Jó 15
1 Então respondeu Eliphaz o themanita, e disse:
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Porventura dará o sabio por resposta sciencia de vento? e encherá o seu ventre de vento oriental?
Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
3 Arguindo com palavras que de nada servem e com razões, com que nada aproveita?
Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
4 E tu tens feito vão o temor, e diminues os rogos diante de Deus.
Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
5 Porque a tua bocca declara a tua iniquidade; e tu escolheste a lingua dos astutos.
for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
6 A tua bocca te condemna, e não eu, e os teus labios testificam contra ti.
Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
7 És tu porventura o primeiro homem que foi nascido? ou foste gerado antes dos outeiros?
Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
8 Ou ouviste o secreto conselho de Deus? e a ti só limitaste a sabedoria?
Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
9 Que sabes tu, que nós não sabemos? e que entendes, que não haja em nós?
Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
10 Tambem ha entre nós encanecidos e edosos, muito mais edosos do que teu pae.
Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
11 Porventura as consolações de Deus te são pequenas? ou alguma coisa se occulta em ti
Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
12 Porque te arrebata o teu coração? e porque acenam os teus olhos?
Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
13 Para virares contra Deus o teu espirito, e deixares sair taes palavras da tua bocca?
siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
14 Que é o homem, para que seja puro? e o que nasce da mulher, para que fique justo?
Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
15 Eis que nos seus sanctos não confiaria, e nem os céus são puros aos seus olhos.
Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
16 Quanto mais abominavel e fedorento é o homem que bebe a iniquidade como a agua?
langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
17 Escuta-me, mostrar-t'o-hei: e o que vi te contarei
Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
18 (O que os sabios annunciaram, ouvindo-o de seus paes, e o não occultaram.
det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
19 Aos quaes sómente se déra a terra, e nenhum estranho passou por meis d'elles):
til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
20 Todos os dias o impio se dá pena a si mesmo, e se reservam para o tyranno um certo numero d'annos.
En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
21 O sonido dos horrores está nos seus ouvidos: até na paz lhe sobrevem o assolador.
Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
22 Não crê que tornará das trevas, e que está esperado da espada.
Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
23 Anda vagueando por pão, dizendo: Onde está? Bem sabe que já o dia das trevas lhe está preparado á mão.
Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
24 Assombram-n'o a angustia e a tribulação; prevalecem contra elle, como o rei preparado para a peleja.
Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
25 Porque estende a sua mão contra Deus, e contra o Todo-poderoso se embravece.
fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
26 Arremette contra elle com a dura cerviz, e contra os pontos grossos dos seus escudos.
stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
27 Porquanto cobriu o seu rosto com a sua gordura, e criou enxundia nas ilhargas.
fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
28 E habitou em cidades assoladas, em casas em que ninguem morava, que estavam a ponto de fazer-se montões de ruinas.
og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
29 Não se enriquecerá, nem subsistirá a sua fazenda, nem se estenderão pela terra as suas possessões.
Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
30 Não escapará das trevas; a chamma do fogo seccará os seus renovos, e ao assopro da sua bocca desapparecerá.
Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
31 Não confie pois na vaidade enganando-se a si mesmo, porque a vaidade será a sua recompensa.
Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
32 Antes do seu dia ella se lhe cumprirá; e o seu ramo não reverdecerá.
Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
33 Sacudirá as suas uvas verdes, como as da vide, e deixará cair a sua flor como a da oliveira.
Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
34 Porque o ajuntamento dos hypocritas se fará esteril, e o fogo consumirá as tendas do soborno.
for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
35 Concebem o trabalho, e parem a iniquidade, e o seu ventre prepara enganos.
De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
