< II Koryntian 6 >

1 Jako [jego] współpracownicy napominamy was, abyście nie przyjmowali łaski Bożej na próżno.
Som Guds medarbeider oppfordrer jeg dere til ikke å sløse bort tilgivelsen som Gud i sin godhet har gitt dere. La den få konsekvenser i livet.
2 (Mówi bowiem [Bóg]: W czasie pomyślnym wysłuchałem cię, a w dniu zbawienia przyszedłem ci z pomocą. Oto teraz czas pomyślny, oto teraz dzień zbawienia.)
Gud sier i Skriften:”Jeg svarte på bønnen i rette tid, og jeg var deg til hjelp da du trengte å bli frelst.” Lytt derfor til Gud. Han vil hjelpe dere i dag. Nå er frelsens tid.
3 Nie dając nikomu żadnego [powodu] do zgorszenia, aby [nasza] posługa nie była zhańbiona;
Jeg gjør alt for ikke å støte noen bort. Ingen skal kunne klage på meg som Jesu utsending.
4 Ale we wszystkim okazujemy się sługami Boga, w wielkiej cierpliwości, w uciskach, w niedostatkach, w utrapieniach;
Jeg vil at alle handlingene skal vise at det er Gud jeg tjener. Derfor har jeg uten å klage holdt ut med mange lidelser og vanskeligheter.
5 W chłostach, w więzieniach, podczas rozruchów, w trudach, w nocnych czuwaniach, w postach;
Jeg har blitt mishandlet, kastet i fengsel og har møtt aggressive folkemasser. Jeg har arbeidet og slitt, våket natten i gjennom og ofte gått uten mat.
6 Przez czystość i poznanie, przez wytrwałość i życzliwość, przez Ducha Świętego i nieobłudną miłość;
I alt dette har jeg levd fullt og helt for Gud, opptrådt på en reflektert måte og vist tålmodighet. Jeg har vært vennlig, fylt av Guds Hellige Ånd og vist ekte kjærlighet.
7 Przez słowo prawdy i moc Boga, przez oręż sprawiedliwości na prawo i na lewo;
Jeg har spredd det sanne budskapet om Jesus og gjort mirakler ved Guds kraft. Jeg følger Guds vilje i ett og alt, det er mitt eneste våpen, både i angrep og forsvar.
8 Przez chwałę i pohańbienie, przez złą i dobrą sławę; jakby zwodziciele, a jednak prawdomówni;
Iblant blir jeg æret og iblant blir jeg hånet. Gode rykter blir spredd om meg, men også onde. Jeg blir anklaget for å spre falsk lære, men byr fram det ekte budskapet hvor jeg enn ferdes.
9 Jakby nieznani, jednak [dobrze] znani, jakby umierający, a oto żyjemy, jakby karani, ale nie zabici;
Menneskene bryr seg ikke om meg, men Gud kjennes ved meg. Jeg er nær døden, men lever i beste velgående. Jeg har blitt slått, men er ikke slått til døde.
10 Jakby smutni, jednak zawsze radośni, jakby ubodzy, jednak wielu ubogacający, jakby nic nie mający, jednak wszystko posiadający.
Jeg møter mange sorger, men er likevel glad. Jeg er fattig, men sprer om meg med åndelige rikdommer til andre. Jeg eier ikke noe, men har alt jeg behøver.
11 Nasze usta otworzyły się przed wami, Koryntianie, nasze serce się rozszerzyło.
Kjære venner i Korint! Jeg har nå snakket ærlig og oppriktig til dere. Dere har en stor plass i hjertet mitt.
12 Nie jest wam ciasno w nas, lecz w waszym wnętrzu jest ciasno;
Jeg elsker dere, men dere er reservert i kjærligheten mot meg.
13 Odwzajemniając się więc [nam] – jak do moich dzieci mówię – rozszerzcie się i wy.
Kan dere ikke forsøke å gi litt tilbake av den kjærligheten jeg gir dere? Dere har blitt mine barn ved at jeg førte dere til tro, så gi meg plass i hjertene.
14 Nie wprzęgajcie się w nierówne jarzmo z niewierzącymi. Cóż bowiem wspólnego ma sprawiedliwość z niesprawiedliwością? Albo jaka jest wspólnota między światłem a ciemnością?
Gjør dere ikke til ett med dem som ikke tror på Kristus. Kan dere på en og samme tid både lyde og trasse Gud? Kan dere på en og samme tid både være lys og mørke?
15 Albo jaka zgoda Chrystusa z Belialem, albo co za dział wierzącego z niewierzącym?
Kan Kristus og djevelen trekke i samme retning? Kan dere på en og samme tid både tilhøre Kristus og fornekte ham?
16 A co za porozumienie między świątynią Boga a bożkami? Wy bowiem jesteście świątynią Boga żywego, tak jak mówi Bóg: Będę w nich mieszkał i będę się przechadzał w nich, i będę ich Bogiem, a oni będą moim ludem.
Hva har Guds tempel med avguder å gjøre? Vet dere ikke at vi er et tempel for den Gud som lever, og at Gud selv bor i oss? Han har jo sagt i Skriften:”Jeg vil bo og ferdes iblant dere. Jeg vil være deres Gud, og dere skal være mitt folk.”
17 Dlatego wyjdźcie spośród nich i odłączcie się, mówi Pan, i nieczystego nie dotykajcie, a ja was przyjmę.
Derfor har han også sagt:”Hold dere unna og skill dere fra dem. Rør ikke det som er uverdig for Gud. Da vil jeg ta imot dere.
18 I będę wam Ojcem, a wy będziecie mi synami i córkami – mówi Pan Wszechmogący.
Jeg vil være en Far for dere, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, han som har all makt.”

< II Koryntian 6 >