitt eige namn - honom tek de imot!

44 Como podeis vós crêr, recebendo honra uns dos outros, e não buscando a honra que vem só de Deus?

Korleis kann de tru, de som tek imot æra av kvarandre, men ikkje søkjer den æra som kjem frå den einaste Gud?

45 Não cuideis que eu vos hei de accusar para com o Pae. Ha um que vos accusa, Moysés, em quem vós esperaes.

De må’kje tenkja eg vil klaga dykk for far min! Det er ein som klagar dykk, Moses, han som de hev sett dykkar von til.

46 Porque, se vós cresseis em Moysés, crerieis em mim; porque de mim escreveu elle.

For trudde de Moses, so trudde de meg; for det er meg han hev skrive um.

47 Porém, se não crêdes nos seus escriptos, como crereis nas minhas palavras?

Men når de ikkje trur hans skrifter, korleis skal de då tru mine ord?»