Mariku 8
1 Lishaka limu, lipinga limonga lya wantu waliwona kayi, waweriti wahera shiboga. Su Yesu kawashema wafundwa wakuwi, kawagambira,
På nytt var mye folk samlet, og de hadde ikke noe å spise. Jesus ba da disiplene komme bort til seg og sa:
2 “Nuwawonera lusungu wantu awa toziya wapamuhera na neni kwa mashaka matatu na vinu wahera shiboga.
”Jeg føler sterkt med folket. De har vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.
3 Handa panawalekisiya wagendi ukaya kwawu na njala hawalembuki mnjira, toziya wamonga walawa kutali.”
Dersom jeg sender dem hjem uten at de har fått mat, kan de besvime av utmattelse langs veien. Noen av dem bor jo langt herfra.”
4 Wafundwa wakuwi wamkosiya, “Peni panu pantundu hagapatikani koshi mabumunda ga kuwawikutiziya wantu woseri awa?”
Disiplene svarte:”Hvor skal vi få tak i nok mat til alle disse menneskene her i ødemarken?”
5 Yesu kawakosiya, “Mwaga mabumunda maninga?” Nawomberi wamwankula, “Twana mabumunda saba.”
Jesus spurte:”Hvor mange brød har dere?””Sju”, svarte de.
6 Yesu kawagambira wantu walivagi pasi. Katola mabumunda saba, kamgambira Mlungu mayagashii. Shakapanu kagamega mabumunda galiya, kawayupi wafundwa wakuwi wawayupi wantu, nawomberi wawagawira.
Da ba Jesus folket å slå seg ned på bakken. Han tok de sju brødene, takket Gud for maten og brøt dem i biter. Bitene ga han til disiplene, som i sin tur delte dem ut til folket.
7 Kayi waweriti na wasomba vidika vididini. Yesu kavitekelera, kawahimiziya wawapanani wantu ntambu iraa.
I tillegg hadde de noen små fisker. Jesus takket Gud også for dem og ba disiplene å dele ut.
8 Wantu waliya wikuta, wafundwa wakuwi wasola visigariti wamemeziya majamanda saba.
Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet sammen det som var til overs, ble det sju fulle kurver.
9 Wantu waliyiti waweriti elufu msheshi. Su Yesu kawagambira ne mbuka.
Det var omkring 4 000 personer til stede. Etterpå sendte Jesus folket hjem.
10 Pakamaliliti kuwagambira ne mbuka kakwena mumashuwa pamuhera na wafundwa wakuwi kagenda lushi lwa Dalumanita.
Han steg ombord i en båt og dro til distriktet ved Dalmanuta sammen med disiplene.
11 Mafalisayu wamu wiziti kwa Yesu, wanja kulishowerana nayomberi. Wafiriti kumjera kawatenderi lirangaliru lya liuzauza kulawa kumpindi.
Da fariseerne fikk vite at Jesus var der, kom de for å diskutere med ham. De forlangte at han skulle gi dem et tegn fra Gud som bevis på hvem han var.
12 Yesu kawawonera lusungu kumoyu, kalonga, “Iwera hashi shiyiwuku ashi shifira liuzauza? Nakaka nukugambirani, shiyiwuku ashi hapeni shipati lilangaliru lyoseri.”
Jesus ble dypt skuffet da han hørte dette og sukket:”Hvorfor må denne slekten se tegn for å kunne tro? Nei, jeg forsikrer dere at Gud skal ikke la dere få se noe tegn.”
13 Su kawaleka, kakwena kayi mumashuwa, kagenda kumwambu kulitanda.
Så dro han fra dem og steg i båten igjen og dro over til den andre siden av sjøen.
14 Wantumintumi waliyaluwiti kutola mabumunda, waweriti na libumunda limu hera mumashuwa.
Disiplene oppdaget nå at de hadde glemt å skaffe seg mat før de dro. Et eneste brød var alt de hadde med seg i båten.
