Jó 20
1 Então respondeu Sofar, o naamathita, e disse:
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Por isso é que os meus pensamentos me fazem responder, e portanto me apresso.
Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
3 Eu ouvi a reprehensão, que me envergonha, mas o espirito do meu entendimento responderá por mim.
hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
4 Porventura não sabes isto, que foi desde todo o tempo, desde que o homem foi posto sobre a terra?
Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
5 A saber: que o jubilo dos impios é breve, e a alegria dos hypocritas como d'um momento?
at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
6 Ainda que a sua altura subisse até ao céu, e a sua cabeça chegasse até ás nuvens,
Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
7 Comtudo como o seu proprio esterco perecerá para sempre: e os que o viam dirão: Onde está?
så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
8 Como um sonho vôa, e não será achado, e será afugentado como uma visão da noite.
Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
9 O olho que já o viu jamais o verá, nem olhará mais para elle o seu logar.
Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
10 Os seus filhos procurarão agradar aos pobres, e as suas mãos restaurarão a sua fazenda.
Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
11 Os seus ossos se encherão dos seus peccados occultos, e juntamente se deitarão com elle no pó.
Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
12 Ainda que o mal lhe seja doce na bocca, e elle o esconda debaixo da sua lingua,
Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
13 E o guarde, e o não deixe, antes o retenha no seu paladar,
sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
14 Comtudo a sua comida se mudará nas suas entranhas; fel d'aspides será interiormente.
så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
15 Enguliu fazendas, porém vomitalas-ha; do seu ventre Deus as lançará.
Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
16 Veneno d'aspides sorverá; lingua de vibora o matará.
Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
17 Não verá as correntes, os rios e os ribeiros de mel e manteiga.
Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
18 Restituirá do seu trabalho, e não o engulirá: conforme ao poder de sua mudança, e não saltará de gozo.
Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
19 Porquanto opprimiu, desamparou os pobres, e roubou a casa que não edificou.
For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
20 Porquanto não sentiu socego no seu ventre; da sua tão desejada fazenda coisa nenhuma reterá.
han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
21 Nada lhe sobejará do que coma; pelo que a sua fazenda não será duravel.
Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
22 Estando já cheia a sua abastança, estará angustiado: toda a mão dos miseraveis virá sobre elle
Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
23 Haja porém ainda de que possa encher o seu ventre; comtudo Deus mandará sobre elle o ardor da sua ira, e a fará chover sobre elle quando elle fôr a comer.
For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
24 Ainda que fuja das armas de ferro, o arco d'aço o atravessará.
Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
25 Desembainhada a espada, sairá do seu corpo, e resplandecendo virá do seu fel: e haverá sobre elle assombros.
Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
26 Toda a escuridão se occultará nos seus esconderijos: um fogo não assoprado o consumirá: e com o que ficar na sua tenda irá mal.
Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
27 Os céus manifestarão a sua iniquidade: e a terra se levantará contra elle.
Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
28 As rendas de sua casa serão transportadas: no dia da sua ira todas se derramarão.
Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
29 Esta, da parte de Deus, é a porção do homem impio: e, da parte de Deus, a herança dos seus ditos.
Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
