< 23 >

1 Respondeu porém Job, e disse:
Men Job svarede og sagde:
2 Ainda hoje a minha queixa está em amargura: a violencia da minha praga mais se aggrava do que o meu gemido.
Min Klage er end i Dag Genstridighed; min Haand ligger tungt over mit Suk.
3 Ah se eu soubesse que o poderia achar! então me chegaria ao seu tribunal.
Gid jeg kunde kende og finde ham og komme til hans faste Bolig!
4 Com boa ordem exporia ante elle a minha causa, e a minha bocca encheria d'argumentos.
Jeg vilde lægge Sagen frem for hans Ansigt og fylde min Mund med Bevisninger.
5 Saberia as palavras com que elle me responderia, e entenderia o que me dissesse.
Jeg vilde gerne vide de Ord, som han kunde svare mig, og forstaa, hvad han vilde sige mig.
6 Porventura segundo a grandeza de seu poder contenderia comigo? não; elle só o põe em mim.
Mon han vilde trætte med mig i sin store Kraft? nej, han vilde kun agte paa mig.
7 Ali o recto pleitearia com elle, e eu me livraria para sempre do meu Juiz.
Da vilde en retfærdig gaa i Rette med ham, og for evigt vilde jeg gaa fri ud fra den, som dømmer mig.
8 Eis que se me adianto, ali não está: se torno para traz, não o percebo.
Se, vil jeg gaa fremad, da er han ikke der, eller tilbage, da mærker jeg ham ikke.
9 Se obra a mão esquerda, não o vejo: se se encobre á mão direita, não o diviso.
Gør han noget til venstre, da kan jeg ikke beskue ham; skjuler han sig til højre, da kan jeg ikke se ham.
10 Porém elle sabe o meu caminho: prove-me, e sairei como o oiro.
Thi han kender den Vej, som ligger for mig; prøver han mig, gaar jeg ud som Guldet.
11 Nas suas pizadas os meus pés se affirmaram: guardei o seu caminho, e não me desviei d'elle.
Min Fod holdt fast ved hans Spor, jeg tog Vare paa hans Vej og afveg ikke.
12 Do preceito de seus labios nunca me apartei, e as palavras da sua bocca guardei mais do que a minha porção.
Fra hans Læbers Bud er jeg heller ikke afvegen, jeg gemte hans Munds Tale fremfor min egen Lov.
13 Mas, se elle está contra alguem, quem então o desviará? o que a sua alma quizer isso fará.
Men staar han fast ved et, hvo vil da holde ham tilbage? hvad hans Sjæl har Lyst til, det gør han.
14 Porque cumprirá o que está ordenado a meu respeito, e muitas coisas como estas ainda tem comsigo.
Thi han skal fuldkomme det, mig er beskikket, og mange saadanne Ting har han for.
15 Por isso me perturbo perante elle, considero, e temo-me d'elle.
Derfor forfærdes jeg for hans Ansigt; tænker jeg efter, da frygter jeg for ham.
16 Porque Deus macerou o meu coração, e o Todo-poderoso me perturbou.
Og Gud har gjort mit Hjerte mistrøstigt, og den Almægtige har forfærdet mig,
17 Porquanto não fui desarreigado antes das trevas, e nem encobriu com a escuridão o meu rosto.
fordi jeg ikke bortrykkedes fra Mørket, og han ikke har skjult Mulm for mit Ansigt.

< 23 >