1 Coríntios 11

1 Sede meus imitadores, como tambem eu de Christo.

Vorder mine Efterfølgere, ligesom ogsaa jeg er Kristi!

2 E louvo-vos irmãos, porque em tudo vos lembraes de mim, e retendes os preceitos como vol-os entreguei.

Men jeg roser eder, fordi I komme mig i Hu i alt og holde fast ved Overleveringerne, saaledes som jeg har overleveret eder dem.

3 Mas quero que saibaes que Christo é a cabeça de todo o varão, e o varão a cabeça da mulher; e Deus a cabeça de Christo.

Men jeg vil, at I skulle vide, at Kristus er enhver Mands Hoved; men Manden er Kvindens Hoved; men Gud er Kristi Hoved.

4 Todo o homem que ora ou prophetiza, tendo a cabeça coberta, deshonra a sua propria cabeça.

Hver Mand, som beder eller profeterer med tildækket Hoved, beskæmmer sit Hoved.

5 Mas toda a mulher que ora, ou prophetiza com a cabeça descoberta, deshonra a sua propria cabeça, porque é o mesmo que se estivesse rapada.

Men hver Kvinde, som beder eller profeterer med utildækket Hoved, beskæmmer sit Hoved; thi det er lige det samme, som var hun raget.

6 Portanto, se a mulher não se cobre, tosquie-se tambem. Mas, se para a mulher é coisa indecente tosquiar-se ou rapar-se, cubra-se.

Thi naar en Kvinde ikke tildækker sig, saa lad hende ogsaa klippe sit Haar af; men er det usømmeligt for en Kvinde at klippes eller rages, da tildække hun sig!

7 O varão pois não deve cobrir a cabeça, porque é a imagem e gloria de Deus, mas a mulher é a gloria do varão.

Thi en Mand bør ikke tildække sit Hoved, efterdi han er Guds Billede og Ære; men Kvinden er Mandens Ære.

8 Porque o varão não provém da mulher, mas a mulher do varão.

Mand er jo ikke af Kvinde, men Kvinde af Mand.

9 Porque tambem o varão não foi criado por causa da mulher, mas a mulher por causa do varão.

Ej heller er jo Mand skabt for Kvindens Skyld, men Kvinde for Mandens Skyld.

10 Portanto, a mulher deve ter sobre a cabeça signal de poderio, por causa dos anjos.

Derfor bør Kvinden have et Ærbødighedstegn paa Hovedet for Englenes Skyld.

11 Todavia, nem o varão é sem a mulher, nem a mulher sem o varão, no Senhor.

Dog er hverken Kvinde uden Mand eller Mand uden Kvinde i Herren.

12 Porque, como a mulher provém do varão, assim tambem o varão provém da mulher, mas tudo de Deus.

Thi ligesom Kvinden er af Manden, saaledes er ogsaa Manden ved Kvinden; men alt sammen er det af Gud.

13 Julgae entre vós mesmos: é decente que a mulher ore a Deus descoberta?

Dømmer selv: Er det sømmeligt, at en Kvinde beder til Gud med utildækket Hoved?

14 Ou não vos ensina a mesma natureza que é deshonra para o varão ter cabello crescido?

Lærer ikke ogsaa selve Naturen eder, at naar en Mand bærer langt Haar, er det ham en Vanære,

15 Mas ter a mulher cabello crescido lhe é honroso, porque o cabello lhe foi dado em logar de véu.

men naar en Kvinde bærer langt Haar, er det hende en Ære; thi det lange Haar er givet hende som et Slør.

16 Porém, se alguem quizer ser contencioso, nós não temos tal costume, nem as egrejas de Deus.

Men har nogen Lyst til at trættes herom, da have vi ikke saadan Skik, og Guds Menigheder ej heller.

17 N'isto, porém, que vou dizer-vos não vos louvo; porquanto vos ajuntaes, não para melhor, senão para peior.

Men idet jeg giver følgende Formaning, roser jeg ikke, at I komme sammen, ikke til det bedre, men til det værre.

18 Porque primeiramente ouço que, quando vos ajuntaes na egreja, ha entre vós dissensões; e em parte o creio.

For det første nemlig hører jeg, at naar I komme sammen i Menighedsforsamling, er der Splittelser iblandt eder; og for en Del tror jeg det.

