< مزامیر 6 >

برای رهبر سرایندگان: مزمور داوود، با همراهی سازهای زهی، در مایۀ شِمینیت. ای خداوند، مرا در شدت خشم خود توبیخ و تنبیه نکن. 1
Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit; en salme av David. Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme!
ای خداوند، به من رحم کن زیرا پژمرده شده‌ام. خداوندا، مرا شفا ده، زیرا دردْ وجودم را فرا گرفته 2
Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet,
و بسیار پریشانم. تا به کی ای خداوند، تا به کی؟ 3
og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge?
ای خداوند، بیا و مرا برهان؛ به خاطر محبت خود، مرا نجات ده. 4
Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld!
زیرا مردگان نمی‌توانند تو را به یاد آورند. کیست که در قبر تو را ستایش کند؟ (Sheol h7585) 5
For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket? (Sheol h7585)
از نالیدن خسته شده‌ام. هر شب بسترم را غرق اشک می‌سازم. 6
Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie.
از آزار دشمنانم آنقدر گریه کرده‌ام که چشمانم تار شده‌اند. 7
Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld.
ای همهٔ بدکاران، از من دور شوید؛ زیرا خداوند صدای گریهٔ مرا شنیده است. 8
Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst,
او به فریاد من خواهد رسید و دعایم را اجابت خواهد کرد. 9
Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn.
آنگاه همهٔ دشمنانم ناگهان عاجز و درمانده شده، با سرافکندگی دور خواهند شد. 10
Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.

< مزامیر 6 >