1 Coríntios 15
1 Tambem vos notifico, irmãos, o evangelho que já vos tenho annunciado; o qual tambem recebestes, e no qual tambem permaneceis.
Eg kunngjer dykk, brør, det evangelium som eg forkynte dykk, som de og tok imot, som de og stend faste i,
2 Pelo qual tambem sois salvos se o retiverdes tal como vol-o tenho annunciado; se não é que crêstes em vão.
som de og vert frelste ved, dersom de held fast ved det ordet som eg forkynte dykk det med, so framt de ikkje til unyttes hev teke ved trui.
3 Porque primeiramente vos entreguei o que tambem recebi: que Christo morreu por nossos peccados, segundo as Escripturas,
For eg yvergav dykk millom dei fyrste ting det som eg sjølv tok imot, at Kristus døydde for synderne våre etter skrifterne,
4 E que foi sepultado, e que resuscitou ao terceiro dia, segundo as Escripturas,
og at han vart gravlagd, og at han stod upp att tridje dagen etter skrifterne,
5 E que foi visto por Cephas, e depois pelos doze.
og at han vart sedd av Kefas, og so av dei tolv;
6 Depois foi visto, uma vez, por mais de quinhentos irmãos, dos quaes vive ainda a maior parte, e alguns dormem já tambem.
so vart han sedd av meir enn fem hundrad brør på ein gong - av deim er dei fleste endå i live, men nokre er avsovna.
7 Depois foi visto por Thiago, depois por todos os apostolos.
So vart han sedd av Jakob, so av alle apostlarne.
8 E por derradeiro de todos foi visto tambem por mim, como por um abortivo.
Men aller sist vart han og sedd av meg som av det ufullbore foster.
9 Porque eu sou o menor dos apostolos, que não sou digno de ser chamado apostolo, porque persegui a egreja de Deus.
For eg er den ringaste av apostlarne, og er ikkje verdig til å heita apostel, av di eg forfylgde Guds kyrkja.
10 Mas pela graça de Deus sou o que sou; e a sua graça para comigo não foi vã, antes trabalhei muito mais do que todos elles; todavia não eu, mas a graça de Deus, que está comigo
Men av Guds nåde er eg det som eg er, og hans nåde mot meg hev ikkje vore til fåfengs; men meir enn dei alle hev eg verka, då ikkje eg, men Guds nåde som er med meg.
11 Assim que seja eu ou sejam elles, assim prégamos e assim haveis crido.
Anten det då er eg eller dei andre, soleis forkynner me, og soleis kom de til trui.
12 Ora, se se préga que Christo resuscitou dos mortos, como dizem alguns d'entre vós que não ha resurreição de mortos?
Men når det er forkynt um Kristus at han er uppstaden frå dei daude, kor kann då sume millom dykk segja at det er ingi uppstoda av daude?
13 E, se não ha resurreição de mortos, tambem Christo não resuscitou.
Men er det ingi uppstode av daude, so er ikkje Kristus heller uppstaden.
14 E, se Christo não resuscitou, logo é vã a nossa prégação, e tambem é vã a vossa fé.
Men er ikkje Kristus uppstaden, so er vår forkynning fåfengd, so er og dykkar tru fåfengd.
15 E assim somos tambem achados falsas testemunhas de Deus, pois testificamos de Deus, que resuscitou a Christo, ao qual, porém, não resuscitou, se, na verdade, os mortos não resuscitam.
Me vert då og funne som falske vitne um Gud, då me hev vitna imot Gud, at han hev vekt upp Kristus, som han då ikkje hev vekt upp, det vil segja, so framt dei daude ikkje stend upp.
16 Porque, se os mortos não resuscitam, tambem Christo não resuscitou.
For stend ikkje dei daude upp, so er ikkje Kristus heller uppstaden.
17 E, se Christo não resuscitou, é vã a vossa fé, e ainda permaneceis nos vossos peccados.
Men er ikkje Kristus uppstaden, so er trui dykkar gagnlaus; so er de endå i synderne dykkar;
18 E tambem os que dormiram em Christo estão perdidos.
so er og dei fortapte som er avsovna i Kristus.
19 Se esperamos em Christo só n'esta vida, somos os mais miseraveis de todos os homens.
Hev me berre i dette liv sett von til Kristus, so er me ynkelegare enn alle menneskje.
20 Mas agora Christo resuscitou dos mortos, e foi feito as primicias dos que dormem.
Men no er Kristus uppstaden frå dei daude og hev vorte fyrstegrøda av deim som er avsovna.
