Lukas 20
1 KADEKADEO eu ran ni a kotin kawewe ong aramas akan nan im en kaudok o, o padaki rongamau, samero lapalap, o saunkawewe, iangaki saumas akan ap ko dong i.
En dag da Jesus underviste folket på tempelplassen og talte til dem om det glade budskapet fra Gud, kom øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere bort til ham.
2 Potoan ong i indada: Masani ong kit, manaman en is, me komui wiaki mepukat? De is me ki ong komui manaman wet?
De forlangte å få vite hvilken rett han hadde til å gjøre alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham dette oppdraget.
3 A kotin sapeng masani ong irail: I pil pan kalelapok meakot re omail, komail en sapeng ia!
”Det skal jeg snart si dere”, sa Jesus,”dersom bare dere først svarer meg på et annet spørsmål.
4 En Ioanes a paptais men nanlang, de me ren aramas?
Hva mener dere om dette: Var døperen Johannes sin dåp fra Gud eller ikke?”
5 Irail ap lamelame nan pung arail indada: Ma kitail pan inda, men nanlang, a pan masani ong kitail: Da me komail so posonki i?
De begynte straks å diskutere med hverandre og sa:”Dersom vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre hvorfor vi ikke trodde på ham.
6 A ma kitail inda, me ren aramas, aramas karos ap pan kate kit, pwe re kin wia saukopki Ioanes.
Men om vi sier at Gud ikke hadde sendt ham, da kommer folket til å steine oss. De er jo helt overbevist om at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.”
7 Irail ari sapeng, me re sasa, wasa me a kosang ia.
Derfor svarte de til slutt:”Vi vet ikke.”
8 Iesus ap kotin masani ong irail: Ari, I pil sota pan indai ong komail, manaman en is, me I wiaki mepukat.
Da sa Jesus:”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
9 A ap kotin tapiada masani ong pokon o karaseras wet: Aramas amen padukedier mat en wain eu, ap liki ong saumat akai, o kokola nan wai ansau warai.
Jesus vendte seg til folket og fortalte et bilde for dem. Han sa:”En mann plantet en vingård og forpaktet den ut til noen som dyrket druer mens han selv reiste til utlandet og var borte i mange år.
10 A lao ansau, a kadaralang saumat akan ladu men, pwe ren ki ong kisan wan wain. A saumat akan woki i, o kadarala i kaip.
Da tiden for å høste var inne, sendte han en av tjenerne sine til forpakterne for å hente den delen av avlingen som var hans. Men de overfalt tjeneren og sendte ham tomhendt tilbake.
11 A murin met a pil kadarala amen ladu, a re pil woki i, o wia suedi ong, o kadarala i kaip.
Eieren sendte da en annen tjener, det samme gjentok seg med ham. Han ble mishandlet, forulempet og ble sendt bort uten å ha fått noe.
12 A murin met a kadarala kasilimen. A re pil kame i o siken wei sang.
Også en tredje tjener ble sendt, men også ham skamslo de og jaget bort.
13 Monsap en mat en wain o ap masani: Da me i en wiada? I pan kadarala nai ol kompok, ele re pan masak, ni ar pan kilang i.
’Hva skal jeg gjøre?’ sa eieren.’Jo, nå vet jeg det! Jeg sender min egen elskede sønn. Han må de vel ha respekt for.’
14 A saumat akan lao kilanger i, rap lamelame nan pung ar indada: Iei i, me pan ale soso, kitail pan kamela, pwen id aneki a soso.
Men da forpakterne fikk se sønnen, sa de til hverandre:’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’
15 Irail lao kasapoka sang i nan matuel o, ap kamela i. Da me monsap en mat en wain pan wiai ong irail?
De dro sønnen ut av vingården og drepte ham.””Hva tror dere eieren gjør med disse forpakterne?” spurte Jesus.
16 A pan kodo kamela saumat pukat, ap liki ong akai a mat en wain. Irail lao ronger mepukat, rap indada: O mepukat sota pan wiaui!
