Gênesis 11
1 E era toda a terra d'uma mesma lingua, e d'uma mesma falla.
Og heile verdi hadde eitt tungemål og same ordi.
2 E aconteceu que, partindo elles do Oriente, acharam um valle na terra de Shinar; e habitaram ali.
Og det bar so til, då dei for austigjenom, at dei fann ei slette i Sinearlandet, og der slo dei seg ned.
3 E disseram uns aos outros: Eia, façamos tijolos, e queimemol-os bem. E foi-lhes o tijolo por pedra, e o betume por cal.
Og dei sagde seg imillom: «Kom, lat oss gjera tigl og brenna det vel!» Og so bruka dei tiglet til murstein, og i staden for kalk bruka dei jordbik.
4 E disseram: Eia, edifiquemos nós uma cidade e uma torre cujo cume toque nos céus, e façamo-nos um nome, para que não sejamos espalhados sobre a face de toda a terra.
So sagde dei: «Kom, lat oss byggja oss ein by, med eit tårn som når upp i himmelen, og gjera oss namngjetne, so me ikkje vert spreidde utyver all jordi!»
5 Então desceu o Senhor para ver a cidade e a torre que os filhos dos homens edificavam;
Då steig Herren ned og vilde sjå byen og tårnet som manneborni bygde.
6 E disse. Eis que o povo é um, e todos teem uma mesma lingua; e isto é o que começam a fazer: e agora, não haverá restricção para tudo o que elles intentarem fazer?
Og Herren sagde: «Sjå dei er eitt folk, og alle hev dei eit tungemål, og dette er det fyrste dei tek seg fyre! No vert ikkje noko umogelegt for deim, kva dei so finn på å gjera.
7 Eia, desçamos, e confundamos ali a sua lingua, para que não intenda um a lingua do outro.
Lat oss då stiga ned der og vildra målet deira, so den eine ikkje skynar kva den andre segjer.»
8 Assim o Senhor os espalhou d'ali sobre a face de toda a terra: e cessaram de edificar a cidade.
So spreidde Herren deim derifrå ut yver heile jordi, og dei heldt upp å byggja på byen.
9 Por isso se chamou o seu nome Babel, porquanto ali confundiu o Senhor a lingua de toda a terra, e d'ali os espalhou o Senhor sobre a face de toda a terra.
Difor kallar dei den byen Babel; for der vildra Herren målet for heile verdi, og derifrå spreidde Herren deim ut yver all jordi.
10 Estas são as gerações de Sem: Sem era da edade de cem annos, e gerou a Arpachshad, dois annos depois do diluvio.
Dette er soga um Sems-ætti: Då Sem var hundrad år gamall, fekk han sonen Arpaksad, tvo år etter storflodi.
11 E viveu Sem, depois que gerou a Arpachshad, quinhentos annos; e gerou filhos e filhas.
Og etter han hadde fenge Arpaksad, livde han endå i fem hundrad år, og fekk søner og døtter.
12 E viveu Arpachshad trinta e cinco annos, e gerou a Selah.
Då Arpaksad var fem og tretti år gamall, fekk han sonen Salah.
13 E viveu Arpachshad depois que gerou a Selah, quatrocentos e tres annos; e gerou filhos e filhas.
Og etter han hadde fenge Salah, livde han endå fire hundrad og tri år, og fekk søner og døtter.
14 E viveu Selah, trinta annos, e gerou a Eber:
Då Salah var tretti år gamall, fekk han sonen Eber.
15 E viveu Selah, depois que gerou a Eber, quatrocentos e tres annos, e gerou filhos e filhas.
Og etter han hadde fenge Eber, livde han endå fire hundrad og tri år, og fekk søner og døtter.
16 E viveu Eber trinta e quatro annos e gerou a Peleg:
Då Eber var fire og tretti år gamall, fekk han sonen Peleg.
17 E viveu Eber, depois que gerou a Peleg, quatrocentos e trinta annos, e gerou filhos e filhas.
Og etter han hadde fenge Peleg, livde han endå fire hundrad og tretti år, og fekk søner og døtter.
18 E viveu Peleg trinta annos, e gerou a Rehu:
Då Peleg var tretti år gamall, fekk han sonen Re’u.
19 E viveu Peleg, depois que gerou a Rehu, duzentos e nove annos, e gerou filhos e filhas.
Og etter han hadde fenge Re’u, livde han endå tvo hundrad og ni år, og fekk søner og døtter.
20 E viveu Rehu, trinta e dois annos, e gerou a Serug:
Då Re’u var tvo og tretti år gamall, fekk han sonen Serug.
21 E viveu Rehu, depois que gerou a Serug, duzentos e sete annos e gerou filhos e filhas.
Og etter han hadde fenge Serug, livde han endå tvo hundrad og sju år, og fekk søner og døtter.
22 E viveu Serug trinta annos, e gerou a Nahor:
Då Serug var tretti år gamall, fekk han sonen Nahor.
23 E viveu Serug, depois que gerou a Nahor, duzentos annos, e gerou filhos e filhas.
Og etter han hadde fenge Nahor, livde han endå tvo hundrad år, og fekk søner og døtter.
24 E viveu Nahor vinte e nove annos, e gerou a Terah:
Då Nahor var ni og tjuge år gamall, fekk han sonen Tarah.
25 E viveu Nahor, depois que gerou a Terah, cento e dezenove annos, e gerou filhos e filhas.
Og etter han hadde fenge Tarah, livde han endå hundrad og nittan år, og fekk søner og døtter.
26 E viveu Terah, setenta annos, e gerou a Abrão, a Nahor, e a Haran.
Då Tarah hadde fyllt sytti år, fekk han sønerne Abram og Nahor og Haran.
27 E estas são as gerações de Terah: Terah gerou a Abrão, a Nahor, e a Haran: e Haran gerou a Lot
Dette er soga um Tarah og ætti hans: Tarah fekk sønerne Abram og Nahor og Haran. Og Haran fekk sonen Lot.
28 E morreu Haran estando seu pae Terah, ainda vivo, na terra do seu nascimento, em Ur dos Chaldeus.
Og Haran døydde for augo åt Tarah, far sin, i fødesheimen sin, i Ur i Kaldæa.
29 E tomaram Abrão e Nahor mulheres para si: o nome da mulher de Abrão era Sarai, e o nome da mulher de Nahor era Milcah, filha de Haran, pae de Milcah, e pae de Iscah.
Og Abram og Nahor tok seg konor. Kona hans Abram heitte Saraj, og kona hans Nahor heitte Milka, og var dotter åt Haran, far åt Milka og Jiska.
30 E Sarai foi esteril, e não tinha filhos.
Men Saraj var barnlaus; ho hadde aldri ått barn.
31 E tomou Terah a Abrão seu filho, e a Lot filho de Haran, filho de seu filho, e a Sarai sua nora, mulher de seu filho Abrão, e saiu com elles de Ur dos Chaldeus, para ir á terra de Canaan; e vieram até Haran, e habitaram ali
Og Tarah tok med seg Abram, son sin, og Lot Haransson, soneson sin, og Saraj, sonekona si, kona hans Abram, og dei tok ut saman frå Ur i Kaldæa, og vilde fara til Kana’ans-land. Og dei kom til Kharan, og vart buande der.
32 E foram os dias de Terah duzentos e cinco annos: e morreu Terah em Haran.
Og dagarne hans Tarah vart tvo hundrad og fem år. So døydde Tarah i Kharan.
