Matayu 14
1 Shipindi shilii mkulu gwa Galilaya Herodi kapikaniriti visoweru vya Yesu.
Etter en tid fikk kong Herodes høre alt det folk fortalte om Jesus.
2 Nakaka ndo Yohani Mbatiza, ayu kazyuka kulawa kwa wahowiti, “kawagambira maafisa, ayi ndo toziya kana likakala lwa kutenda mauzauza.”
Han sa da til tjenerne sine:”Det må være døperen Johannes som har stått opp fra de døde. Det er derfor han kan gjøre slike mirakler.”
3 Herodi ndo yakalagaliriti kuwera Yohani wamkamuli, wamtawi pingu na kumtula mushibetubetu. Katenditi hangu toziya ya Herodiya mdala gwa Filipi mlongu gwakuwi.
Herodes hadde nemlig under press fra kona si, Herodias, arrestert Johannes og latt ham binde og kaste i fengsel. Herodias hadde først vært gift med Filip, som var bror til kongen.
4 Toziya Yohani Mbatiza kaweriti kankumgambira Herodi, “Iherepa ndiri gwenga kumyuga Herodiya!”
Johannes hadde sagt rett ut til Herodes:”Det er ikke tillatt for deg å leve sammen med henne.”
5 Herodi kafiriti kumlaga Yohani Mbatiza, kumbiti katiliti wantu wa Shiyawudi toziya Yohani Mbatiza womberi wamwoniti kuwera mbuyi gwa Mlungu.
Helst hadde Herodes ønsket å drepe Johannes, men han var redd for folket, som mente at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.
6 Mumsambu gwa kulihola kwiwuka kwa Herodi, muhinga gwa Herodiya, kaviniti kulongolu kwa wahenga woseri. Herodi kanemeleriti nentu
Men da Herodes feiret sin fødselsdag, danset datteren til Herodias for gjestene. Og Herodes ble helt fortryllet over dansen hennes.
7 su kamgambiriti, “Nulirapi, hanukupi shoseri shagunduwa!”
Han sverget på at han ville gi henne hva hun enn ba om.
8 Mawu gwa muhinga ulii kamhimiziyiti muhinga gwakuwi kamgambiri tati gwakuwi kulonga, “Gunupi palaa panu muluseru mtuwi gwa Yohani Mbatiza!”
Moren fikk henne til å si:”Jeg vil ha hodet til døperen Johannes på et fat.”
9 Ata hangu mfalumi kahinginikiti, kumbiti toziya ya kulirapilira kwakuwi kulongolu kwa wahenga, kalagaliriti wamupi mtuwi muhinga ulii.
Kongen ble svært sjokkert, men på grunn av det løfte han hadde gitt, og etter som han ikke ville ta tilbake det han hadde sagt i påhør av gjestene, ga han befaling om at hun skulle få kravet oppfylt.
10 Su kalagalira Yohani kadumulwi mtuwi mushibetubetu.
Derfor ble Johannes halshugget i fengslet.
11 Mtuwi gwa Yohani wagujega muluseru na kumupa muhinga ulii, nayomberi kagujega kwa mawu gwakuwi.
De la hodet hans på et fat og ga det til jenta, som i sin tur bar det til moren sin.
12 Wafundwa wa Yohani wiza, wayitoliti nshimba ya Yohani na kuyisira, shakapanu wagenditi kwa Yesu na kumgambira.
Etterpå kom disiplene til Johannes og hentet kroppen og begravde den. Senere gikk de til Jesus og fortalte det som hadde skjedd.
13 Yesu pakapikaniriti shisoweru kuusu Yohani, kawukiti pahala palii mumtumbwi na kagenditi pahala pa gweka. Wantu wapikiniriti aga, wamgendera Yesu kulawa lushi zyawu na wamfata kwa magulu.
Da Jesus fikk høre det som hadde skjedd, drog han med båt til en avsides plass for å være for seg selv. Folket i byene fikk imidlertid greie på det og fulgte etter til fots langs sjøen.
14 Yesu pakasulukiti kulawa mumtumbwi na pakaliwoniti lipinga likulu lya wantu, Kawawoneriti lusungu na kawaponiziyiti woseri yawaweriti walwala.
Da Jesus steg ut av båten og fikk se alt folket som hadde samlet seg, følte han sympati med dem, og han helbredet de som var syke.
15 Pamihi, wafundwa wakuwi wamgendereti Yesu na walonga, “Saa zigenda kala na pahala panu pagweka. Guwalekeziyi wantu wagendi zawu naguwaleki wagendi muvijiji wakahemeri viboga.”
På kvelden kom disiplene bort til ham og sa:”Det er allerede seint, og det finnes ikke noe å spise her i ødemarken. Send folket av sted for at de kan gå til byene i nærheten og kjøpe mat.”
16 Yesu kawagambira, “Hapeni wawuki, mwenga muwayupi vintu vya kuliya!”
Men Jesus svarte:”Det trenger de ikke. Dere kan selv gi dem mat!”
17 Womberi wamwankula, “Twana mabumunda muhanu na wasomba wawili hera.”
”Skal vi?”, utbrøt de.”Vi har jo bare fem brød og to fisker!”