15 Yesu kawaberiziya, “Mukali weri na vidodera vya Mafalisayu na vya Herodi.”
Jesus begynte å advare dem og sa:”Ta dere nøye i vare både for fariseerne og kong Herodes sin deig som ligger og gjærer.”
16 Wantumintumi wanja kulitakuziyana weni kwa weni, “Kankutakula hangu toziya twahera mabumunda.”
”Hva mener han?” spurte disiplene hverandre. De trodde han sa dette fordi de hadde glemt å ta med seg brød.
17 Yesu kavimaniti gawatakuliti, kawakosiiti, “Mbona mwankulitakuziya kuusu kuwera ndiri na mabumunda? Mwenivimani wala kupikinira? Yakali ikamala myoyu yenu?
Da Jesus hørte dem diskutere dette, sa han:”Hvorfor er dere så urolige for at dere ikke har brød med dere? Forstår dere fortsatt ingenting? Er dere så trege til å fatte?
18 Mwana masu, hashi mwona ndiri? Mwanaga makutu, hashi mpikinira ndiri? Mlihola ndiri?
Dere har øyne å se med og ser likevel ingenting, og øre å høre med og hører likevel ingenting. Har dere glemt
19 Pamegiti mabumunda mhanu su na kuwayupa wantu elufu mhanu, mjojiniriti majamanda maninga ga yagasigariti?” Wamwankula, “Gaweriti majamanda lilongu na mawili.”
at jeg mettet mer enn 5 000 personer med bare fem brød? Hvor mange fulle kurver med rester plukket dere opp den gangen?””Tolv”, sa de.
20 “Pakagamegiti mabumunda saba na kawayupa wantu elufu msheshi, mjojiniriti majamanda maninga yagasigariti?” Wamwankula, “Gaweriti majamanda saba.”
”Da jeg mettet mer enn 4 000 personer med sju brød, hvor mange kurver fikk dere da til overs?””Sju”, svarte de.
21 Su Yesu kawagambira, “Na vinu muvimana ndiri?”
Jesus sa:”Forstår dere fortsatt ingenting?”
22 Yesu kasokiti Betisayida pamuhera na wantumintumi wakuwi. Aku wantu wamjega kanalwisi yumu, wamluwa Yesu kamkoli.
Da de kom over til Betsaida, førte de en blind mann til Jesus og ba at han måtte røre ved mannen og helbrede han.
23 Yesu kamkola liwoku kanalwisi uliya, kamjega kunja kushijiji. Kamtemera mata mmasu kamtulila mawoku, kamkosiya, “Guweza kuwona shintu shoseri?”
Jesus tok da den blinde mannen ved hånden og førte ham ut av byen. Der spyttet han på øynene hans og la hendene sine på ham.”Kan du se noe?” spurte Jesus.
24 Kanalwisi uliya kalola, katakula, “Nawawona wantu wawonekana gambira mitera yankugendagenda.”
Mannen så seg omkring.”Ja”, sa han,”jeg ser folk. Men de ser ut som trær som går omkring!”
25 Su Yesu kamtulila kayi mawoku mmasu, yomberi katumula masu. Uwezu wakuwi wa kulola umwuyira, kalola kila shintu weri.
Da la Jesus hendene sine på mannens øyne en gang til. Og nå ble mannen helt helbredet og kunne se igjen, og han så alle ting klart som dagen.
26 Yesu kamgambira gugendi zaku ukaya na kumuhimiziya, naguwuya kushijiji shilii.
Senere sendte Jesus mannen hjem med denne henstillingen:”Gå ikke inn i byen på veien hjem.”
27 Shakapanu Yesu na wafundwa wakuwi wagenditi muvijiji vya Kaisariya Filipi. Pawaweriti munjira, Yesu kawakosiiti, “Wantu watakula neni na gaa?”
Jesus og disiplene dro fra Galilea og gikk nordover til byene rundt Cæsarea Filippi. Mens de gikk langs veien, spurte han:”Hvem sier folk at jeg er?”
28 Wamwankula, “Wamonga watakula gwenga gwa Yohani mbatiza na wamonga Eliya na wamonga watakula gwenga guwera yumu gwa wambuyi wa Mlungu.”
