1 Tessalonicenses 2
1 Porque vós mesmos, irmãos, bem sabeis que a nossa entrada para comvosco não foi vã
For selv vet I, brødre, om den inngang vi fikk hos eder, at den ikke er blitt uten frukt;
2 Antes, havendo primeiro padecido, e sido aggravados em Phillipos, como sabeis, tivemos ousadia em nosso Deus, para vos fallar o evangelho de Deus com grande combate.
men enda vi forut hadde lidt og var blitt mishandlet i Filippi, som I vet, fikk vi dog frimodighet i vår Gud til å tale Guds evangelium til eder under megen strid.
3 Porque a nossa exhortação não foi com engano, nem com immundicia, nem com fraudulencia;
For vår forkynnelse kommer ikke av villfarelse eller av urenhet eller med svik;
4 Mas, como fomos approvados de Deus para que o evangelho nos fosse confiado, assim fallámos, não como para comprazer aos homens, mas a Deus, que prova os nossos corações.
men likesom vi av Gud er aktet verdige til at evangeliet blev oss betrodd, således taler vi, ikke som de som vil tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5 Porque, como bem sabeis, nunca usámos de palavras lisongeiras, nem de pretexto de avareza; Deus é testemunha;
For hverken kom vi nogensinne med smigrende ord, som I vet, eller med skalkeskjul for havesyke, Gud er vårt vidne,
6 Não buscando gloria dos homens, nem de vós, nem de outros, ainda que podiamos, como apostolos de Christo, ser-vos pesados;
heller ikke søkte vi ære av mennesker, hverken av eder eller av andre, enda vi hadde kunnet kreve ære som Kristi apostler;
7 Antes fomos brandos entre vós, como a ama que cria seus filhos.
men vi var milde iblandt eder: likesom en mor varmer sine barn ved sitt bryst,
8 Assim nós, estando-vos tão affeiçoados, de boa vontade quizeramos communicar-vos, não sómente o evangelho de Deus, mas ainda as nossas proprias almas; porquanto nos ereis muito queridos.
således vilde vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære.
9 Porque bem vos lembraes, irmãos, do nosso trabalho e fadiga; pois, trabalhando noite e dia, vos pregámos o evangelho de Deus, para não sermos pesados a nenhum de vós.
I minnes jo, brødre, vårt strev og vår møie: under arbeid natt og dag, for ikke å falle nogen av eder til byrde, forkynte vi Guds evangelium for eder.
10 Vós e Deus sois testemunhas de quão sancta, e justa, e irreprehensivelmente nos houvemos para comvosco, os que crêstes.
I er vidner, og Gud med, hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi ferdedes iblandt eder, I troende,
11 Assim como bem sabeis que exhortavamos e consolavamos, a cada um de vós, como o pae a seus filhos;
likesom I vet hvorledes vi formante hver og en av eder, som en far sine barn, og la eder på hjerte
12 E protestavamos conduzir-vos dignamente para com Deus, que vos chama para o seu reino e gloria.
og bad eder inderlig å vandre verdig for Gud, som har kalt eder til sitt rike og sin herlighet.
13 Pelo que tambem damos sem cessar graças a Deus, de que, havendo recebido de nós a palavra da prégação de Deus, a recebestes, não como palavra de homens, mas (segundo é, na verdade) como palavra de Deus, a qual tambem opera em vós, os que crêstes
Og derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser sig virksomt i eder som tror.
14 Porque vós, irmãos, haveis sido feitos imitadores das egrejas de Deus que estilo na Judea, em Jesus Christo; porquanto tambem padecestes de vossos proprios concidadãos as mesmas coisas, como elles tambem dos judeos:
For I, brødre, er blitt efterfølgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea, idet og I har lidt det samme av eders egne landsmenn som de har lidt av jødene,
15 Os quaes tambem mataram ao Senhor Jesus e a seus proprios prophetas, e nos teem perseguido; e não agradam a Deus, e são contrarios a todos os homens:
som og slo den Herre Jesus og profetene ihjel og forfulgte oss og ikke tekkes Gud og står alle mennesker imot,
16 E nos impedem de fallar aos gentios para que posaam salvar-se a fim de encherem sempre a medida de seus peccados; porque a ira de Deus caiu sobre elles até ao fim.
idet de hindrer oss fra å tale til hedningene, så de kan bli frelst, forat de alltid må fylle sine synders mål. Dog, vreden har endelig nådd dem!
17 Nós, porém, irmãos, sendo privados de vós por um momento de tempo, de vista, mas não do coração, tanto mais procurámos com grande desejo vêr o vosso rosto.
Men da vi, brødre, hadde vært skilt fra eder en kort stund, med vårt åsyn, ikke med hjertet, gjorde vi oss i vår store lengsel så meget mere umak for å få se eders åsyn,
18 Pelo que bem quizeramos uma e outra vez ir ter comvosco, pelo menos eu, Paulo, mas Satanaz nol-o impediu.
fordi vi gjerne vilde komme til eder - jeg, Paulus, både én gang og to ganger - men Satan hindret oss.
19 Porque, qual é a nossa esperança, ou gozo, ou corôa de gloria? Porventura não o sois vós tambem deante de nosso Senhor Jesus Christo em sua vinda?
For hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår hederskrans? er ikke også I det for vår Herre Jesu åsyn ved hans komme?
20 Porque vós sois a nossa gloria e gozo.
I er jo vår ære og vår glede.
