< ایوب 22 >

آنگاه الیفاز تیمانی پاسخ داد: 1
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
آیا از انسان فایده‌ای به خدا می‌رسد؟ حتی از خردمندترین انسانها نیز فایده‌ای به او نمی‌رسد! 2
Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.
اگر تو عادل و درستکار باشی آیا نفع آن به خدای قادرمطلق می‌رسد؟ 3
Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?
اگر تو خداترس باشی آیا او تو را مجازات می‌کند؟ 4
Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?
هرگز! مجازات تو برای شرارت و گناهان بی‌شماری است که در زندگی مرتکب شده‌ای! 5
Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?
از دوستانت که به تو مقروض بودند تمام لباسهایشان را گرو گرفتی و تمام دارایی آنها را تصاحب کردی. 6
Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.
به تشنگان آب نداده‌ای و شکم گرسنگان را سیر نکرده‌ای، 7
Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.
هر چند تو آدم توانگر و ثروتمندی بودی و املاک زیادی داشتی. 8
Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.
بیوه‌زنان را دست خالی از پیش خود راندی و بازوی یتیمان را شکستی. 9
Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.
برای همین است که اکنون دچار دامها و ترسهای غیرمنتظره شده‌ای و ظلمت و امواج وحشت، تو را فرا گرفته‌اند. 10
Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.
11
Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?
خدا بالاتر از آسمانها و بالاتر از بلندترین ستارگان است. 12
Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!
ولی تو می‌گویی: «خدا چگونه می‌تواند از پس ابرهای تیره، اعمال مرا مشاهده و داوری کند؟ 13
Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?
ابرها او را احاطه کرده‌اند و او نمی‌تواند ما را ببیند. او در آن بالا، بر گنبد آسمان حرکت می‌کند.» 14
Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.
آیا می‌خواهی به راهی بروی که گناهکاران در گذشته از آن پیروی کرده‌اند؟ 15
Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,
همچون کسانی که اساس زندگیشان فرو ریخت و نابهنگام مردند؟ 16
de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,
زیرا به خدای قادر مطلق گفتند: «ای خدا از ما دور شو! تو چه کاری می‌توانی برای ما انجام دهی؟» 17
de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,
در حالی که خدا خانه‌هایشان را سرشار از برکت ساخته بود. بنابراین من خود را از راههای شریران دور نگه خواهم داشت. 18
enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -
درستکاران و بی‌گناهان هلاکت شریران را می‌بینند و شاد شده، می‌خندند و می‌گویند: «دشمنان ما از بین رفتند و اموالشان در آتش سوخت.» 19
De rettferdige så det og gledet sig, og de uskyldige spottet dem:
20
Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.
ای ایوب، از مخالفت با خدا دست بردار و با او صلح کن تا لطف او شامل حال تو شود. 21
Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.
دستورهای او را بشنو و آنها را در دل خود جای بده. 22
Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!
اگر به سوی خدای قادرمطلق بازگشت نموده، تمام بدیها را از خانهٔ خود دور کنی، آنگاه زندگی تو همچون گذشته سروسامان خواهد گرفت. 23
Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.
اگر طمع را از خود دور کنی و طلای خود را دور بریزی، 24
Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!
آنگاه خدای قادر مطلق خودش طلا و نقرهٔ خالص برای تو خواهد بود! 25
Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,
به او اعتماد خواهی کرد و از وجود او لذت خواهی برد. 26
for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.
نزد او دعا خواهی نمود و او دعای تو را اجابت خواهد کرد و تو تمام نذرهایت را به جا خواهی آورد. 27
Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,
دست به هر کاری بزنی موفق خواهی شد و بر راههایت همیشه نور خواهد تابید. 28
og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;
وقتی کسی به زیر کشیده می‌شود، تو می‌گویی: «بلندش کن!» و او افتاده را نجات می‌بخشد. 29
når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;
پس اگر فروتن شده، خود را از گناه پاکسازی او تو را خواهد رهانید. 30
han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet.

< ایوب 22 >