< امثال 14 >
زن دانا خانه خود را بنا میکند، اما زن نادان با دست خود خانهاش را خراب میکند. | 1 |
Kvinders Visdom har bygget sit Hus; men Daarskaben bryder det ned med sine Hænder.
کسانی که به راستی عمل میکنند به خداوند احترام میگذارند، ولی اشخاص بدکار او را تحقیر میکنند. | 2 |
Den, som vandrer i sin Oprigtighed, frygter Herren; men den, som gaar paa Krogveje, foragter ham.
نادان چوب سخنانِ متکبرانهٔ خود را میخورد، ولی سخنان مرد دانا او را محافظت میکند. | 3 |
I Daarens Mund er Hovmods Ris; men de vises Læber skulle bevare dem selv.
اگر در طویله گاو نباشد، طویله تمیز میماند، اما بدون گاو نمیتوان محصول زیادی به دست آورد. | 4 |
Hvor ingen Øksne ere, der er Krybben ren; men megen Indtægt kommer ved Oksens Kraft.
شاهد امین دروغ نمیگوید، ولی از دهان شاهد ناراست دروغ میبارد. | 5 |
Et trofast Vidne lyver ikke; men et falsk Vidne udblæser Løgne.
کسی که همه چیز را به باد مسخره میگیرد هرگز نمیتواند حکمت پیدا کند، اما شخص فهیم به آسانی آن را به دست میآورد. | 6 |
Spotteren søger Visdom, og han finder den ikke; men for den forstandige er Kundskab let.
از احمقان دوری کن زیرا چیزی ندارند به تو یاد دهند. | 7 |
Gak bort fra en Mand, som er en Daare; thi du vil ikke have fundet Kundskab paa hans Læber.
حکمت شخص عاقل راهنمای اوست، اما حماقت احمقان باعث گمراهی آنان میشود. | 8 |
Den kloges Visdom er, at han forstaar sig paa sin Vej; men Daarers Taabelighed er, at de blive bedragne.
نادانان با گناه بازی میکنند، اما درستکاران رضایت خدا را میطلبند. | 9 |
Daarerne spottes af deres eget Skyldoffer; men med de oprigtige er Velbehageligheden.
تنها دل شخص است که تلخی جان او را احساس میکند و در شادی او نیز کسی جز خودش نمیتواند سهیم باشد. | 10 |
Hjertet kender sin Sjæls Bitterhed, og en fremmed skal ikke blande sig i dets Glæde.
خانهٔ بدکاران خراب میشود، اما خیمهٔ درستکاران وسعت مییابد. | 11 |
De ugudeliges Hus skal ødelægges; men de retsindiges Telt skal blomstre.
راههایی هستند که به نظر انسان راست میآیند اما عاقبت به مرگ منتهی میشوند. | 12 |
Der er en Vej, som kan synes en Mand ret; men til sidst bliver den Vej til Døden.
خنده نمیتواند اندوه دل را پنهان سازد؛ هنگامی که خنده پایان مییابد، درد و اندوه برجای خود باقی میماند. | 13 |
Selv under Latteren føler Hjertet Smerte, og til sidst bliver Glæden Bedrøvelse.
آدم خدانشناس نتیجهٔ کارهای خود را خواهد دید و شخص نیک از ثمرهٔ اعمال خویش بهره خواهد برد. | 14 |
Den, hvis Hjerte er afveget, skal mættes ved sine Veje, men den gode Mand ved det, han har i Eje.
آدم ساده لوح هر حرفی را باور میکند، اما شخص زیرک سنجیده رفتار مینماید. | 15 |
Den uerfarne tror alting, men den kloge agter paa sin Gang.
شخص دانا محتاط است و از خطر دوری میکند، ولی آدم نادان از روی غرور، خود را به خطر میاندازد. | 16 |
Den vise frygter og viger fra ondt; men en Daare er overmodig, og tryg.
آدم تندخو کارهای احمقانه میکند و شخص حیلهگر مورد نفرت قرار میگیرد. | 17 |
Den, som er hastig til Vrede, gør Daarlighed, og den underfundige Mand hades.