18 Yesu kalonga, “Su munjegeli panu.”
”Gi det dere har til meg”, sa han.
19 Kawagambira wantu walivagi pasi mumihamba, shakapanu katola mabumunda muhanu na wasomba wawili, kalola kumpindi kwa Mlungu, kalonga mayagashii Mlungu. Kagamega mabumunda na kawapanana wafundwa wakuwi na wafundwa wawapanani wantu.
Så ba han folket å slå seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud. Han brøt brødene i biter og ga dem til disiplene, som delte ut til folket.
20 Kila muntu kaliya na kwikuta. Shakapanu wafundwa wajojinira majamanda lilongu na mbili ga vyavisigaliti.
Alle spiste og ble mette, og da de samlet sammen det som var igjen, ble det tolv fulle kurver.
21 Kwa wantu woseri yawaliyiti, wapalu hera waweriti elufu muhanu pota kuwawalanga wadala na wana.
Det var omkring 5 000 menn som hadde spist, i tillegg til kvinner og barn.
22 Pala palii Yesu kawagambira wafundwa wakuwi wakweni mumtumbwi na wamlongoleri kuloka kumwambu kulitanda, shipindi yomberi kankuwaaga wantu.
Straks etter dette ba Jesus disiplene om å sette seg i båten og reise i forveien over til andre siden av sjøen. Selv stanset han igjen for å se at folket kom seg på hjemvei.
23 Pakawaagiti kala, mweni kakweniti kulugongu kugenda kumluwa Mlungu. Payisokiti pamihi, Yesu kaweriti gweka yakuwi kulii,
Da han hadde gjort det, gikk han opp på fjellet for å be. Der var han alene til det ble kveld.
24 na shipindi ashi mtumbwi guweriti kala patali pa litanda, guweriti gugenda usegausega toziya lihega liweriti lyankuguyumbisiya.
I mens hadde disiplene kommet i vanskeligheter langt ute på sjøen. Det blåste opp, og de hadde store problemer med å ta seg over til den andre siden etter som det var motvind.
25 Payiweriti luhunjuhunju Yesu kawagendiriti wafundwa wakuwi, pakagendagenda pampindi pamashi.
Straks før det begynte å lysne, kom Jesus gående til dem på vannet.
26 Wafundwa wakuwi pawamwoniti pakagendagenda pampindi pamashi, watiliti nentu. Womberi washowangana pawalonga, “Shihoka ayu!”
Da disiplene fikk se ham gå på sjøen, ble de livredde. De trodde det var et spøkelse, og skrek av redsel.
27 Pala palii Yesu kawagambira womberi, “Namtira, ndo neni!”
Men Jesus snakket straks til dem og sa:”Ro dere ned, det er jeg. Vær ikke redde.”
28 Shakapanu Peteru katakula, “Mtuwa, handa nakaka ndo gwenga gung'ambiri neni nizi kwa gwenga pamashi.”
Da ropte Peter:”Herre, om det virkelig er deg, da kan du vel si at jeg får komme til deg på vannet.”
29 Yesu kamgambira, “Gwizi!” Su Peteru kasuluka kulawa mumtumbwi na kamgendera Yesu pakagendagenda pampindi pamashi.
”Javisst”, sa Jesus.”Kom!” Peter klatret over båtripen og begynte gå på vannet mot Jesus.
30 Kumbiti pakawoniti liyega, kaweriti na lyoga su kanjiti kudidimila mumashi. Shakapanu kalila pakalonga, “Mtuwa! Gumponiziyi.”
Da han stirret mot de høye bølgene, ble han lammet av redsel og begynte å synke.”Redd meg, Herre!” skrek han.
31 Palaa palii Yesu kalitalipisiya liwoku lyakuwi kamkola na kumgambira, “Ntambu yaguhera njimiru! Iwera hashi gwana lyoga?”
Og straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham.”Er troen din så liten?” sa Jesus.”Hvorfor tvilte du?”
32 Woseri wakwena mumtumbwi, na liyega linyamalira.
Etterpå steg de i båten, og i samme øyeblikk la vinden seg.
33 Shakapanu wafundwa mumtumbwi wamguwira Yesu pawalonga, “Nakaka gwenga gwa Mwana gwa Mlungu!”
De som var i båten, falt ned for Jesus og sa:”Du må være Guds sønn!”
34 Waloka litanda na kusoka lushi lwa Genezareti,
Da Jesus og disiplene hadde reist over sjøen, gikk de i land ved Gennesaret.
35 pahala wantu woseri wamumaniti Yesu. Su wawajega wantu yawalwala kulawa lushi zoseri za pakwegera na wamjegera Yesu.
Der ble Jesus straks kjent igjen av folket på stedet. De sendte bud til hele distriktet for å spre nyheten om hans ankomst. Snart kom folk dit med alle sine syke.
36 Wamluwa kawajimiri woseri yawalwaliti wapati kushinkula luwiniku lwa nguwu yakuwi na woseri yawashinkuliti waweriti wakomu.
De ba om at de i det minste måtte få røre ved dusken på kappen hans. Og alle som gjorde det, ble friske!
