Jó 15
1 Então respondeu Eliphaz o themanita, e disse:
Då tok Elifaz frå Teman til ords og sagde:
2 Porventura dará o sabio por resposta sciencia de vento? e encherá o seu ventre de vento oriental?
«Kjem svar i vind og ver frå vismann? Fyller han barmen sin med storm?
3 Arguindo com palavras que de nada servem e com razões, com que nada aproveita?
Vil han med ugangstale lasta? Med ord som nyttelause er?
4 E tu tens feito vão o temor, e diminues os rogos diante de Deus.
Otten for Gud den bryt du ned og skjeplar andakt for Guds åsyn.
5 Porque a tua bocca declara a tua iniquidade; e tu escolheste a lingua dos astutos.
For syndi styrer munnen din; du talar som dei falske talar.
6 A tua bocca te condemna, e não eu, e os teus labios testificam contra ti.
Din munn deg dømer, ikkje eg; og dine lippor vitnar mot deg.
7 És tu porventura o primeiro homem que foi nascido? ou foste gerado antes dos outeiros?
Vart fyrst av menneskje du fødd? Vert fyre haugarne du avla?
8 Ou ouviste o secreto conselho de Deus? e a ti só limitaste a sabedoria?
Var du i Guds rådleggjing med? Og fekk du visdom til deg rana?
9 Que sabes tu, que nós não sabemos? e que entendes, que não haja em nós?
Kva veit du som me ikkje veit? Kva skynar du som me ei kjenner?
10 Tambem ha entre nós encanecidos e edosos, muito mais edosos do que teu pae.
Gråhærd og gamling er hjå oss; han eldre er enn jamvel far din.
11 Porventura as consolações de Deus te são pequenas? ou alguma coisa se occulta em ti
Er trøyst frå Gud det altfor ring? Vanvyrder du eit rolegt ord?
12 Porque te arrebata o teu coração? e porque acenam os teus olhos?
Kvi let du hugen eggja deg? Kvi let du auga rulla vilt?
13 Para virares contra Deus o teu espirito, e deixares sair taes palavras da tua bocca?
For imot Gud din harm du snur og let or munnen ordi strøyma.
14 Que é o homem, para que seja puro? e o que nasce da mulher, para que fique justo?
Kor kann vel mannen vera rein? Og kvinnefødde hava rett?
15 Eis que nos seus sanctos não confiaria, e nem os céus são puros aos seus olhos.
På sine heilage han lit ei; for honom er’kje himmeln rein,
16 Quanto mais abominavel e fedorento é o homem que bebe a iniquidade como a agua?
langt mindre då ein styggeting, ein mann som urett drikk som med vatn.
17 Escuta-me, mostrar-t'o-hei: e o que vi te contarei
Eg vil deg læra; høyr på meg! Det som eg såg, vil eg deg melda,
18 (O que os sabios annunciaram, ouvindo-o de seus paes, e o não occultaram.
det som vismenner segja kann, og ei hev dult frå sine feder,
19 Aos quaes sómente se déra a terra, e nenhum estranho passou por meis d'elles):
dei som åleine landet åtte, og ingen framand kom bland deim.
20 Todos os dias o impio se dá pena a si mesmo, e se reservam para o tyranno um certo numero d'annos.
Den vonde stødt i uro liver, for valdsmann gøymt er fåe år.
21 O sonido dos horrores está nos seus ouvidos: até na paz lhe sobrevem o assolador.
I øyro rædsletonar ljomar; fyrr han veit av, kjem tynaren.
22 Não crê que tornará das trevas, e que está esperado da espada.
Han trur’kje han kann fly frå myrkret; han venta lyt det kvasse sverd.
23 Anda vagueando por pão, dizendo: Onde está? Bem sabe que já o dia das trevas lhe está preparado á mão.
Han leitar etter brød: Kvar er det? Han veit, ein myrk dag er for hand.
24 Assombram-n'o a angustia e a tribulação; prevalecem contra elle, como o rei preparado para a peleja.
Naud, trengsla skræmer, tyngjer honom, liksom ein konge budd til strid.
25 Porque estende a sua mão contra Deus, e contra o Todo-poderoso se embravece.
For imot Gud han lyfte handi og våga tråssa Allvalds-Gud,
26 Arremette contra elle com a dura cerviz, e contra os pontos grossos dos seus escudos.
han storma fram med nakken lyft, med vern utav skjold-ryggjer sterke;
27 Porquanto cobriu o seu rosto com a sua gordura, e criou enxundia nas ilhargas.
han dekte andlitet med feitt og gjorde sine lender feite.
28 E habitou em cidades assoladas, em casas em que ninguem morava, que estavam a ponto de fazer-se montões de ruinas.
Han budde i bannstøytte byar, i hus som ingen burde bu i, men til grushaugar etla var.
29 Não se enriquecerá, nem subsistirá a sua fazenda, nem se estenderão pela terra as suas possessões.
Han vart’kje rik, hans gods kverv burt, hans grøda luter ei mot jordi.
30 Não escapará das trevas; a chamma do fogo seccará os seus renovos, e ao assopro da sua bocca desapparecerá.
Han kann’kje koma undan myrkret. Hans greiner turkast burt i hiten, og han kjem burt ved hans munns ande.
31 Não confie pois na vaidade enganando-se a si mesmo, porque a vaidade será a sua recompensa.
Trur han på fåfengd, vert han narra, og berre fåfengd haustar han.
32 Antes do seu dia ella se lhe cumprirá; e o seu ramo não reverdecerá.
Fyrr dagen kjem, då vert det uppfyllt, hans palmegreiner grønkar ikkje.
33 Sacudirá as suas uvas verdes, como as da vide, e deixará cair a sua flor como a da oliveira.
Lik vinstokk misser han si druva, spiller sin blom som oljetreet.
34 Porque o ajuntamento dos hypocritas se fará esteril, e o fogo consumirá as tendas do soborno.
Ein syndarflokk set ingi frukt, og elden øyder mute- tjeldi.
35 Concebem o trabalho, e parem a iniquidade, e o seu ventre prepara enganos.
Dei avlar møda, føder tjon, og svik i fanget sitt dei nører.»
