Faarfannaa 145
1 Faarfannaa Daawit. Yaa Waaqa koo Mooticha, ani sin leellisa; bara baraa hamma bara baraattis maqaa kee nan galateeffadha.
Ein lovsong av David. Eg vil upphøgja deg, min Gud, du konge, og eg vil lova namnet ditt æveleg og alltid.
2 Ani guyyuma guyyaan sin galateeffadha; bara baraa hamma bara baraattis maqaa kee nan leellisa.
Kvar dag vil eg lova deg, og eg vil prisa namnet ditt æveleg og alltid.
3 Waaqayyo guddaa dha; galateeffamuunis baayʼee malaaf; guddina isaa qoratanii itti baʼuun hin dandaʼamu.
Stor er Herren og mykje lovsungen, og hans storleik er uransakleg.
4 Dhaloonni tokko dhaloota biraatti hojii kee ni hima; hojiiwwan kee jajjaboos ni labsa.
Ei ætt skal lova dine verk for ei onnor, og dine storverk skal dei forkynna.
5 Isaanis waaʼee miidhagina ulfina qabeessa surraa kee sanaa ni dubbatu; anis waaʼee hojii kee dinqisiisaa sanaa irra deddeebiʼee itti nan yaada.
Di høge og herlege æra og dine underverk vil eg grunda på.
6 Isaan waaʼee hojii kee sodaachisaa sanaa ni odeessu; anis guddina kee nan labsa.
Um dine sterke, skræmelege gjerningar skal dei tala, og dine storverk vil eg fortelja um.
7 Isaan yaadannoo gaarummaa keetii baayʼisanii odeessu; waaʼee qajeelummaa keetiis ililchanii faarfatu.
Minne-ord um din store godleik skal dei lata strøyma ut, og di rettferd skal dei lovsyngja.
8 Waaqayyo arjaa fi gara laafessa; inni aaruuf hin ariifatu; jaalalli isaas baayʼee dha.
Nådig og miskunnsam er Herren, langmodig og stor i miskunn.
9 Waaqayyo, nama hundaaf gaarii dha; inni waan uume hundaaf garaa ni laafa.
Herren er god imot alle, og han miskunnar alle sine verk.
10 Yaa Waaqayyo, hojiin kee hundinuu si galateeffata; qulqulloonni kees si leellisu.
Alle dine verk skal prisa deg, Herre, og dine trugne lova deg.
11 Isaan waaʼee ulfina mootummaa keetii ni odeessu; waaʼee humna keetiis ni dubbatu;
Um herlegdomen i ditt rike skal dei tala, og ditt velde skal dei forkynna,
12 kunis akka namoonni hundi hojii kee humna qabeessa, surraa ulfina qabeessa mootummaa kee sanaas beekaniif.
til å kunngjera dine velduge verk for menneskjeborni, og den strålande herlegdom i ditt rike.
13 Mootummaan kee mootummaa bara baraa ti; bulchiinsi kees dhalootaa gara dhalootaatti darba. Waaqayyo dubbii isaa hundaan amanamaa dha; hojii isaa hundaanis arjaa dha.
Ditt rike er eit rike for alle ævor, og ditt herredøme varer gjenom alle ætter.
14 Waaqayyo warra kufan hunda ol qaba; warra gad qabaman hundas ni kaasa.
Herren er stydjar alle som fell, og han reiser alle som er nedbøygde.
15 Iji nama hundaa si eeggata; atis yeroo barbaachisutti nyaata isaaniif ni kennita.
Alle vender augo sine ventande til deg, og du gjev deim deira føda i si tid.
16 Ati harka kee balʼiftee fedhii warra lubbuu qaban hundaa ni guutta.
Du let upp handi og mettar alt levande med hugnad.
17 Waaqayyo karaa isaa hundaan qajeelaa dha; hojii isaa hundaanis arjaa dha.
Herren er rettferdig på alle sine vegar og miskunnsam i alle sine verk.
18 Waaqayyo warra isa waammatan hundatti, warra dhugaadhaan isa waammatan hundatti dhiʼoo dha.
Herren er nær hjå alle deim som kallar på honom, alle som kallar på honom i sanning.
19 Inni fedhii warra isa sodaatanii ni guuta; kadhannaa isaanis dhagaʼee isaan oolcha.
Han gjer etter deira ynskje som ottast honom, og han høyrer deira rop og frelser deim.
20 Waaqayyo warra isa jaallatan hunda ni eega; jalʼoota hunda garuu ni balleessa.
Herren varar alle deim som elskar honom, men alle ugudlege tyner han.
21 Afaan koo Waaqayyoon galateeffachuudhaan ni dubbata. Uumamni hundinuu maqaa isaa qulqulluu sana bara baraa hamma bara baraatti haa eebbisu.
Min munn skal mæla um Herrens pris, og alt kjøt skal lova hans heilage namn i all æva og alltid.
