< ایوب 19 >

آنگاه ایوب پاسخ داد: 1
Men Job svarede og sagde:
تا به کی می‌خواهید عذابم بدهید و با سخنانتان مرا خرد کنید؟ 2
Hvor længe ville I bedrøve min Sjæl og knuse mig med Ord?
پی‌درپی به من اهانت می‌کنید و از این رفتارتان شرم نمی‌کنید. 3
I have nu ti Gange forhaanet mig, I skammede eder ikke ved at overdøve mig.
اگر من خطا کرده‌ام، خطای من چه صدمه‌ای به شما زده است؟ 4
Og sandelig, om jeg end har faret vild, da bliver jo min Vildfarelse hos mig selv.
شما خود را بهتر از من می‌پندارید و این مصیبت مرا نتیجهٔ گناه من می‌دانید، 5
Dersom I virkelig vilde ophøje eder imod mig og overbevise mig om min Skam,
در حالی که این خداست که مرا به چنین روزی انداخته و در دام خود گرفتار کرده است. 6
saa forstaar dog, at Gud har forvendt min Sag og har ladet sit Garn omringe mig.
فریاد برمی‌آورم و کمک می‌خواهم، اما هیچ‌کس صدایم را نمی‌شنود و کسی به فریادم نمی‌رسد. 7
Se, jeg raaber over Vold, og jeg faar ikke Svar; jeg skriger, og der er ingen Ret.
خدا راهم را سد کرده و روشنایی مرا به تاریکی مبدل نموده است. 8
Han satte Gærde for min Vej, at jeg ikke kan komme over, og han lagde Mørkhed over mine Stier.
او عزت و فخر را از من گرفته 9
Han afførte mig min Ære og borttog mit Hoveds Krone.
و از هر طرف مرا خرد کرده است. او مرا از پا درآورده و درخت امیدم را از ریشه برکنده است. 10
Han nedbrød mig trindt omkring, og jeg for bort; han oprykkede mit Haab som et Træ;
خشم او علیه من شعله‌ور است و او مرا دشمن خود به حساب می‌آورد. 11
og han optændte sin Vrede imod mig og agtede mig over for sig som sine Fjender.
لشکریانش به پیش می‌تازد و بر ضد من سنگر می‌سازند، و گرداگردِ خیمه‌ام اردو می‌زنند. 12
Hans Tropper kom til Hobe og banede sig Vej imod mig, og de lejrede sig trindt omkring mit Telt.
برادرانم را از من دور کرده است، و آشنایانم بر ضد من برخاسته‌اند. 13
Han fjernede mine Brødre fra mig, og de, som kende mig, holde sig aldeles fremmede for mig.
بستگانم از من روگردانیده و همهٔ دوستانم مرا ترک گفته‌اند. 14
Mine nærmeste have forladt mig, og mine Kyndinge have glemt mig.
اهل خانه و حتی خدمتکارانم با من مانند یک غریبه رفتار می‌کنند و من برای آنها بیگانه شده‌ام. 15
De, som bo hos mig i mit Hus, og mine Tjenestepiger agte mig som en fremmed, jeg er bleven en Udlænding for deres Øjne.
خدمتکارم را صدا می‌کنم، حتی به او التماس می‌نمایم، ولی او جوابم را نمی‌دهد. 16
Jeg kaldte ad min Tjener, og han svarede ikke; med egen Mund maatte jeg bede ham bønligt.
نَفَسم برای زنم مشمئزکننده است، و برادرانم طاقت تحمل مرا ندارند. 17
Min Aand er bleven fremmed for min Hustru og min Kærlighed for min Moders Sønner.
بچه‌های کوچک هم مرا خوار می‌شمارند و وقتی مرا می‌بینند مسخره‌ام می‌کنند. 18
Endogsaa Børn foragte mig; staar jeg op, tale de imod mig.
حتی نزدیکترین دوستانم از من منزجرند و آنانی که دوستشان می‌داشتم از من روگردان شده‌اند. 19
Alle de Mænd, som vare i min Fortrolighed, have Vederstyggelighed til mig, og de, som jeg elskede, have vendt sig imod mig.
از من پوست و استخوانی بیش نمانده است، به زحمت از چنگ مرگ گریخته‌ام. 20
Mine Ben hænge ved min Hud og ved mit Kød, og jeg er netop undsluppen med mine Tænders Hud.
آه ای دوستان، به من رحم کنید، زیرا دست خدا بر من سنگین شده است. 21
Forbarmer eder over mig, forbarmer eder over mig, I, mine Venner! thi Guds Haand har rørt mig.
چرا شما هم مثل خدا مرا عذاب می‌دهید؟ آیا از خوردن گوشت بدنم سیر نشده‌اید؟ 22
Hvi forfølge I mig, ligesom Gud, og kunne ikke mættes af mit Kød?
ای کاش می‌توانستم درد دلم را با قلمی آهنین برای همیشه در دل سنگ بنویسم. 23
Gid dog mine Ord maatte blive opskrevne, gid de maatte blive prentede i en Bog,
24
ja, maatte de med en Jernstil og med Bly blive indhuggede i en Klippe til evig Tid!
اما من می‌دانم که رهاننده‌ام زنده است و سرانجام بر زمین خواهد ایستاد؛ 25
Og jeg ved, at min Genløser lever, og at han som den sidste skal staa op over Støvet.
و می‌دانم حتی بعد از اینکه بدن من هم بپوسد، خدا را خواهم دید! 26
Og naar min Hud, saaledes sønderslidt, er borte, og jeg er blottet for mit Kød, skal jeg skue Gud,
من خود با این چشمانم او را خواهم دید! چه امید پرشکوهی! 27
hvem jeg skal skue som den, der er for mig, og hvem mine Øjne skulle se, og ikke en fremmed; mine Nyrer forsmægte i mit Indre.
چطور جرات می‌کنید به آزار من ادامه دهید و بگویید: «مقصر خودش است»؟ 28
Naar I sige: Hvor skulle vi dog forfølge ham! — og Sagens Rod skal være funden i mig —:
از شمشیر مجازات خدا بترسید و بدانید که او شما را داوری خواهد کرد. 29
Da frygter for Sværdet; thi Vreden rammer Misgerninger, som fortjene Sværdet; paa det I skulle vide, at der er Dom til.

< ایوب 19 >