< Hioba 20 >

1 Wtedy Sofar z Naama odpowiedział:
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Dlatego moje myśli skłaniają mnie do odpowiedzi i z tego powodu [mówię] pośpiesznie.
Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
3 Słuchałem obraźliwego upomnienia i duch mojego zrozumienia podsuwa mi odpowiedź:
hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
4 Czy nie wiesz, że od wieków, odkąd człowieka postawiono na ziemi;
Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
5 Radość niegodziwych [jest] krótka, a wesołość obłudnika [trwa] okamgnienie?
at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
6 Choćby jego wyniosłość sięgała aż do niebios, a jego głowa – do obłoków;
Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
7 [To jednak] zginie on na wieki jak jego własny gnój, [a] ci, którzy go widzieli, powiedzą: Gdzie [on] się podział?
så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
8 Uleci jak sen i nie znajdą go; ucieknie jak nocne widzenie.
Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
9 Oko, które go widziało, nie zobaczy go więcej, i już nie ujrzy go jego miejsce.
Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
10 Jego synowie będą się korzyć przed ubogim, jego ręce zwrócą swe bogactwo.
Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
11 Jego kości są pełne [grzechów] jego młodości, razem z nim spoczną w prochu.
Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
12 A choć zło jest słodkie w jego ustach i zataja je pod swoim językiem;
Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
13 Chociaż rozkoszuje się nim i nie opuszcza go, zatrzymując je na swoim podniebieniu;
sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
14 [To jednak] jego pokarm we wnętrznościach przemienia się, [staje się] żółcią żmii w jego wnętrzu.
så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
15 Połknął bogactwa i zwróci je; Bóg je wyrzuci z jego brzucha.
Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
16 Będzie ssał jad żmii, zabije go język węża.
Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
17 Nie zobaczy rzek, potoków, strumieni miodu ani masła.
Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
18 Zwróci swój zysk i nie połknie go; i choć znowu zdobędzie wielki majątek, nie ucieszy się [z niego].
Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
19 Bo uciskał [i] opuszczał ubogich, przemocą zabrał dom, którego nie zbudował.
For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
20 Dlatego nie zazna pokoju w swoim wnętrzu, nie zatrzyma tego, czego pragnął.
han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
21 Z jego pokarmów nic nie zostanie, nie rozmnożą się jego dobra.
Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
22 Mimo obfitości jego dostatku dosięgnie go bieda. Wszelka ręka nikczemnych uderzy na niego.
Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
23 Gdy będzie miał czym napełnić swój brzuch, [Bóg] ześle na niego zapalczywość swego gniewu, wyleje na niego [i] na jego pokarmy.
For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
24 [Gdy] będzie uciekał przed żelazną bronią, przebije go łuk spiżowy.
Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
25 Wyjęta będzie [strzała] z grzbietu, a grot przeszyje jego wątrobę; ogarnie go strach.
Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
26 Wszelka ciemność zaczai się w jego kryjówkach. Pożre go ogień niewzniecony, a ten, kto pozostał w jego przybytku, będzie udręczony.
Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
27 Niebo odkryje jego nieprawość, a ziemia powstanie przeciwko niemu.
Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
28 Dobytek jego domu przepadnie, [jego dobra] rozpłyną się w dniu [Bożego] gniewu.
Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
29 Taki [jest] dział Boga dla niegodziwego i dziedzictwo przeznaczone mu przez Boga.
Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.

< Hioba 20 >