< امثال 29 >

کسی که بعد از تنبیه بسیار، باز سرسختی کند، ناگهان خرد خواهد شد و دیگر علاجی نخواهد داشت. 1
En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
وقتی قدرت در دست نیکان است مردم شادند، اما قدرت که به دست بدان بیفتد مردم می‌نالند. 2
Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
پسر عاقل پدرش را خوشحال می‌کند، اما پسری که به دنبال زنان بدکاره می‌رود اموالش را بر باد می‌دهد. 3
En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
پادشاه عاقل به مملکتش ثبات می‌بخشد، اما آنکه رشوه می‌گیرد مملکت خود را نابود می‌کند. 4
En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
شخص متملق با چاپلوسی‌های خود به دوستش صدمه می‌زند. 5
En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
بدکاران در دام گناه خود گرفتار می‌شوند، اما شادی نصیب درستکاران می‌گردد. 6
En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
شخص درستکار نسبت به فقرا با انصاف است، اما آدم بدکار به فکر آنها نیست. 7
Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
شخص نادانی که همه را مسخره می‌کند می‌تواند شهری را به آشوب بکشاند، اما شخص دانا تلاش می‌کند صلح و آرامش برقرار نماید. 8
Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
اگر شخص عاقل با آدم نادان به دادگاه بروند، نادان یا خشمگین می‌شود یا مسخره می‌کند، و هیچ نتیجه‌ای حاصل نمی‌شود. 9
Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
افرادی که تشنهٔ خون هستند از اشخاص درستکار متنفرند و قصد جانشان را دارند. 10
De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
آدم نادان خشم خود را فوری بروز می‌دهد، اما شخص دانا جلوی خشم خود را می‌گیرد. 11
All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
اگر حاکم به حرفهای دروغ گوش کند، تمام افرادش دروغگو خواهند شد. 12
Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
فقیر و ثروتمند در یک چیز مثل هم هستند: خداوند به هر دو آنها چشم بینا داده است. 13
Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
پادشاهی که نسبت به فقرا با انصاف باشد، سلطنتش همیشه پا برجا خواهد ماند. 14
En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
برای تربیت بچه، چوب تأدیب لازم است. اگر او را به حال خود واگذاری و ادب نکنی، باعث سرافکندگی مادرش خواهد شد. 15
Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
وقتی اشخاص بدکار به قدرت می‌رسند، فساد زیاد می‌شود؛ ولی قدرت آنها دوامی نخواهد داشت و نیکان سقوط آنها را به چشم خواهند دید. 16
Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
فرزند خود را تأدیب کن تا باعث شادی و آرامش فکر تو شود. 17
Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
در جایی که پیام خدا نیست، مردم سرکش می‌شوند. خوشا به حال قومی که احکام خدا را به جا می‌آورند. 18
Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
خدمتکار را نمی‌توان تنها با نصیحت اصلاح کرد، زیرا او هر چند حرفهای تو را بفهمد ولی به آنها توجه نخواهد کرد. 19
Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
شخصی که بدون فکر کردن و با عجله جواب می‌دهد از نادان هم بدتر است. 20
Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
غلامی که اربابش او را از کودکی به نازپرورده باشد، برای اربابش غلامی نخواهد کرد. 21
Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
شخص تندخو نزاع به پا می‌کند و باعث ناراحتی می‌شود. 22
Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
تکبر، انسان را به زمین می‌زند، ولی فروتنی منجر به سربلندی می‌شود. 23
Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
کسی که با دزد رفیق می‌شود، دشمن جان خویش است، زیرا شهادت دروغ می‌دهد و به این ترتیب خود را زیر لعنت قرار می‌دهد. 24
Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
کسی که از انسان می‌ترسد گرفتار می‌شود، اما شخصی که به خداوند توکل می‌کند در امان می‌ماند. 25
Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
بسیاری از مردم از حاکم انتظار لطف دارند غافل از اینکه خداوند است که به داد مردم می‌رسد. 26
Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
درستکاران از بدکاران نفرت دارند و بدکاران از درستکاران. 27
En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.

< امثال 29 >