21 Porque, assim como a morte veiu por um homem, tambem a resurreição dos mortos veiu por um homem.
For av di dauden kom ved eit menneskje, so er og uppstoda av daude komi ved eit menneskje.
22 Porque, assim como todos morrem em Adão, assim tambem todos serão vivificados em Christo.
For liksom alle døyr i Adam, so skal og alle verta livandegjorde i Kristus.
23 Mas cada um por sua ordem: Christo as primicias, depois os que são de Christo, na sua vinda.
Men kvar i sin stad: Kristus er fyrstegrøda, so skal dei som høyrer Kristus til, verta livandegjorde i hans koma.
24 Depois virá o fim, quando tiver entregado o reino a Deus, ao Pae, e quando houver aniquilado todo o imperio, e toda a potestade e força.
So kjem enden, når han gjev riket til Gud og Faderen, når han fær gjort magt og all yverråd og alt velde til inkjes.
25 Porque convem que reine até que haja posto a todos os inimigos debaixo de seus pés.
For han skal vera konge, til dess han fær lagt alle sine fiendar under sine føter.
26 Ora o ultimo inimigo que será aniquilado é a morte.
Den siste fienden som vert tynt, er dauden;
27 Porque todas as coisas sujeitou debaixo de seus pés. Porém, quando diz que todas as coisas lhe estão sujeitas, claro está que exceptua aquelle que lhe sujeitou todas as coisas.
for han hev lagt alle ting under hans føter. Men når han segjer at alt er honom underlagt, so er det klårt at han som hev lagt alt under honom, er undanteken.
28 E, quando todas as coisas lhe estiverem sujeitas, então tambem o mesmo Filho se sujeitará áquelle que todas as coisas lhe sujeitou, para que Deus seja tudo em todos.
Men når alt er honom underlagt, so skal og Sonen sjølv gjeva seg under honom som hev lagt alt under honom, so Gud skal vera alt i alle.
29 D'outra maneira, que farão os que se baptizam pelos mortos, se absolutamente os mortos não resuscitam? Pois porque se baptizam pelos mortos?
Kva gjer då dei som let seg døypa for dei daude? Dersom dei daude i det heile ikkje stend upp, kvi let dei seg då døypa for deim?
30 Porque estamos nós tambem a toda a hora em perigo?
Kvi set og me oss i fåre kvar time?
31 Cada dia morro pela vossa gloria, a qual tenho em Christo Jesus nosso Senhor.
Eg døyr kvar dag, so visst som eg kann rosa meg av dykk, brør, i Kristus Jesus, vår Herre.
32 Se, como homem, combati em Epheso contra as bestas, que me aproveita, se os mortos não resuscitam? Comamos e bebamos, que ámanhã morreremos.
Var det på menneskjeleg vis eg stridde med villdyr i Efesus, kva gagna det meg då? Dersom dei daude ikkje stend upp, «so lat oss eta og drikka, for i morgon døyr me!»
33 Não vos enganeis: as más conversações corrompem os bons costumes.
Far ikkje vilt! Låkt samlag spiller gode seder.
34 Vigiae justamente e não pequeis; porque alguns ainda não teem o conhecimento de Deus: digo-o para vergonha vossa.
Vakna retteleg upp og synda ikkje! for sume hev ikkje kunnskap um Gud; til dykkar skam segjer eg det.
35 Mas alguem dirá: Como resuscitarão os mortos? E com que corpo virão?
Men ein kunde segja: «Korleis stend dei daude upp? og kva slag likam kjem dei fram med?»
36 Insensato! o que tu semeias não vivificará, se primeiro não morrer.
Du uvituge! det som du sår, vert ikkje livandegjort, utan det døyr.
37 E, quando semeias, não semeias o corpo que ha de nascer, mas o simples grão, como de trigo, ou d'outra qualquer semente.
Og når du sår, sår du ikkje den likamen som skal koma, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn.
38 Mas Deus dá-lhe o corpo como quer, e a cada semente o seu proprio corpo.
Men Gud gjev det ein likam so som han hev vilja, og kvart slag sæde sin eigen likam.
39 Nem toda a carne é uma mesma carne, mas uma é a carne dos homens, e outra a carne dos animaes, e outra a dos peixes e outra a das aves.
Ikkje alt kjøt er det same kjøt; men eitt er kjøt i menneskje, eit anna kjøt i fe, eit anna i fugl, eit anna i fisk.
40 E ha corpos celestes e corpos terrestres, mas uma é a gloria dos celestes e outra a dos terrestres.
Og det finst himmelske likamar og jordiske likamar; men ein herlegdom hev dei himmelske, ein annan dei jordiske.