”Jo, han vil selv komme dit, og da henretter han de kriminelle bøllene og gir vingården til andre.” Da folket hørte dette, protesterte de høylytt:”Nei! Det kommer aldri til å skje!”
17 A kotin saupei wong irail ap kotin masani: Iaduen wewe en inting wet: Takai o, me sause kasapokela, id wiala takai en pukakaim?
Men Jesus møtte blikket deres og sa:”Hva betyr det som står i Skriften:’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, den har blitt til selve hjørnesteinen.’
18 Meamen, me pupedi pon takai wet pan ola. A me a pupedi ong poa, a pan kapitaka pasang i.
Den som snubler på denne steinen, blir skadet, og den som denne steinen faller på, blir fullstendig knust.”
19 I dokan o saunkawewe o samero lapalap akan raparapaki en saikidi i. A re masak aramas akan, pwe re muilikiada, me a karaseras kin irail.
Øversteprestene og de skriftlærde ville arrestere Jesus direkte, etter som de forsto at det var dem han siktet til i sin fortelling, men de var redde for folket.
20 Irail ari masamasan i o kadarala liparok kai, me pan wia kin pein irail aramas pung, pwe ren saikikidi i a masan akan ap pangalang saunkapung o manaman en kopina.
Mens myndighetene holdt Jesus under oppsikt og ventet på sin anledning, sendte de noen menn som skulle late som om de var nøye med å følge Guds vilje, men i virkeligheten var de ute etter å ta Jesus for noe de kunne arrestere ham for. De ville etterpå overgi ham til de romerske myndighetene.
21 Irail ari kalelapok re a potoan ong: Saunpadak, kit potoan asa, me ar masan o padak kan me pung, o re sota kotin kupuroki sansal en aramas. Pwe re kin kotin kaukaweweda melel duen al en Kot.
”Mester”, sa de til ham.”Vi vet hvor ærlig du er når du underviser. Du gir ikke etter for det andre mener og tenker, men sier rett ut det som er Guds vilje.
22 Me pung kit en nopwei ong nanmarki, de so?
Fortell oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren?”
23 A i kotin mangi ar widing, ap masani ong ir: Da me komail kasongesong kin ia?
Jesus gjennomskuet den listige falskheten deres og sa:
24 Kasale dong ia denar eu! Mom en is o inting wet? Re sapeng potoan ong: En nanmarki.
”Vis meg en romersk mynt. Hvem sitt bilde er det på den, og hvem sin signatur står under?””Keiseren”, svarte de.
25 A i kotin masani ong irail: Ari komail ki ong nanmarki, me nain nanmarki, o ong Kot, me sapwilim en Kot!
”Da så”, sa han,”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”
26 Irail ari sota kak saikikidi i a masan akan mon pokon o. Irail puriamuiki me a kotin sapeng, o nenenlata.
De klarte altså ikke å sette ham fast for noe av det han sa mens folket hørte på. Tvert imot var de så overrasket over svarene hans, at de ble helt tause.
27 Sadusär akai, me kin inda, me dene melar akan solar pan maureda, ap kai dong i kalelapok re a,
Noen saddukeere oppsøkte ham. Det er de som påstår at de døde ikke skal stå opp igjen, og derfor spurte de:
28 Potoan ong: Saunpadak, Moses intingie dong kit, ma ri ol en amen pan mela, me a paud li dapwan men, ri a ol ap pan paudekida i, pwen kaipwi ong ri a ol na seri kai.
”Mester, i Moseloven står det at om en mann dør barnløs, da skal broren hans gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan gi ham etterkommere.
29 Ari, pwin pirien, ol isimen mia, men mas paudeki li amen, ap mela, a sota na seri ko.
Nå var det en familie med sju brødre. Den eldste giftet seg og døde barnløs.
30 A kariamen paude kida li o ap mela a sota na seri ko.
Da giftet bror nummer to seg med enken, men heller ikke han fikk noen barn.