”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte disiplene,”noen sier at du er Elia, og andre at du er en annen av profetene som før i tiden bar fram Guds budskap.”
29 Nayomberi kawakosiya, “Hashi, mwenga mlonga neni nagaa?” Peteru kamwankula, “Gwenga gwa Kristu!”
Da spurte han:”Hvem tror dere at jeg er?” Peter svarte:”Du er Messias, den lovede kongen.”
30 Shakapanu Yesu kawaberiziya pakawagambira, “Namumgambira muntu yoseri visoweru avi.” Litawu Kristu kwa Shigiriki mana yakuwi ndo Mlungu kamsyagula kuwera Mtuwa. Kwa Shiebulaniya litawu ali walishema Masiya.
Men Jesus forbød dem strengt å snakke med noen om dette.
31 Shakapanu Yesu kanjiti kuwafundiza wantumintumi wakuwi. Kawagambira, “Mwana gwa muntu mpaka katabiki nentu na kulemwa na wazewi na watambika wakulu wa numba ya Mlungu na wafunda wa malagaliru. Hawamlagi, kumbiti pamashaka matatu pagapita hakazyuki.”
Etter dette begynte Jesus å undervise disiplene om at han, Menneskesønnen, måtte lide mye. Han forklarte at folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde ville ta avstand fra ham og stå bak at han ble drept, men at han etter tre dager skulle stå opp igjen fra de døde.
32 Yesu kawagambiriti vitwatira avi pota kufifa. Su, Peteru kamtola kumbwega, kanja kumkalipira.
Dette sa han helt åpent. Peter dro han da til sides og begynte å protestere.
33 Kumbiti Yesu kagalambuka, kawalola wafundwa wakuwi, kamkalipira Peteru pakalonga, “Guwuki kulongolu kwaneni, Shetani! Maholu gaku galawa ndiri kwa Mlungu ira ga muntu!”
Jesus vendte seg om og så bort mot disiplene og sa strengt til Peter:”Gå bort fra meg, Satan! Det du nå tenker, er mennesketanker og kommer ikke fra Gud.”
34 Su kalishema lipinga lya wantu na wafundwa wakuwi, kawagambira, “Handa muntu yoseri pakafira kunfata, kalilemi mweni na kalutoli lupingika lwakuwi kanfati. Luka 14.27.
Så kalte han disiplene til seg og ba folket å komme. Og han sa til dem:”Om noen vil bli disiplene mine, da kan han ikke lenger tenke på seg selv, men må følge mitt eksempel og være beredt til å dø.
35 Handa muntu yakafira kugalopoziya makaliru gakuwi mweni hakaagamiziyi, kumbiti muntu yakagamiziya ukomu wakuwi kwajili ya neni na kwajili ya Shisoweru Shiwagira hakalopoziyi.
Ja, den som klamrer seg fast til livet, skal til sist miste det, men den som mister livet sitt for min skyld for å spre budskapet om meg, han skal berge det.
36 Hashi, kwana mota gaa muntu kuyipata isi yoseri shakapanu hakaagamiziyi makaliru gakuwi? Hakapati ndiri shintu.
Hva vinner et menneske om hele verden blir gitt ham, dersom han samtidig mister det evige livet?
37 Ama muntu katendi hashi kupata kayi makaliru gakuwi?
Ingen penger i hele verden kan hjelpe et menneske til å få livet tilbake.
38 Muntu yoseri mushiyiwuku ashi shidoda na shashimtira ndiri Mlungu, yakamonera soni neni na mafundu gangu, neni Mwana gwa muntu hanumwoneri soni muntu uliya paniza muwukwisa wa Tati gwangu pamuhera na wantumintumi wa kumpindi wananagala wa Mlungu.”
Den som innfor vår tids gudløse og syndige mennesker skammer seg over meg og budskapet mitt, han skal jeg, Menneskesønnen, skamme meg over når jeg vender tilbake til min Fars herlighet sammen med englene hans.”