41 Uma é a gloria do sol, e outra a gloria da lua, e outra a gloria das estrellas; porque uma estrella differe em gloria d'outra estrella.
Ein glans hev soli, og ein annan månen, og ein annan stjernorne; for den eine stjerna skil seg frå den andre i glans.
42 Assim tambem a resurreição dos mortos. Semeia-se o corpo em corrupção; resuscitará em incorrupção.
Soleis er det og med uppstoda av dei daude. Det vert sått i forgjengelegdom, det stend upp i uforgjengelegdom.
43 Semeia-se em ignominia, resuscitará em gloria. Semeia-se em fraqueza, resuscitará com vigor.
Det vert sått i vanæra, det stend upp i herlegdom; det vert sått i vanmagt, det stend upp i kraft.
44 Semeia-se corpo animal, resuscitará corpo espiritual. Ha corpo animal, e ha corpo espiritual.
Det vert sått ein naturleg likam, det stend upp ein åndeleg likam. So visst som det finst ein naturleg likam, so finst det og ein åndeleg likam.
45 Assim está tambem escripto: O primeiro homem, Adão, foi feito em alma vivente: o ultimo Adão em espirito vivificante.
Soleis stend det og skrive: «Det fyrste menneskje Adam vart til ei livande sjæl; » den siste Adam hev vorte til ei livgjevande Ande.
46 Mas não é primeiro o espiritual, senão o animal; depois o espiritual.
Men det åndelege er ikkje det fyrste, men det naturlege, so det åndelege.
47 O primeiro homem, da terra, é terreno; o segundo homem, o Senhor, é do céu.
Det fyrste menneskje var frå jordi, jordisk; det andre menneskje er frå himmelen.
48 Qual o terreno, taes são tambem os terrenos; e, qual o celestial, taes tambem os celestiaes.
Slik som den jordiske var, so er og dei jordiske, og slik som den himmelske er, so skal og dei himmelske vera.
49 E, assim como trouxemos a imagem do terreno, assim traremos tambem a imagem do celestial.
Og liksom me hev bore bilætet av den jordiske, so skal me og bera bilætet av den himmelske.
50 Porém digo isto, irmãos: que a carne e o sangue não podem herdar o reino de Deus, nem a corrupção herda a incorrupção.
Men det segjer eg, brør, at kjøt og blod kann ikkje erva Guds rike, ikkje heller erver forgjengelegdom uforgjengelegdom.
51 Eis aqui vos digo um mysterio: Na verdade, nem todos dormiremos, mas todos seremos transformados,
Sjå, eg segjer dykk ein løyndom: Me skal ikkje alle sovna av, men me skal alle verta umskapa,
52 N'um momento, n'um abrir e fechar d'olhos, ao som da ultima trombeta; porque a trombeta soará, e os mortos resuscitarão incorruptiveis, e nós seremos transformados.
i hast, i ein augneblink, ved den siste luren; for luren skal ljoda, og dei daude skal standa upp uforgjengelege, og me skal verta umskapa.
53 Porque convem que este corpo corruptivel se revista da incorruptibilidade, e que este corpo mortal se revista da immortalidade.
For dette forgjengelege må verta iklædt uforgjengelegdom, og dette døyelege iklædt udøyelegdom.
54 E, quando este corpo corruptivel se revestir da incorruptibilidade, e este corpo mortal se revestir da immortalidade, então cumprir-se-ha a palavra que está escripta: Tragada foi a morte na victoria.
Men når dette forgjengelege er iklædt uforgjengelegdom, og dette døyelege er iklædt udøyelegdom, då vert det ordet uppfyllt som stend skrive: «Dauden er gløypt til siger.»
«Daude, kvar er din brodd? Daude, kvar er din siger?» (Hadēs g86)
56 Ora o aguilhão da morte é o peccado, e a força do peccado é a lei
Men brodden i dauden er syndi; men krafti i syndi er lovi.
57 Mas graças a Deus que nos dá a victoria por nosso Senhor Jesus Christo.
Men Gud vere takk, som gjev oss siger ved vår Herre Jesus Kristus!
58 Portanto, meus amados irmãos, sêde firmes e constantes, sempre abundantes na obra do Senhor, sabendo que o vosso trabalho não é vão no Senhor.
Difor, mine kjære brør, ver faste og uruggelege, alltid rike i Herrens gjerning, då de veit at dykkar arbeid er ikkje fåfengt i Herren!