31 A kasilimen paude kida i, iduen ir isimen karos, re mela, ap sota nairail seri ko.
På samme måten gikk det med den tredje, og så fortsatte det til alle sju hadde vært gift med henne og var døde uten å etterlate seg noen barn.
32 A ikmuri li o pil mela.
Til slutt døde også kvinnen.
33 Ari, ni en me melar akan ar iasada, a pan en is a paud? Pwe ir isimen karos paude kida i.
Hva skal skje med henne når de døde står opp igjen? Hvem sin kone blir hun da? Alle sju har jo vært gift med henne!”
Jesus svarte saddukeerne:”Det er bare her på jorden at menn og kvinner gifter seg. (aiōn g165)
35 A me war ong ale eu sap o konodi maureda sang ren me melar akan, re sota kin papaud de kapapaud. (aiōn g165)
De som er verdige til å være med i den kommende verden, etter at de har stått opp fra de døde, kommer ikke til å gifte seg. (aiōn g165)
36 Pwe re pil solar kak mela. Pwe re paroki ong tounlang kan, o re seri en Kot akan, pwe re seri en kamaur.
De skal heller ikke dø, men blir som englene. De er Guds barn, for de har stått opp fra de døde til et nytt liv.
37 A duen en me melar akan ar pan maureda, Moses pil kadededa, ni a udial tuka o, ni a kaadaneki Kaun o: Kot en Apraam, o Kot en Isaak, o Kot en Iakop.
At de døde står opp beviser Moses når han forteller om hvordan Gud viste seg for ham i den brennende tornebusken. Han kaller Gud for Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.
38 Pwe Kot kaidin Kot en me melar akan, a en me maur akan, pwe karos memaur ong i.
Gud er altså ikke en gud for døde, men for levende. Alle mennesker er levende for ham.”
39 A Saunkawewe kai sapeng indada: Saunpadak, ar masan me pung.
”Det var bra svart, Mester”, sa noen av de skriftlærde som sto der.
40 Irail ap solar kak peidok re a okotme,
Og nå våget ingen å stille flere spørsmål til ham.
41 I ari kotin masani ong irail: Iaduen ar indinda, me Kristus nain Dawid?
Jesus spurte:”Hvordan kan dere påstå at Messias, den lovede kongen, er etterkommer av kong David?
42 A pein Dawid katitiki nan puk en Psalm: Kaun o kotin masani ong ai Kaun: Mondi ong ni pali maun i.
David selv skrev jo i Salmenes bok:’Gud sa til min Herre: Kom og sitt på min høyre side for å regjere,
43 Lao I pan wia kida om imwintiti utepan nä om.
til jeg har lagt dine fiender som en skammel under føttene dine.’
44 Dawid ari wia kin i a Kaun, a iaduen a pan kak na ol?
Mener dere virkelig at David ville kalle en av sine etterkommere for Herre?”
45 A ni aramas karos rongadar, a kotin masani ong sapwilim a tounpadak kan:
Mens folket lyttet, vendte Jesus seg mot disiplene og sa:
46 Kalaka saunkawewe kan, me kin mauki momait sili nan likau reirei o mauki, aramas en ranamau ong irail nan wasa en netinet akan, o men mondi leppantam nan sinakoke kan o ni tapin tepel.
”Ta dere i vare for de skriftlærde, som elsker å gå omkring i lange kapper og gjerne vil bli hilst med respekt på torget. Ved gudstjenestene tar de plassene på fremste rekke, og de elsker å sitte på hedersplassene under festene.
47 Me kin ngopur im en li odi kan, liasoski kapakap reirei, mepukat pan pangalang kadeik apwal.
I sin griskhet bedrar de hjelpeløse enker og tar alt de eier, mens de later som om de lever etter Guds vilje ved å be lange bønner når andre kan høre på. Derfor kommer Gud til å straffe dem desto hardere.”