19 Porque importa que até haja entre vós heresias, para que os que são sinceros se manifestem entre vós.

Thi der maa endog være Partier iblandt eder, for at de prøvede kunne blive aabenbare iblandt eder.

20 De sorte que, quando vos ajuntaes n'um logar, não é para comer a ceia do Senhor.

Naar I da komme sammen, er dette ikke at æde en Herrens Nadvere.

21 Porque, comendo, cada um toma antecipadamente a sua propria ceia, de sorte que um tem fome e outro embriaga-se.

Thi under Spisningen tager enhver sit eget Maaltid forud, og den ene hungrer, den anden beruser sig.

22 Não tendes porventura casas para comer e para beber? Ou desprezaes a egreja de Deus, e envergonhaes os que nada teem? Que vos direi? Louvar-vos-hei? N'isto não vos louvo.

Have I da ikke Huse til at spise og drikke i? eller foragte I Guds Menighed og beskæmme dem, som intet have? Hvad skal jeg sige eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke.

23 Porque eu recebi do Senhor o que tambem vos ensinei: que o Senhor Jesus, na noite em que foi trahido, tomou o pão;

Thi jeg har modtaget fra Herren, hvad jeg ogsaa har overleveret eder: At den Herre Jesus i den Nat, da han blev forraadt, tog Brød,

24 E, tendo dado graças, o partiu e disse: Tomae, comei: isto é o meu corpo que é partido por vós; fazei isto em memoria de mim

takkede og brød det og sagde: „Dette er mit Legeme, som er for eder; gører dette til min Ihukommelse!‟

25 Similhantemente tambem, depois de ceiar, tomou o calix, dizendo: Este calix é o Novo Testamento no meu sangue: fazei isto, todas as vezes que beberdes, em memoria de mim.

Ligesaa tog han ogsaa Kalken efter Aftensmaaltidet og sagde: „Denne Kalk er den nye Pagt i mit Blod; gører dette, saa ofte som I drikke det, til min Ihukommelse!‟

26 Porque todas as vezes que comerdes este pão e beberdes este calix annunciaes a morte do Senhor, até que venha.

Thi saa ofte, som I æde dette Brød og drikke Kalken, forkynde I Herrens Død, indtil han kommer.

27 Portanto, qualquer que comer este pão, ou beber o calix do Senhor indignamente, será culpado do corpo do sangue do Senhor.

Derfor, den, som æder Brødet eller drikker Herrens Kalk uværdigt, paadrager sig Skyld over for Herrens Legeme og Blod.

28 Examine-se pois o homem a si mesmo, e assim coma d'este pão e beba d'este calix.

Men hvert Menneske prøve sig selv, og saaledes æde han af Brødet og drikke af Kalken!

29 Porque o que come e bebe indignamente, come e bebe para si mesmo o juizo, não discernindo o corpo do Senhor.

Thi den, som æder og drikker, æder og drikker sig selv en Dom til, naar han ikke agter paa Legemet.

30 Por causa d'isto ha entre vós muitos fracos e doentes, e muitos que dormem.

Derfor ere mange skrøbelige og sygelige iblandt eder, og en Del sover hen.

31 Porque, se nós nos julgassemos a nós mesmos, não seriamos julgados.

Men dersom vi bedømte os selv, bleve vi ikke dømte.

32 Mas, quando somos julgados, somos reprehendidos pelo Senhor, para não sermos condemnados com o mundo.

Men naar vi dømmes, tugtes vi af Herren, for at vi ikke skulle fordømmes med Verden.

33 Portanto, meus irmãos, quando vos ajuntaes para comer, esperae uns pelos outros.

Derfor, mine Brødre! naar I komme sammen til Maaltid, da venter paa hverandre!

34 Porém, se algum tiver fome, coma em casa, para que vos não ajunteis para condemnação. Quanto ás demais coisas, ordenal-as-hei quando fôr.

Naar nogen hungrer, han spise hjemme, for at I ikke skulle komme sammen til Dom. Men det øvrige skal jeg forordne, naar jeg kommer.