< مزامیر 105 >

خداوند را شکر کنید و نام او را بخوانید؛ کارهای او را به تمام قومهای جهان اعلام نمایید. 1
Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
در وصف او بسرایید و او را ستایش کنید؛ از کارهای شگفت‌انگیز او سخن بگویید. 2
Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
ای جویندگان خداوند شادی نمایید و به نام مقدّس او فخر کنید! 3
Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
خداوند و قوت او را طالب باشید و پیوسته حضور او را بخواهید. 4
Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
عجایبی را که به عمل آورده است، به یاد آورید، و معجزات او و داوریهایی که صادر کرده است. 5
Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
ای فرزندان خادم او ابراهیم، ای پسران یعقوب، که برگزیدۀ او هستید. 6
I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
او خداوند، خدای ماست، و عدالتش در تمام دنیا نمایان است. 7
Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
عهد او را همیشه به یاد داشته باشید، عهدی که با هزاران پشت بسته است؛ 8
Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
عهد او را با ابراهیم، و وعدهٔ او را به اسحاق! 9
den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
او با یعقوب عهد بست و به اسرائیل وعده‌ای جاودانی داد. 10
og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
او گفت: «سرزمین کنعان را به شما می‌بخشم تا ملک و میراثتان باشد.» 11
idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
بنی‌اسرائیل قومی کوچک بودند و در آن دیار غریب؛ 12
Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
میان قومها سرگردان بودند و از مملکتی به مملکتی دیگر رانده می‌شدند. 13
og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
اما خداوند نگذاشت کسی به آنها صدمه برساند، و به پادشاهان هشدار داد که بر ایشان ظلم نکنند: 14
tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
«برگزیدگان مرا آزار ندهید! بر انبیای من دست ستم دراز نکنید!» 15
Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
خداوند در کنعان خشکسالی پدید آورد و قحطی تمام سرزمین آنجا را فرا گرفت. 16
Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
او پیش از آن یوسف را به مصر فرستاده بود. برادران یوسف او را همچون برده فروخته بودند. 17
Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
پاهای یوسف را به زنجیر بستند و گردن او را در حلقهٔ آهنی گذاشتند. 18
De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
او در زندان ماند تا زمانی که پیشگویی‌اش به وقوع پیوست، و کلام خدا درستی او را ثابت کرد. 19
inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
آنگاه، فرعون دستور داد تا یوسف را از زندان بیرون آورده، آزاد سازند. 20
Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
سپس او را ناظر خانهٔ خود و حاکم سرزمین مصر نمود 21
Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
تا بر بزرگان مملکت فرمان راند و مشایخ را حکمت آموزد. 22
forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
آنگاه یعقوب و فرزندانش به مصر، سرزمین حام، رفتند و در آن سرزمین ساکن شدند. 23
Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
خداوند قوم خود را در آنجا بزرگ ساخت و آنها را از دشمنانشان قویتر کرد. 24
Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
اما از طرف دیگر، خداوند کاری کرد که مصری‌ها بر قوم او ظلم کنند و ایشان را بردهٔ خود سازند. 25
Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
سپس بندگان خود موسی و هارون را که برگزیده بود، نزد بنی‌اسرائیل فرستاد. 26
Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
موسی و هارون، کارهای شگفت‌انگیز او را در میان مصری‌ها به ظهور آوردند، و معجزات او را در زمین حام. 27
De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
خدا سرزمین مصر را با تاریکی پوشانید اما مصری‌ها فرمان خدا را مبنی بر آزاد سازی قوم اسرائیل اطاعت نکردند. 28
Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
او آبهای ایشان را به خون مبدل ساخت و همهٔ ماهیانشان را کشت. 29
Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
زمین آنها و حتی قصر فرعون پر از قورباغه شد. 30
Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
به امر خداوند انبوه پشه و مگس در سراسر مصر پدید آمد. 31
Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
به جای باران، تگرگ مرگبار و رعد و برق بر زمین مصر فرستاد 32
Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
و باغهای انگور و تمام درختان انجیر مصری‌ها را از بین برد. 33
og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
خداوند امر فرمود و ملخهای بی‌شماری پدید آمدند و تمام گیاهان و محصولات مصر را خوردند. 34
Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
35
og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
او همهٔ پسران ارشد مصری‌ها را کشت. 36
Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
سرانجام بنی‌اسرائیل را در حالی که طلا و نقره فراوانی با خود برداشته بودند، صحیح و سالم از مصر بیرون آورد. 37
Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
مصری‌ها از رفتن آنها شاد شدند، زیرا از ایشان ترسیده بودند. 38
Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
خداوند در روز بر فراز قوم اسرائیل ابر می‌گسترانید تا آنها را از حرارت آفتاب محفوظ نگاه دارد و در شب، آتش به ایشان می‌بخشید تا به آنها روشنایی دهد. 39
Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
آنها گوشت خواستند و خداوند برای ایشان بلدرچین فرستاد و آنها را با نان آسمانی سیر کرد. 40
De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
او صخره را شکافت و از آن آب جاری شد و در صحرای خشک و سوزان مثل رودخانه روان گردید. 41
Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
زیرا خداوند این وعدهٔ مقدّس را به خدمتگزار خویش ابراهیم داده بود که نسل او را برکت دهد. 42
For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
پس او قوم برگزیدهٔ خود را در حالی که با شادی سرود می‌خواندند از مصر بیرون آورد، 43
og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
و سرزمین قومهای دیگر را با تمام محصولاتشان به آنها بخشید 44
og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
تا در آن سرزمین نسبت به وی وفادار مانده، از دستورهایش اطاعت نمایند. سپاس بر خداوند! 45
forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!

< مزامیر 105 >