< Hioba 36 >
2 Poczekaj trochę, a pouczę cię, bo jeszcze przemówię za Boga.
Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.
3 Z daleka przyniosę swą wiedzę i uznam sprawiedliwość mego Stwórcy.
Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.
4 Bo naprawdę moje słowa nie [są] kłamstwem, a [człowiek] z doskonałą wiedzą [stoi] przed tobą.
For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.
5 Oto Bóg [jest] potężny, a nie gardzi [nikim]. On jest potężny w sile serca.
Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.
6 Nie pozostawia niegodziwych przy życiu, a ubogim przyznaje prawa.
Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.
7 Nie odwraca swoich oczu od sprawiedliwego, ale sadza ich na wieki z królami na tronie – i są wywyższeni.
Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.
8 A jeśli są związani okowami albo spętani powrozami utrapienia;
Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,
9 Wtedy oznajmia im ich czyny i przestępstwa – to, że się wzmogły.
så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,
10 Otwiera im ucho, aby [przyjęli] karę, i każe im odwrócić się od nieprawości.
og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.
11 Jeśli będą posłuszni i będą [mu] służyć, dopełnią swoich dni w dobrobycie, a swoich lat w rozkoszach.
Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.
12 Ale jeśli nie usłuchają, zginą od miecza, umrą bez poznania.
Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.
13 Lecz [ludzie] obłudnego serca gromadzą gniew, nie wołają, kiedy ich wiąże.
Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.
14 Umierają w młodości, swoje życie spędzają wśród rozpustników.
De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.
15 Wyrywa ubogiego z utrapienia i otwiera ich uszy w ucisku.
Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
16 Również ciebie wyrwałby z ciasnego miejsca na [miejsce] przestronne, gdzie nie ma ucisku, a [zastawiłby] twój stół pełnią tłuszczu.
Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.
17 Ale ty zasłużyłeś na sąd niegodziwego, [dlatego] prawo i sąd będą cię trzymać.
Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.
18 Gniew [wisi], więc uważaj, by nie poraził cię karą, gdyż nie wybawił cię żaden okup.
La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!
19 Czy będzie zważał na twoje bogactwa? [Nie], ani [na] złoto, ani [na] jakiekolwiek siły [lub] potęgi.
Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?
20 Nie tęsknij za nocą, kiedy ludzie są porwani ze swojego miejsca.
Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!
21 Strzeż się, abyś nie zważał na nieprawość; gdyż wybrałeś to sobie zamiast utrapienia.
Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.
22 Oto Bóg jest najwyższy w swojej potędze, któż może tak nauczyć jak on?
Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
23 Kto mu wytyczył jego drogę? Albo kto mu powie: Popełniłeś nieprawość?
Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?
24 Pamiętaj, abyś wysławiał jego dzieło, któremu przypatrują się ludzie.
Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
25 Wszyscy ludzie je widzą, człowiek przypatruje się nim z daleka.
All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.
26 Oto Bóg [jest] wielki, a poznać [go] nie możemy, a liczba jego lat jest niezbadana.
Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;
27 On wyciąga bowiem krople wód, które padają z pary [jako] deszcz;
han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;
28 Który spuszczają chmury i [który] obficie spływa na ludzi.
fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.
29 (A kto zrozumie rozmieszczenie chmur i grzmot jego namiotu?
Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?
30 Oto rozciąga nad nim swoją światłość i okrywa głębiny morskie.
Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.
31 Przez te rzeczy bowiem sądzi narody i daje pokarm w obfitości.
For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.
32 Chmurami okrywa światłość i rozkazuje [jej ukrywać] się za wyznaczoną [chmurą]).
Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.
33 Grzmot daje o nim znać, a także bydło – o parze unoszącej się w górę.
Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.