حماقت نصیب جاهلان میشود و دانایی نصیب زیرکان. | 18 |
De uvidende arve Daarlighed; men de kloge favne Kundskab.
بدکاران عاقبت در برابر نیکان سر تعظیم فرود خواهند آورد و محتاج آنان خواهند شد. | 19 |
De onde maa bøje sig for de godes Ansigt og de ugudelige for den retfærdiges Porte.
ثروتمندان دوستان بسیار دارند، اما شخص فقیر را حتی همسایههایش تحقیر میکند. | 20 |
Selv for sin Ven er den fattige forhadt; men mange ere de, som elske den rige.
خوار شمردن فقرا گناه است. خوشا به حال کسی که بر آنها ترحم کند. | 21 |
Hvo som foragter sin Næste, synder; men den, som forbarmer sig over de elendige, er lyksalig.
کسانی که نقشههای پلید در سر میپرورانند گمراه خواهند شد، ولی آنانی که نیت خوب دارند مورد محبت و اعتماد قرار خواهند گرفت. | 22 |
Fare ikke de vild, som optænke ondt? men de, som optænke godt, finde Miskundhed og Troskab.
کسی که زحمت میکشد منفعت عایدش میشود، ولی آنکه فقط حرف میزند فقیر خواهد شد. | 23 |
I alt besværligt Arbejde er der Fordel; men hvor det bliver ved Læbers Ord, fører det kun til Mangel.
ثروت نصیب دانایان خواهد شد، اما پاداش احمقان حماقت ایشان است. | 24 |
De vises Rigdom er deres Krone; men Daarers Taabelighed bliver Taabelighed.
شاهد راستگو جان مردم را نجات میدهد، اما شاهد دروغگو به مردم خیانت میکند. | 25 |
Et sanddru Vidne redder Sjæle, men den, som udblæser Løgn, er svigefuld.
کسی که از خداوند میترسد تکیهگاه محکمی دارد و فرزندانش در امان خواهند بود. | 26 |
I Herrens Frygt har en et stærkt Værn, og for hans Børn skal der være en Tilflugt.
خداترسی چشمهٔ حیات است و انسان را از دامهای مرگ دور نگه میدارد. | 27 |
Herrens Frygt er Livets Kilde, saa at man viger fra Dødens Snarer.
عظمت یک پادشاه بستگی به تعداد مردمی دارد که بر آنها فرمان میراند. پادشاه بدون قوم نابود میشود. | 28 |
At have meget Folk er en Konges Ære; men hvor Folket er borte, er det en Fyrstes Fordærvelse.
کسی که صبر و تحمل دارد شخص بسیار عاقلی است، اما از آدم تندخو حماقت سر میزند. | 29 |
Den langmodige har megen Forstand; men den, som er hastig i Sindet, forraader Daarskab.
آرامش فکر به بدن سلامتی میبخشد، اما حسادت مانند خوره جان را میخورد. | 30 |
Et blidt Hjerte er Liv for Legemet; men Hidsighed er Raaddenhed for Benene,
هر که به فقرا ظلم کند به آفرینندهٔ آنها اهانت کرده است و هر که به فقرا ترحم نماید، به خدا احترام گذاشته است. | 31 |
Hvo som fortrykker den ringe, forhaaner hans Skaber; men hvo som forbarmer sig over den fattige, ærer ham.
خداشناسان وقتی بمیرند پناهگاهی دارند، اما گناهکاران بهوسیلۀ گناهان خودشان تباه میشوند. | 32 |
Den ugudelige styrtes for sin Ondskab; men den retfærdige har Fortrøstning i sin Død.
حکمت در دل دانایان ساکن است، اما در میان نادانان جای ندارد. | 33 |
I den forstandiges Hjerte hviler Visdommen; men i Daarers Indre giver den sig til Kende.
درستکاری مایه سرافرازی یک قوم است و گناه مایه رسوایی آن. | 34 |
Retfærdighed ophøjer et Folk; men Synden er Folkenes Skændsel
پادشاه از خدمتگزاران کاردان خشنود میگردد، ولی کسانی که دردسر ایجاد میکنند مورد غضب او واقع میشوند. | 35 |
Kongens Velbehag er til en klog Tjener, men hans Vrede er over den, som gør Skam.