< Psalmów 57 >

1 Przedniejszemu śpiewakowi, jako: Nie zatracaj, złoty psalm Dawidowy, kiedy uciekał przed Saulem do jaskini. Zmiłuj się nademną, o Boże! zmiłuj się nademną; albowiem w tobie ufa dusza moja, a do cienia skrzydeł twoich uciekam się; aż przeminie utrapienie.
Til sangmesteren; "Forderv ikke"; av David; en gyllen sang, da han flyktet for Saul og var i hulen. Vær mig nådig, Gud, vær mig nådig! For til dig tar min sjel sin tilflukt, og i dine vingers skygge søker jeg ly inntil fordervelsen går over.
2 Będę wołał do Boga najwyższego, do Boga, który wykonywa sprawę moję.
Jeg roper til Gud, den Høieste, til den Gud som fullfører sin gjerning for mig.
3 On pośle z nieba, i wybawi mię od pohańbienia tego, który mię chce pochłonąć. (Sela) Pośle mi Bóg miłosierdzie swoje i prawdę swą.
Han sender hjelp fra himmelen og frelser mig, når den som vil opsluke mig, håner. (Sela) Gud sender sin miskunnhet og sin trofasthet.
4 Dusza moja jest w pośród lwów; leżę miedzy palącymi, między synami ludzkimi, których zęby jako włócznie i strzały, i język ich miecz ostry.
Min sjel er midt iblandt løver; jeg må ligge iblandt dem som spruter ild, menneskebarn hvis tenner er spyd og piler, og hvis tunge er et skarpt sverd.
5 Wywyżże się nad niebiosa, o Boże! a nade wszystką ziemią chwała twoja.
Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden!
6 Sieci zastawili na nogi moje, nachylili duszę moję, wykopali dół przed obliczem mojem; ale sami wpadli weń. (Sela)
De stiller garn for mine trin, min sjel er nedbøiet; de graver en grav for mig, de faller selv midt i den. (Sela)
7 Gotowe jest serce moje, Boże! gotowe jest serce moje; śpiewać i wychwalać cię będę.
Mitt hjerte er rolig, Gud, mitt hjerte er rolig; jeg vil synge og lovprise.
8 Ocuć się chwało moja! ocuć się, lutnio i harfo! gdy na świtaniu powstaję.
Våkn op, min ære, våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.
9 Będę cię wysławiał między ludem, Panie! a będęć śpiewał między narodami.
Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, jeg vil lovsynge dig blandt folkeslagene.
10 Albowiem wielkie jest aż do niebios miłosierdzie twoje, i aż pod obłoki prawda twoja.
For din miskunnhet er stor inntil himmelen, og din trofasthet inntil skyene.
11 Wywyżże się nad niebiosa, o Boże! a nade wszystką ziemię wywyż chwałę twoję.
Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden!

< Psalmów 57 >